– Det er en helt unik opplevelse å se noe som ingen har sett på tusenvis av år, sier bergkunstforsker Jan Magne Gjerde i en pressemelding. Han er ansatt hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Nylig oppdaget Gjerde og kollega Dag-Øyvind Solem et tidligere ukjent område med steinalderkunst i Møre og Romsdal.

Men hvorfor i all verden er ikke bilder malt på en bergvegg med enkle steinalder-jordfarger for tusenvis av år siden, blitt vasket vekk av vær, vind og norske vintre? 

Forklaringen får du litt lenger ned i artikkelen. 

Den eldste kunsten vår

I Norge varte steinalderen fra istidens slutt for drøyt 10.000 år siden og fram til for 3.700 år siden.

I denne perioden lagde steinalderfolk flere tusen helleristninger i stein. Det er godt kjent.

Langt mindre kjent har det vært at steinaldermenneskene i Norge, Sverige og Finland også lagde malerier på bergvegger. 

Forskere oppdager stadig flere slike bilder. Men de ønsker foreløpig ikke å fortelle akkurat hvor mange av dem befinner seg, av frykt for hærverk eller utilsiktet skade om folk kommer og vil se på bildene.

Fra eldre steinalder

– Vi har flere eksempler på slike malerier i Sverige, Norge og Finland som er 6.000 til 7.000 år gamle. Altså fra den siste delen av eldre steinalder.

Gjerde og kolleger jobber nå intenst med å dokumentere de nye maleriene som er blitt oppdaget langs Tingvollfjorden, innenfor Kristiansund i Møre og Romsdal. 

I alt kjenner forskerne til rundt 30 ulike steder med steinalderkunst – bare langs denne fjorden. 

Ligger ved sjø og vann

Gjerde og kollegene blir stadig dyktigere på å finne steinalderkunsten i Norge. De vet hvor de skal lete. 

– Tidligere lette man først og fremst på store bergformasjoner eller klippevegger. 

– Nå har vi forstått at variasjonen i plasseringer og steder er større, og vi må bruke andre kriterier i jakten på bergkunst.

Men som et utgangspunkt vet bergkunstforskerne at steinalderfolkene malte bildene sine nær sjø og vann.  

Det kan være en fjellvegg ute ved havet. Eller nær det som var en strand i steinalderen. I Finland og Nord-Sverige finner man gjerne bergkunsten ved bredden av innsjøer og elver i innlandet.

Nå jobber forskerne også med å finne ut mer om motivene. 

De drar kjensel på elg, reinsdyr og fisk som laks og kveite. Noen figurer kan være mennesker eller båter. Andre er mer mystiske geometriske figurer. 

Gjerde ser likhetstrekk i motivene, også over det som kan være flere tusen år.

Samtidig ser han klare tegn til at motivene utviklet seg over tid.

Digital bildebehandling

De siste årene har bergkunstforskerne opplevd at høyoppløselig fotografering og nye digitale program for bildebehandling, gjør jobben med å se hellemaleriene mye lettere. 

Og klart mer spennende.

Sånn oppdager Jan Magne Gjerde og kollegene hans langt mer eldgammel kunst malt på stein.

– Dagens digitale fotoverktøy og svært høyoppløselige bilder gjør det mulig å oppdage bilder vi ikke kan se med det blotte øye, forteller arkeologen.

Gjerde er overbevist om at det finnes masse bergkunst igjen å oppdage i norsk og nordisk natur. 

– Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet.

Hvordan har bildene overlevd?

Så kommer vi til det store mysteriet: 

Hvordan i all verden har disse maleriene rett på stein, kunnet overleve tusener av år med norsk regn, snø, kulde, is, sol og vind.

Den nesten mystiske forklaringen kalles bergferniss.

Ut av berget kan det nemlig – like etter at bildet ble malt – ha kommet et mineral kalt silikat. Dette mineralet danner noe som nærmest kan sammenlignes med et lag med lakk. Denne «lakken» la seg  utenpå steinaldermalingen.

Den eldgamle malerkunsten ble så å si en del av berget for mange tusen år siden.

Men dette skjedde ikke overalt hvor steinaldermennesker i Norge og Norden malte bildene sine. Mange steder ble bildene ganske sikkert vasket bort like etter at de var blitt malt. Andre steder kan sol eller frostsprengning raskt ha tatt knekken på bildene. 

I dag frykter Gjerde og kollegene hans også noe helt annet. De er redde for at nysgjerrige mennesker skal ødelegge bildene. Det kan folk gjøre både på grunn av uvitenhet og som ren vandalisme.

Forskerne vet at det ofte skal lite til for å ødelegge denne eldgamle kunsten.

Det er derfor forskerne er tilbakeholdne med å fortelle akkurat hvor en del av steinaldermaleriene finnes.

Er det sjamanisme?

Da forskning.no for noen år siden snakket med arkeologen og den tidligere fylkeskonservatoren i Finnmark Reidun Laura Andreassen om bergkunsten, så var hun opptatt av hvordan disse bildene kan plasseres inn i en sjamanistisk tradisjon. 

En tradisjon med spor både til Sibir og mye av den gamle verden ellers.

– I hele Fennoskandia og langt inn i Russland finner vi mønstre fra steinalderen som ligner hverandre. Vi kan dra kjensel på disse mønstrene over et stort geografisk område, sa Andreassen til forskning.no.

– Hvor mye kontakt folk hadde med hverandre i steinalderen, er det vanskelig å si noe sikkert om i dag. Bergkunst er et universelt språk, hvor figurer som ligner hverandre, kan finnes på forskjellige steder og være uttrykk for samme kosmologiske ideer.

Andreassen mener at figurer som kombinerer geometriske mønstre og dyr, kan tolkes som sjamanens transereise. Når sjamanen gjør denne reisen, er kappen sentral, og hjelpeåndene kan være dyr som rein og elg.

– I Norge kjenner vi til sjamanisme både i det samiske og i det norrøne samfunnet. 

– Blant hellemaleriene i Norge mener jeg at spesielt figurene som vi finner på berget i Transfardalen utenfor Alta, kan åpne for tolkninger som dette, sa Andreassen til forskning.no.

Hun mente at noen av maleriene som er funnet litt nord for Alta sentrum, trolig kan dateres så langt som 8.000 år tilbake i tid.

Det gjør dem i så fall til noe av den eldste kunsten vi kjenner i Norge.

Kilde:

«Nytt område med bergkunst funnet i Tingvoll», artikkel på nettsidene til NIKU, 17. desember 2025.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev