Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Spesielt én i familien avgjør om du mister håret – og det er ikke faren din
Du er en blanding mellom din far og din mor. Men noen egenskaper kan faktisk stamme mest fra den ene siden.
Det finnes egenskaper hvor den ene forelderens gener har mer å si enn den andres.
(Illustrasjonsfoto: NTB / Shutterstock)
«Å, hun har sin fars øyne! Og nesen er prikk lik mamma sin!».
Vi elsker å lete etter familiære likheter mellom barn og foreldre. Men kan vi virkelig arve trekk eller egenskaper direkte fra en av foreldrene?
– Jeg er skyldig i å lete etter trekk på samme måte. Men i
realiteten arver vi alle våre egenskaper fra både mor og far, sier forsker og genetiker Stefan Johansson.
Derfor er nesen
et resultat av begges gener og en blanding – selv om den skulle ligne mer på
fars nese, forklarer han.
Genlotteriet bestemmer
De fleste egenskapene våre bestemmes ikke av én genvariant
alene, men av en lang rekke genvarianter. Høyde påvirkes for eksempel av
tusenvis av gener.
Hvilke egenskaper vi gir videre blir som et lotteri.
To
høye foreldre får mest sannsynlig høye barn fordi de nok har flest gener som
gir mulighet for høyde, forklarer forskeren.
Podcast: Snytt ut av nesen
UiB Popviten er en populærvitenskapelig podcast fra Universitetet i Bergen.
I denne episoden er tema hvor mye genene bestemmer. For hvor arvelig er egentlig musikalitet, fedme, ADHD eller håravfall? Og kan til og med traumer arves? Professor i genetikk Stefan Johansson loser oss gjennom det menneskelige genomet.
Lenke til hele episoden finner du nederst i artikkelen.
– Men selv om det er mindre sannsynlig, kan to høye
foreldre også få et lavt barn, sier Johansson.
Men selv om egenskapene våre stort sett er et resultat av
begge foreldrenes genmateriale, finnes det egenskaper hvor den ene forelderens
gener har mer å si enn den andres.
Håravfall og kjønnskromosomer
Idealet for mange menn er tett og tykt hår gjennom livet.
Derfor ser mange bakover i slekten for å forsøke å forutsi hvordan det vil gå
med eget hårfeste.
Da viser forskningen at det kan lønne seg å se mest til den
ene siden. Og forklaringen på det er litt komplisert.
Genene våre er ordnet inn i kromosomer, som er lange tråder
av DNA og proteiner. Halvparten av kromosomene kommer fra mor og halvparten fra
far. Men én type kromosomer, nemlig kjønnskromosomene, skiller seg litt ut.
– Menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom, mens kvinner har
to X-er. Derfor må menn arve X-kromosomet sitt fra mor og Y-kromosomet fra far,
forklarer Johansson.
Hvis enkelte genvarianter er særlig knyttet til X-kromosomet, vil det kunne bety at man i større grad arver egenskapen fra mor enn fra far.
Mistet morfar håret?
Studier har vist at det faktisk er en opphopning av gener
for håravfall på X-kromosomet, forklarer forskeren. Men fordi kvinner sjelden mister håret, må menn se helt bak til morfar for å undersøke hva slags gener de selv eventuelt
bærer på.
– Morfars håravfall er derfor en god pekepinn på hvor lenge du får
beholde ditt eget hår, sier Johansson.
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Men du kan ikke slappe helt av hvis du har en skallet far
likevel.
– Selv om mor sine gener er viktigst her, spiller nok også fars
gener inn, sier han.
Hør UiB Popviten om genetikk her eller i avspilleren under. Der får du også lære om
hvor arvelig ADHD, fedme og traumer kan være.
