Det er ikke klart akkurat hva som skjedde rundt år 2900 f.Kr.

Men det ble kaldere i verden dette året. Kanskje solen ble mørkere. Planter vokste dårligere, og det ble vanskeligere kår for dyr. 

Kanskje lokale bønder på Bornholm ble så desperate på grunn av dårlige avlinger at de begynte å ofre inngraverte solsteiner rundt dette året, som du kan lese om på forskning.no.

Dette er en av flere kjente, plutselige nedkjølinger i verdens klimahistorie. De har satt spor etter seg for eksempel i treringer som viser dårlige vekstår. 

Vulkanutbrudd kan være årsaken: Digre utbrudd spyr aske og støv opp i atmosfæren. Støvet kan gjøre at mer sollys forsvinner ut i rommet. For eksempel sank verdens temperatur med én grad etter kjempeutbruddet til Pinatubo-vulkanen i 1991, ifølge NASA.

En nylig publisert, norsk studie prøver å se om slike korte nedkjølinger førte til at det ble færre folk i forskjellige deler av Steinalder-Norge. 

Små istider

Store vulkanutbrudd kan spre aske og støv over hele verden som legger seg for eksempel på Grønlandsisen. Dermed kan støvet finnes igjen i isprøver mange, mange tusen år senere. Det er ikke alltid klart hvor vulkanutbruddet skjedde eller om det er kjent fra andre kilder. 

Nedkjølingen etter slike utbrudd kalles små istider. Altså perioder som er kaldere enn vanlig. 

De kan ha hatt store konsekvenser for folk. 

Et år som ikke var i steinalderen, men som forskere ser store konsekvenser av, er hendelsene rundt år 536 e.Kr. Temperaturer raste, og folk døde i hopetall i vår del av verden. 

Store deler av både Norges og Sveriges befolkning kan ha blitt borte, som du kan lese mer om på forskning.no. 

– Det virker som om det hadde svært stor påvirkning, sier Svein Nielsen til forskning.no. 

Han er førstekonservator og forsker ved Stavanger maritime museum. Og han er den som står bak den nye studien av hvordan steinalderfolk i Norge kan ha blitt påvirket av plutselige fall i temperaturen.

Hendelsen i år 536 var så dramatisk at den sannsynligvis gikk inn i kulturhistorien som Fimbulvinteren - flere år uten sommer. Dette knyttes kanskje til flere store vulkanutbrudd, som du kan lese om på forskning.no. 

Flere studier har funnet en hel rekke av slike raske nedkjølinger i løpet av de siste 10.000 årene. 

Nielsen har sett etter lignende episoder som i år 536. Han har tatt for seg Norge sør for Saltfjellet i Nordland under steinalderen, i en periode som varer fra 6200 f.Kr til 2200 f.Kr.

Det store spørsmålet er: Om det var så ille rundt år 536, har det også skjedd før? 

Nielsen har prøvd å se om andre perioder med relativt kortvarig kaldt klima har hatt katastrofale eller andre effekter på folk som levde i Norge i steinalderen. 

Men hvordan ser man om det blir færre folk? 

150 år med arkeologi 

I løpet av mange år med steinalderarkeologi i Norge er det samlet inn masse kunnskap om steder der folk levde og lagde mat. Denne studien har satt sammen slike resultater.

I slike undersøkelser blir funnstedene datert ved hjelp radiokarbon. Da kan forskerne se når de var i bruk. Ved å samle flere forskjellige typer data, har Nielsen prøvd å gjenskape befolkningshistorien i Norge i steinalderen gjennom en periode på flere tusen år. 

– Det er nok til at man kan lage statistiske analyser av det, sier Nielsen til forskning.no. 

– Det er et ganske nytt felt, og man kan lage trendlinjer for mange tusen år for å teste ut ulike hypoteser. 

Dette er også basert på antagelser om hvordan jeger- og sankerbefolkningen ser ut i et steinaldersamfunn. Resultatene er presentert i en artikkel i denne boka, en samling med forskningsartikler om klimapåvirkning på fortidens folk og kultur. 

Han ser at befolkningen var lav gjennom denne perioden, men den holdt seg stabil. 

Skjedde det noe med folk når det kom sånne plutselige kalde perioder? 

Nei. Ikke ifølge undersøkelsene til Nielsen. 

Ble de faktisk ikke påvirket?

Enten er det noe i målingene eller andre data som ikke fanger opp endringer i befolkningen, eller så ble ikke folk så veldig påvirket av disse kjølige periodene, forteller Nielsen. 

Han sier det er ventet at befolkninger av jegere og sankere varierer en del, kanskje på grunn av kriser eller andre ting. 

Det er en grunnleggende hypotese at befolkning henger tett sammen med hva som er tilgjengelig i omgivelsene, forteller han. 

Mindre kjøtt og fisk blir færre folk. 

Men de store bevegelsene skjer ikke i denne delen av Steinalder-Norge, ifølge studien til Nielsen. 

Kanskje folk hadde nok å spise, på tross av raske klimaendringer

– Det kan bety at ressursgrunnlaget bare har vært det samme.

– De har kanskje spist mye fisk og at de ressursene blir ikke påvirket idet hele tatt. 

Uansett hva som har skjedd på overflaten, så kan det ha vært like mye laks og torsk, spekulerer Nielsen. 

Da er også spørsmålet om jordbrukssamfunn er mer sårbare for slike hendelser. 

– For eksempel solsteinene i Danmark. Dette har vært folk som har levd i stor grad av jordbruk. 

– De har vært bofaste på gårder og mye mer ømfintlige for endring i handelsnettverk og selvfølgelig i sine egne åkre. 

Men han hadde forventet å se at disse kuldeperiodene hadde utslag på jeger- og sankerbefolkningen, sier han. 

– Du får ikke alltid fanget svingningene

Men kan man se at det ble færre folk eller andre effekter av for eksempel dramatiske vulkanutbrudd som har raske og store klimakonsekvenser? 

Steinar Solheim, som er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, er usikker. 

Han har selv jobbet med denne metoden, som altså går ut på å anslå omtrentlig størrelse på befolkningen i steinalderen i Norge og hvordan den endrer seg ut fra dateringer av masse forskjellige boplasser. 

– Det som er en utfordring, er at du ikke klarer alltid å fange disse kortvarige svingningene. 

– Du kan vise en utvikling over tid, og du kan vise et slags gjennomsnitt av befolkningsvekst og befolkningsnedgang.

Solheim argumenterer for at man kan se endringer over hundreårsperioder, men at oppløsningen kanskje ikke er god nok til å se endringer over tiår.

– Det er en begrensning i metodikken, sier han. 

Dette utelukker ikke at man kan finne igjen effekter av brå klimahendelser på befolkningen, sier Solheim. Det henger sammen med hvor alvorlige effektene er og hvor lokale de er, mener han. 

Samtidig kan også folk ha klart seg godt gjennom dårlige klimatider. Solheim nevner at etnografiske undersøkelser, altså undersøkelser av urfolks levesett, viser at folk som lever langs kysten, har forskjellige bein å gnage på. 

– Grupper som lever i kystområder, har tilgang til både marine- og landressurser.

– I teorien kan de være motstandsdyktige.

Solheim trekker fram at han synes studien står seg godt og tar opp en interessant diskusjon. Solheim mener den viser stort sett det samme som andre, lignende studier.

Nemlig at den norske befolkningen i steinalderen holdt seg ganske stabil, men at den begynte å øke i den yngre steinalderen, rundt år 2200 f.Kr. 

Dette henger sammen med innføringen av jordbruk, sier Solheim, som har jobbet med nettopp denne problemstillingen. 

Nielsen har tidligere argumentert for at jordbruk ble innført en gang tidligere, som blant annet er beskrevet i denne studien fra 2021. 

LES OGSÅ

Forskere mener vestlendinger spiste hai i steinalderen

Indre Oslofjord har noen av de mest spennende sporene etter steinaldermennesker i Europa

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev