I en ny studie fra Folkehelseinstituttet finner forskerne ut at det å trene på optimisme og takknemlighet, har en positiv virkning på den fysiske helsen.
Voksne fikk litt mindre betennelse i kroppen når de deltok i positive psykologiske aktiviteter. Aktivitetene skulle styrke dem og gi dem flere gode følelser.
Maja Eilertsen er førsteforfatter av den nye studien. Hun har selv jobbet som fastlege og sett folk i mange situasjoner, og hvordan livskvaliteten har påvirket dem.
Hun synes forskningen på livskvalitet og helse, er spennende.
– Kan man gjøre tiltak for bedre livskvalitet, som også har effekt på fysisk helse?
Dette har blitt et viktig spørsmål i Eilertsens forskning.
Hun sier at mange tiår med forskning viser at kronisk stress skaper betennelse i kroppen.
– Det å delta i aktiviteter som skal fremme livskvalitet, ser derimot ut til å virke som en motgift og får ned betennelsen, forklarer hun.
I studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Applied Positive Psychology, har forskerne hentet data fra 25 andre studier. Til sammen utgjør dette mer enn 1.600 personer fra ulike deler av verden.
Risiko for kroniske sykdommer
Hun forklarer hvordan det mentale og det fysiske henger sammen:
– Når vi er stresset, skilles det ut et hormon som heter kortisol. Det påvirker immunsystemet negativt, og skaper betennelser.
– Denne lavgradige betennelsen gir grunnlag for de fleste kroniske sykdommer, sier Eilertsen.
Slike betennelser er betennelser uten symptomer.
I desembermørket er det spesielt viktig å ta noen grep for å ikke falle inn i vinterdepresjonen, sier hun.
– Vi trenger dagslys for å fungere best mulig. Det er tungt for kropp og sjel å komme seg gjennom mørketida. Da er livskvalitetsfremmende aktiviteter spesielt viktig.
Aktiviteter for å fremme livskvalitet vil redusere stresset fra det som tærer og samtidig gi mer av det som nærer, sier Eilertsen. Men hva kan vi helt konkret gjøre?
Annonse
Musikk og natur
Eilertsen trekker frem fem råd fra et annet forskningsprosjekt, som handler om hverdagsglede:
Forskerens tips til hverdagsglede
1. Vær til stede i nuet
2. Vær fysisk aktiv
3. Fortsett å lære. Utvikle deg, mestre og finn engasjementet ditt
4. Knytt bånd. Sørg for å pleie sosiale relasjoner, både til nære og mer fjerne
5. Gi, bidra, hjelp og støtt. Å rette energien utover, og bidra til at andre får det bedre, gjør også at vi får det bedre selv.
– Dette har dype evolusjonære røtter. Hvis vi ikke kjenner på å høre til, for eksempel, aktiviseres stressresponssystemet, sier Eilertsen.
I studiene Eilertsen og kollegene hentet data fra, var det flere konkrete tiltak som kom fram. Det kunne være takknemlighetsøvelser eller å lytte til musikk. Og naturen er god medisin.
– Dette er ikke ny kunnskap. Men det burde kanskje vært brukt på legekontoret?
Naturens variasjoner er der til alle årstider. Professor Helga Synnevog Løvoll anbefaler oss å legge merke til dem.(Foto: Anders Moen Kaste)
Naturen gjør godt også når vi ikke er aktive
Det er flere grunner til at naturopplevelser gjør godt for oss, sier Helga Synnevåg Løvoll. Hun er professor ved Institutt for idrett og friluftsliv på Høgskulen i Volda.
– En del forskning viser at å være i naturen, i kontakt med det grønne, påvirker oss på mange måter uten at vi gjør noe aktivt med det.
Til og med inne kan organiske materialer som treverk påvirke oss positivt, sier hun. Så lite som et vindu mot det grønne skal kunne ha effekt, noe forskning.no også har omtalt tidligere.
– Det er i det siste lille glimtet av menneskets historie vi har beveget oss mer mot et inneliv kontra å leve i naturen. Spørsmålet er om vi har klart å tilpasse oss nye omgivelser, eller om vi har mer av dette urmennesket i oss enn vi er bevisst på, sier Løvoll.
Naturen gjør at vi opplever økt tilhørighet, sier professor Helga Synnevåg Løvoll.(Foto: Marius Bech Dahle)
Kan trene forventningene våre
– Dårlig vær i seg selv kan gjøre at dørterskelen er høyere enn vanlig, sier Løvoll.
Annonse
Tåke, gjørme og regn kan gjøre at vi glemmer at vi egentlig liker å være ute i naturen, sier Løvoll.
– Man tenker at det å kle seg for å gå ut kan være en bøyg. Men hvilket tankesett møter man det med? Det er noe man kan trene, sier Løvoll.
Tilbake til å trene på optimismen, altså.
– Naturen gir økt tilhørighet
– Det handler om det enkle. Man må lære seg å verdsette oppmerksomheten til natur, legge merke til fuglelivet og fargene. Og selv om det er grått, er det alltid mye variasjon og farge, både i himmel og på bakken, sier Løvoll.
Naturen kan hjelpe oss med å sette ting i livet i perspektiv, sier hun.
– Det handler om å se at man er helt nødvendig knyttet til natur i sin eksistens og hva det vil si å være et menneske. En aktiv relasjon til naturen gjør at man føler seg mer levende og hjemme.
– Man opplever økt tilhørighet, sier Løvoll.
Og når det gjelder vintermørket mener Løvoll at vi skal omfavne det – bruke det til noe godt.
– Den mørke stemningen inviterer til noen litt mer innoverskuende perspektiver. De handler om å synkronisere seg litt med årstidene, sier Løvoll.
– Selv om det er grått, er det alltid mye variasjon og farge, både i himmel og på bakken, sier Løvoll.(Foto: Anders Moen Kaste)
Natur har blitt medisin i Japan
Men vi trenger gjerne et spark for å komme i gang. Kan legekontoret være en start på å få flere til å bruke naturen som medisin, slik Eilertsen er inne på?
Annonse
I Sørøst-Asia har det lenge blitt forsket på forholdet mellom naturkontakt, naturtilhørighet og fysisk helse, sier Løvoll.
– Kunnskapen fra denne forskningen er nå integrert i vanlig medisinsk behandling i Japan, sier Løvoll.
Samtidig er hun klar på at legens ord ofte ikke er nok.
– Jeg tror naturguider og friluftsveilerere også bør tas med i en slik satsing, sier Løvoll.
Hun poengterer at mange som allerede bruker naturen, kanskje ikke opplever den så veldig. Mange løper gjennom skogen med musikk på øret.
Hun er selv utdannet norsk naturguide selv, og hun har tatt en videreutdanning innen Shinrin Yoku. Populært blir det kalt «skogsbading», som i å bade i skogens atmosfære. Man lærer for eksempel å skjerpe sansene ute i naturen.
Løvoll viser til en ny oversiktsstudie på Shinrin Yoku fra Kina. Den har lignende funn som studien fra FHI. Deltakerne fikk en nedgang i kortisolnivåene sine når de tilbrakte tid i naturen på denne måten.
– Ut over det, ta initiativ til å invitere en venn. Det gjelder både barn og voksne. Da blir det også en sosial dimensjon over naturopplevelsene.
