– Venezuela er ikke et énmannsdiktatur. Det er flere personer i Maduros krets som kan ta kontroll. Regimet er likevel utvilsomt sterkt svekket, sier Venezuela-ekspert og professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo til NTB.

Venezuelas høyesterett har bestemt at visepresident Delcy Rodríguez blir fungerende president i landet etter Maduros pågripelse.

Benedicte Bull understreker at mye er uavklart etter at amerikanske styrker natt til lørdag angrep Venezuela og tok president Nicolás Maduro og hans kone til fange.

Venezuela er nødt til å reagere på angrepet, men Bull påpeker at de har begrensede muligheter rent militært.

– Venezuelas militære kan ikke stå imot et langvarig angrep fra USA, sier Bull, som påpeker at de er uten moderne militært utstyr.

– Ikke fritt fram for opposisjonen

Professor Nina Græger, direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio) i Oslo, sier også mye er uavklart rundt hva som skjer med regimet i Venezuela.

– Det er klart at mange er glade for at Maduro er vekk, men vi vet jo ikke hva som kommer i stedet. Vi vet ikke om militæret er lojale mot ham eller om det er blitt gjort avtaler med dem eller om det kommer en annen kandidat, sier hun til NTB.

– Det er jo ikke slik at det nå er fritt fram for opposisjonen som vant valget i 2024, sier Græger.

Hvordan står fredsprisen seg?

Den venezuelanske opposisjonslederen Marina Corina Machado fikk Nobels fredspris i desember. Benedicte Bull sier det er for tidlig å si hvordan denne prisen står seg.

– Det kommer jo an på utfallet her. Marina Corina har jo varslet dette, at det skal komme en frigjøringsaksjon og at hun da skal komme tilbake.

– Men jeg tenker at det å bombe et land, uansett hvor legitimt man må mene at en regimeendring er, ikke er helt i tråd med en fredspris, sier Bull.

NTB har forsøkt å få kommentar fra Nobelinstituttet, men har ikke fått svar.

Det var mye hemmelighetshold rundt Machados reise til Norge i desember, og av sikkerhetshensyn ville ingen si noe om hennes retur til Venezuela annet enn at hun hadde forlatt Norge. Det er uklart om hun nå befinner seg tilbake på venezuelansk jord.

Avventende Kina med Taiwan i tankene

Det internasjonale diplomatiet jobber lørdag på høygir på kryss og tvers over kontinentene. EUs utenrikssjef har vært i kontakt med USA. Flere land, deriblant Russland, har fordømt angrepet.

– Kina kan kanskje være litt mer tilbakeholdne, og kanskje de tenker at 'ok, om dere kan bombe Venezuela, så kan vi ta Taiwan', sier Bull.

Blandede internasjonale reaksjoner

Noen timer sener uttaler imidlertid Kina at de sterkt motsetter seg det amerikanske militærangrepet.

– Kina er dypt sjokkert og fordømmer sterkt USAs åpenbare maktbruk mot en suveren stat og deres handlinger mot presidenten, sier Kinas utenriksdepartement i en uttalelse lørdag.

Samtidig er det andre land som uttaler seg støttende, melder NTB. Frankrikes president Emmanuel Macron mener at Venezuela nå har blitt kvitt et diktatur, og setter sin lit til at det kommende maktskiftet vil foregå fredelig, demokratisk og med respekt for det venezuelanske folkets vilje.

– Vi ønsker at president Edmundo González Urrutia, som ble valgt i 2024, raskt kan sikre denne overgangen, sier Macron.

– Storbritannia har lenge støttet en maktovergang i Venezuela. Vi anså Maduro som en illegitim president, og vi feller ingen tårer over slutten på regimet hans, sier Storbritannias statsminister Keir Starmer i en uttalelse.

Brudd på folkeretten

Græger mener angrepet er dypt problematisk med tanke på den internasjonale folkeretten, og at angrepet vil føre til mange internasjonale reaksjoner.

– Selv om det har vært tydelig at Trump har ønsket å gripe inn i Venezuela en stund, så er det likevel en liten overraskelse at han går så hardt inn og kidnapper – om man kan bruke dét uttrykket – president og hans kone, angivelig på venezuelansk jord.

– Det er et angrep på en uavhengig stat, og det er et brudd på folkeretten, både det å gripe inn og det å arrestere folk i deres eget land, sier Græger.

Stormaktene bestemmer

Hun viser den nasjonale sikkerhetsstrategien som ble lagt fram i USA i november, hvor hun sier det nærmest står svart på hvitt at det er USAs rett til å ta seg til rette i sin egen bakgård og holde orden på den vestlige halvkule.

– Noen har snakket om at dette er den gamle Munroe-doktrinen som gjenopplives, og vi vet jo alle at USA var aktive i Latin-Amerika i mange år, sier Græger.

Hun sier den geopolitiske situasjonen er problematisk når stormakter nærmest seg imellom bestemmer hvordan verden skal se ut.

– Det blir jo som Putin har gjort i Ukraina, at han sier at 'dette er egentlig Russland og vi må ta det tilbake'. Det er en veldig dårlig måte å ha internasjonalt samkvem på.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på