Forskere: Europa kunne ha stanset Israels krigføring på Gazastripen
Forskere tror europeiske økonomiske tiltak mot Israel ville hatt stor effekt og peker på historiske årsaker til Vestens nøling med å stanse krigen i Gaza.
– Israel ville øyeblikkelig ha lyttet til EU-landene dersom de hadde gått til en økonomisk boikott. EU er Israels største handelspartner, og det ville ha vært helt ødeleggende for den israelske økonomien. Men dette klarer ikke EU å bli enige om, fastslår forsker og historiker Hilde Henriksen Waage.
Nathalie Tocci, direktør for den italienske tenketanken Istituto Affari Internazionali, slutter seg til.
– Jeg tror det eneste som virkelig kan få Israel til å endre kurs, er konkrete handlinger – ikke bare mild eller sterk kritikk, sier hun i en skriftlig kommentar til NTB.
Hun mener at man for lengst har passert punktet der ord alene har noen virkning.
– Det som derimot kan utgjøre en forskjell, er å endre Israels insentiver – å sørge for at det faktisk koster noe å fortsette slik de gjør, gjennom sanksjoner og våpenembargo, understreker Tocci, som blant annet har europeisk utenrikspolitikk, Midtøsten og transatlantiske relasjoner som sine forskningsfelt.
Åpenbar effekt
USA står for mesteparten av den militære støtten, men Tocci mener det ville hatt effekt dersom «bare» Europa hadde iverksatt tiltak.
– Svaret er ja. Økonomisk sett er EU Israels viktigste handelspartner, og militært er Tyskland Israels nest største våpenleverandør, mens Italia er nummer tre. Tysklands nylige beslutning om å stoppe våpeneksporten sin skaper allerede problemer for Israels planer om å ta kontroll over Gaza, sier hun.
Hun legger spørrende til:
– Hvor mange liv kunne vært spart dersom slike tiltak hadde blitt satt inn samlet, for mange måneder siden?
Frykten for Trump
Waage mener jokeren i dette spillet heter Donald Trump.
– De europeiske lederne er så redde for forholdet til USA at de ikke tør utfordre president Trump. De drar derimot på den ene smiskekampanjen etter den andre til Det hvite hus.
De historiske relasjonene
Professor Jacob Høigilt ved Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo peker på den historiske relasjonen mellom europeiske land og Israel som han mener gjør det vanskelig å bli enige om et kraftfullt svar mot Israels krigføring på Gaza.
– Arven fra imperialismen, der man så det som naturlig at vestlige land skulle kunne ta seg til rette i andre land, ligger i bunn. Sionistene som befolket Palestina, var en del av oss, nordeuropeere, sier Høigilt.
Waage påpeker også at bakteppet er historisk.
– Helt siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har USA og Europa vært Israels varmeste støttespiller. De har stått ved Israels side i tykt og tynt. Først de siste 20–30 årene har noe av støtten til Israel raknet gradvis i flere europeiske land. Og opinionen i mange vesteuropeiske land har nå snudd 180 grader. Likevel støtter regjeringene Israel.
En skrikende forskjell
Waage påpeker at forskjellen er stor fra Ukraina-krigen, der man ser en kø av europeiske statsledere på tog til Ukraina for å gi sin støtte til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
– Vi ser ingen kø av europeiske statsledere som dukker opp i Ramallah eller Jerusalem, selv om grusomhetene på Gazastripen og de menneskelige lidelsene der er langt større. Her nøyer man seg med å fordømme og kanskje love å støtte en palestinsk stat, når denne er lagt fullstendig i grus.
Waage mener israelske ledere kan lene seg tilbake i Jerusalem og le godt.
– De europeiske landene undergraver sin egen posisjon. De taler med en tunge når det gjelder sine egne interesser i nærområdet, Nato og Ukraina, mens de taler med en helt annen tunge når det gjelder lidelsene på Gaza, fastslår hun, men legger til at politikerne her er folkevalgte og er avhengig av å lytte til befolkningen.
– De prøver å tilfredsstille en stadig mer kritisk opinion med fordømmende uttalelser, men ingen reelle handlinger som ville ha hjulpet. Kritikken er kun for innvortes bruk, mener Waage.
Tok lang tid
Høigilt peker på at det tok lang tid før europeiske land i det hele tatt klarte å se ting mer fra palestinsk og arabisk ståsted.
– Det ble et oss og de araberne. Det er vanskelig å komme bort fra tankegangen om at noen er mer verdt enn andre. Den holdningen ligger der som en del av vår historie, understreker han.
På toppen utgjør holocaust et europeisk problem.
– Jødeforfølgelse er et europeisk fenomen. Etter andre verdenskrig oppsto en berettiget skyldfølelse som altså førte til at man støttet opprettelsen av staten Israel og valgte å overse at det gikk på bekostning av andre som bodde i området. Det var en grov urettferdighet overfor det palestinske folk – men de var altså lette å ofre – fordi de ikke sto oss nær, mener Høigilt.
Et skammens kapittel
– Når det er sagt, er det mange europeiske politikere som er genuint forferdet over det Israel har utviklet seg til.
Og så har man USA som alltid har støttet Israel. Så lenge USA ikke er villig til å gjøre noe for å stanse Israels militære aksjoner på Gaza, er det lite som vil skje, tror Høigilt.
– Men dette vil utvilsomt bli en skammens kapittel i vestlig historie, avslutter han.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
