Lærerne fikk ett enkelt spørsmål helt i starten av undersøkelsen:

Hva synes du er de største forskjellene mellom elevene du underviser i dag og dem du underviste for over 20 år siden?

De skulle ta seg god tid. Tenke tilbake på seg selv som lærere rundt årtusenskiftet og se for seg elevene de underviste den gangen.

Og så skulle de se for seg elevene de underviser nå.

Dårligere konsentrasjon, oppførsel og evner

Forskjellene er store, ifølge lærerne.

Dagens elever har markant dårligere akademiske evner, mindre motivasjon, mindre utholdenhet og dårligere konsentrasjon sammenlignet med tidligere generasjoner.

I tillegg har de dårligere oppførsel, og flere sliter med mental helse, har lærerne svart.

Bekymret for elevenes oppførsel

Lærerne som ble spurt, underviser i grunnskolen og på videregående skole. De representerer hele Norge, by som land – alle med minst 20 års erfaring.

Lærere på ungdomsskoler og videregående var mest bekymret for den faglige kompetansen.

Her mangler elevene grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og problemløsning, ifølge lærerne.

I tillegg strever mange med logisk tenkning, og lærerne beskriver elevene som mer passive og mindre utholdende.

På tvers av alle trinn svarte lærerne at elevenes konsentrasjonsspenn er kortere og at de har problemer med å opprettholde dyp konsentrasjon over tid.

– Å planlegge undervisning er vanskeligere enn tidligere. Mange elever melder seg ut når læring ikke oppfattes som gøy og underholdende, sier forsker Johannes Hatfield til forskning.no. 

Han er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Innlandet og har ledet den nye studien.

På barne- og ungdomsskolenivå var lærerne mest bekymret for elevenes oppførsel. De fortalte om mer aggressiv atferd, manglende evne til å regulere følelser og problemer med å respektere autoriteter.

Definere en hel generasjon

– Det er litt skummelt å snakke om generasjon Z og Alpha, sier Hatfield.

For hvordan kan man egentlig definere og generalisere om en hel generasjon?

– Det er jo ikke menneskene som forandrer seg i seg selv, men det ytre miljøet som former dem. Altså helt spesifikke ting som gjør at de har den adferden de har, sier Hatfield.

Så hva har egentlig skjedd med skolen, familien, samfunnet og livene til norske skoleelever de siste 20 årene?

Han oppsummerer årsakene i tre punkter:

• Økt skjermbruk
• Mer ettergivende foreldre
• Endret skolepolitikk

Økt skjermbruk: Svekker selvkontroll

Det er spesielt smarttelefoner, nettbrett og sosiale medier lærerne mener har skylden for at elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon svikter.

Lærerne beskriver elever som er «avhengige av kontinuerlig stimuli» og forventer «øyeblikkelig tilfredsstillelse og belønninger».

Når de ikke får umiddelbar respons, slik de er vant til fra spillverdenen eller sosiale medier, kobler de ut. Dette svekker selvkontroll og utholdenhet, ifølge Hatfield.

Elevene sliter også med logisk tenkning og vil ha raske løsninger, fremfor å tenke selv.

De forventer toppkarakterer med minimal innsats, og karakterene er blitt viktigere enn selve arbeidet som skal til for å få dem, ifølge lærerne.

– Disse trendene bidrar til å undergrave barn og unges grunnleggende behov for kompetanse. Dette harmonerer med lærernes opplevelse av at det er færre indre motiverte elever i dagens skole, sier Hatfield.

Ettergivende foreldre: Grenseløse barn

Når det gjelder endringene i oppførsel, knytter lærerne dem til barneoppdragelse, særlig elever på barneskolen.

– Mange er mer opptatt av å være barnas venner enn trygge autoriteter. Dette gjør at elever sliter med å akseptere regler og grenser på skolen, sier Hatfield.

Han sikter til den såkalte intensive og ettergivende foreldrestilen.

– Barna er blitt mer grenseløse, sier han.

Endret skolepolitikk: Undergraver lærernes autonomi

Skolepolitikken har også endret seg de siste 20 årene.

Hatfield kobler det til mer resultatmåling, digitalisering og overtilpassing til den enkelte elev.

– Verdier som autonomi, selvbestemmelse og rett til deltakelse for barn og unge er blitt stadig mer fremtredende, sier Hatfield.

Dette kommer som følge av FNs barnekonvensjon og opplæringslovens kapittel 9A om retten til et trygt skolemiljø, nulltoleranse mot krenkelse og retten til å bli hørt, ifølge han.

Hatfield understreker at dette er grunnleggende og livsnødvendige verdier, men at de har gått på bekostning av lærernes posisjon.

Lærerne rapporterer om økt byråkratisk byrde og tap av profesjonell autonomi, altså mindre selvstyrerett. De svarer også at fokuset på elevers individuelle rettigheter har undergravd lærernes autoritet.

Var alt bedre før?

– Hvis du hadde snakket med lærere for 20 år siden, tror du ikke de ville sagt det samme om elevene sine 20 år tilbake?

– Jeg tror ikke det, svarer Hatfield.

Han mener det har skjedd mye større endringer de siste 20 årene enn mellom 1980 og 2000.

Han sikter til den digitale revolusjonen og internett.

– Det er jo så store endringer! Vi lever i en brytningstid med større forandring enn vi har sett på flere tiår, kanskje noen gang, sier han.

Støttes av tidligere forskning

Norske elever er blitt dårligere, i hvert fall i enkelte fag, viser undersøkelser.

Under siste PISA-undersøkelse i 2022 presterte norske elever dårligere i matematikk, lesing og naturfag enn de gjorde i 2015. De siste nasjonale prøvene fra 2025 viser at femteklassinger leser dårligere enn noen gang tidligere.

Oddveig Storstad er sosiolog og professor på Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun jobber med ICCS-undersøkelsen, som også måler skoleprestasjoner.

Den siste ICCS-studien viste en betydelig nedgang i demokratikunnskap.

Viktig å vite hvor skoen trykker

Storstad mener det er viktig å samle erfaringer fra lærere, slik som Hatfield har gjort.

– Det er de som vet hvor skoen trykker, sier hun til forskning.no.

For Storstad er de nye funnene gjenkjennelige.

– Dette er det samme vi hører når vi snakker med lærere i dag, sier hun og henviser til sin egen forskning.

Kunnskapen blir borte

Flere lærere fortalte at de observerte mindre indre motivasjon blant elevene, at de var mindre nysgjerrige og mer opptatt av karakterer enn arbeidsinnsats.

Dette bekymrer Storstad. Hun frykter for kunnskapens plass i samfunnet.

– Når karakterer blir viktigere enn å lære, blir kunnskapens egenverdi borte, sier hun.

– Men er det så viktig å kunne mye nå som all informasjon vi noen gang kommer til å trenge, ligger i bukselomma vår?

– Vi må huske hvor viktig læring og kunnskap er for å gi livene våre mening, svarer Storstad.

– Hvis vi tar bort streben etter læring og ny kunnskap, tar vi bort vanvittig mye mening i livet. Hva skal vi bruke livene våre på da? Det blir ikke noe som driver oss lenger.

Bekymret for evnen til å undre seg

Forsker Johannes Hatfield er også bekymret for norske elevers lyst på kunnskap. At vitebegjæret blir borte og at elevene skal slutte å undre seg.

– De har mindre tid til å se for seg ting som ikke er umiddelbart tilgjengelig, sier Hatfield.

Dette kan gå ut over forestillingsevnen, og det bekymrer han.

– Denne evnen kan de gå glipp av gjennom digitaliseringen av skolen. Dette er det veldig mange lærere som fremhever i studien, sier han.

– Elevmedvirkning er ikke demokrati

Oddveig Storstad mener skolepolitikken må snu.

Hun frykter skolen nå bidrar til å forsterke individualiseringen av samfunnet og mener den heller bør være en motvekt.

– Mange tror at alle former for elevmedvirkning er demokratiopplæring. Men demokrati handler ikke om å få det som du vil til enhver tid, men tvert imot å se at andre har større behov enn deg selv, sier hun.

Storstad mener elevene må evne å se at de er én av mange og at de har verdi fordi de betyr noe for fellesskapet.

– Jeg mener ikke at vi skal tilbake til gammeldagse lærere som står og smeller med linjalen. Jeg snakker om at lærere er de som er best egnet til å ta ansvar for fellesskapet og for den enkelte elev ved å kombinere krav med omsorg.

– Lærerne må få lov til å være den voksne, sier hun.

Alt var ikke negativt

Men lærerne peker også på positive egenskaper og ferdigheter hos dagens elever.

De har generelt bedre muntlige engelskferdigheter enn elever hadde tidligere. Og de er flinkere til å holde muntlige presentasjoner.

Mange lærere roser elevene for høy digital kompetanse: De er svært dyktige til å orientere seg digitalt og håndtere komplekse teknologiske verktøy.

De kan for eksempel gjøre research og få tilgang til informasjon mye raskere enn tidligere generasjoner.

Enkelte av lærerne bemerket også at elever i dag er mer sosialt bevisste og empatiske.

De er også bedre til å snakke om følelsene sine og å diskutere personlige ting med voksne. Og flere lærere mente at elevene er blitt bedre til å samarbeide.

Kan frustrasjonen handle om andre ting?

– Det er altså ikke ensidig negativt, sier Ole Jacob Madsen, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, etter å ha kikket på studien til Hatfield.

Madsen mener det er verdifullt å intervjue lærere, og han er enig i deres vurderinger av skjermbruk og skolepolitikk.

Men han tror også at lærernes syn på enkelte ting kan være preget av noen kulturelle forestillinger. Han synes noen av utsagnene likner på oppfatninger vi kan kjenne igjen i det offentlige ordskiftet.

Blant annet det som handler om foreldre.

For eksempel at foreldre er mer venner med barna og at de har sluttet å bestemme over barna sine.

– Frustrasjonen blant lærerne kan handle om helt andre ting, som for eksempel arbeidsbetingelser, sier Madsen.

Se på lærernes ressurser

Madsen peker på mer mål- og resultatstyring og at det har blitt flere elever i klassen.

– Dette vil sikkert øke frustrasjonen hos lærerne. Derfor kan det være lett å si at ting er blitt verre når man jobber i skolen, sier Madsen.

Han mener vi bør se på ressurssituasjonen i skolene og styrke lærernes posisjon og arbeidsdag.

– Jeg ville heller begynt i den enden, fremfor at det er dagens foreldregenerasjon det er noe galt med.

– Det er lett å skylde på foreldrene. Det har man gjort i årevis, sier han.

Fysiske bøker og håndskrift

Johannes Hatfield er optimist. Han mener studien hans maner til handling.

– Vi kan gå tilbake til å lese fysiske bøker, skrive notater for hånd og løse oppgaver uten umiddelbar KI-hjelp, sier han.

Altså sånt som krever kognitiv utholdenhet og tålmodighet.

– Anstrengelse og det å føle at man jobber for noe, er noe av det mest motiverende barn og unge kan erfare. De bugner av glede når de kjenner at de har brukt seg selv, sier Hatfield.

– TikTok er motsatsen til akkurat dette.

I tillegg må skolen gjenopprette autoritet og gi lærerne tilbake lederrollen i klasserommet, mener han.

– Dette er nødvendig for å gjenreise elevenes evne til dyp læring, mestring og utholdenhet.

Referanse:

Johannes Lunde Hatfield: From chalkboard to smartboard: an exploratory study of experienced teachers’ perspectives on student generations X, Y, Z and Alpha. Education and Information Technologies. 2025

LES OGSÅ

Foreldre til barn med skolevegring blir selv syke

Elevene trente på kritisk tenkning. Etter tre måneder var alt glemt

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på