– Alle konflikter er vanskelige. Det er vel egentlig det som kjennetegner en konflikt. Jeg kan godt forstå at mange finner denne konflikten spesielt vanskelig og komplisert, sier ekspert i midtøstenhistorie, Pelle Valentin Olsen ved Universitetet i Bergen.

Det at konflikten har vart i over 75 år, gjør det vanskelig å holde styr på alle de forskjellige utviklingene og dynamikkene som har formet fortiden og skapt den veldig sørgelige situasjonen vi befinner oss i dag, mener Olsen. 

Samtidig tror han konflikten har blitt så politisert at mange er redde for å uttale seg eller å ha en mening om den.

– Nettopp derfor mener jeg det er viktig at vi ikke gjør konflikten vanskeligere enn den egentlig er. Kanskje er det faktisk en fordel om vi avmystifiserer den. Med det mener jeg at vi ikke bør se konflikten mellom Israel og Palestina som eksepsjonell eller definitivt annerledes enn så mange andre konflikter, sier han.

Konflikten handler om land

Ifølge Olsen har konflikten mange og forskjellige historiske røtter og aspekter. Konflikten handler om og er en del av Midtøstens moderne historie, arabisk historie, kolonialismen, den globale kampen for avkolonisering, nasjonalismen og den europeiske antisemittismen.

Sistnevnte skapte den sionistiske bevegelsen og dermed ønsket om å skape en jødisk stat i det historiske Palestina.

– Vi kan altså si at konflikten er et produkt av det 19. og 20. århundre. Det er altså ikke et historisk og gammelt hat mellom de to folkene som har skapt konflikten. Tvert imot er det konflikten som har skapt det fiendtlige forholdet vi ser i dag mellom jøder og arabere, israelere og palestinere.

I bunn og grunn er det en konflikt som handler om land, forklarer Olsen.

– Den sionistiske innvandringen til og koloniseringen av Palestina er konfliktens hovedårsak. Den begynte for alvor på 1930-tallet og resulterte i at 750.000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem og gjort til flyktninger under krigen i 1948.

Olsen forteller at mange av de palestinerne som i dag bor i Gaza, faktisk er flyktninger fra landsbyer i områdene sør i Israel som lørdag ble angrepet av Hamas. 

– En svært stor del av konflikten handler om palestinernes ønske om å vende tilbake og deres helt legitime krav på en egen stat.

Den historiske sammenhengen

Dersom vi ønsker å forstå den volden som nå eskalerer ut av kontroll, mener Olsen vi må forstå den historiske sammenhengen. 

Hvordan ble Gaza et av de tettest befolkede områdene i verden og hvorfor bor det over to millioner palestinere i Gaza i dag? 

Han forteller at under krigen i 1948, som førte til opprettelsen av den israelske staten, bombet det israelske militæret mange landsbyer sør i Palestina. Dette førte til at titusenvis av innbyggere flyktet til Gaza. På dette tidspunktet ble Gaza kontrollert av den egyptiske hæren. 

De fleste av disse flyktningene og deres etterkommere bor fortsatt i Gaza. 

Etter krigen i 1967 kom Gaza under direkte israelsk okkupasjon. Alle forsøk på både ikke-voldelig og væpnet motstand har blitt slått ned av Israel. 

– Ifølge FN ble 5.590 palestinere drept av israelske styrker og bosettere mellom 2008 og 2020. I samme periode har 251 israelere blitt drept. 

Hamas ble etablert i 1988 i Gaza for å kjempe mot den israelske okkupasjonen. I 2005 trakk Israel seg ut av Gaza, og de ulovlige bosetningene ble fjernet. I 2006 vant Hamas valget i Gaza. Det har ikke vært valg i Gaza siden 2007, og Hamas har hatt full kontroll over området siden 2007. 

Undersøkelser viser at omtrent 45 prosent av palestinerne i Gaza ville støttet Hamas dersom det var valg i dag. Blokaden som fortsatt i dag gjør livet umenneskelig i Gaza, ble innført i 2007 som følge av at Hamas tok kontroll over Gaza. 

– 53 prosent av palestinerne i Gaza lever under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er enorm, og 71 prosent av innbyggerne viser tegn på PTSD og depresjon, ifølge Verdensbanken, sier Olsen.

Konfliktens to parter

Midtøsten-forskeren mener man glemmer maktbalansen når man snakker om konflikten mellom Israel og Palestina. 

– Palestinsk og israelsk historie beskrives ofte som en konflikt mellom to helt uforenlige parter eller grupper. Dette kan være problematisk av flere årsaker, sier Olsen.

For det første overser denne fortellingen den svært ulike maktbalansen som kjennetegner konflikten. Den utkjempes jo mellom en sterk israelsk stat og en palestinsk befolkning som lever under en brutal okkupasjon. 

For det andre mener han at dette perspektivet ofte sidestiller eller sammenblander, jøder og sionister.

– Jødedommen er verdens første monoteistiske religion, og den er 4.000 år gammel. Sionismen er en politisk nasjonalistisk bevegelse som begynte på slutten av det nittende århundret. Langt fra alle jøder er sionister, og ikke alle sionister er jøder, forklarer han. 

Han presiserer at det her også er viktig å huske på at jøder og arabere ikke alltid har vært stridende parter. 

– Frem til 1950-tallet levde store jødiske befolkningsgrupper i Midtøsten. De var en integrert og aktiv del av samfunnene de bodde i. Det var sionismen, den arabiske nasjonalismen og særlig krigen i 1948 som skapte det fiendtlige forholdet som vi ser i dag, forklarer han.

Finnes det en løsning?

Å finne en fredelig politisk løsning blir selvfølgelig vanskelig, tror Olsen. Han ser dessverre ingen tegn til at den mest høyreorienterte israelske regjeringen noensinne vil ønske å forhandle eller gjøre innrømmelser.

– Selv om det blir helt utrolig vanskelig å skape en løsning som tilgodeser alle parter, må vi huske at konflikten på mange måter egentlig er enkel: Den handler om palestinernes krav på retten til selvbestemmelse og til ikke å leve under okkupasjon, sier han og legger til:

– Den svært triste og sørgelige situasjonen vi ser i disse dager, med svært høye sivile tap på begge sider, viser ganske tydelig at både palestinere og israelere lider under eskaleringen av konflikten. Begge folk er ofre for Israels okkupasjon og blokade av Gaza.

Olsen mener det er viktig at vi viser forståelse og empati for alle som rammes av den pågående eskaleringen. Han påpeker at selv om begge folk betaler prisen for den nåværende eskaleringen, er det viktig å huske på at det er Israel som er ansvarlig for den nåværende situasjonen, som dessverre er en forutsigbar situasjon.

– Hamas' angrep, som selvfølgelig ikke kan rettferdiggjøres og må fordømmes på det sterkeste, er et resultat av den 16 år lange israelske blokaden av Gaza, de voksende ulovlige bosetningene på Vestbredden og det apartheidsystemet som mange palestinere lever under til daglig, sier Olsen.

Han sier videre at hvis ikke Israel anerkjenner palestinernes rett til frihet og selvbestemmelse, vil angrep som det vi så på lørdag, fortsette å være prisen for okkupasjonen. 

– Derfor er det enda viktigere enn før at det internasjonale samfunnet legger press på Israel. En rettferdig løsning er den eneste garantien mot flere sivile tap på begge sider, sier han, og tilføyer:

– FN har siden 1967 vedtatt en lang rekke resolusjoner som blant annet krever at Israel opphever blokaden av Gaza, at de trekker seg tilbake fra de områdene som de ulovlig okkuperte under krigen, samt at de mange ulovlige bosetningene på Vestbredden, som fortsatt vokser i antall, legges ned. Disse resolusjonene, som lenge har slått fast at status quo kun vil føre til en ytterligere eskalering, må overholdes og anerkjennes av Israel.

Gisler i egne hjem

Olsen påpeker at det er viktig å huske på at Hamas ikke er representanter for det palestinske folket. Men at det dessverre er å forvente at situasjonen i Gaza nå har ført til dette svært blodige angrepet.

– Det bor over to millioner palestinere i Gaza. Det er et område som er langt mindre enn Bergen kommune. Gaza er et av de tettest befolkede områdene i verden. Det virker som om Israel nå som tidligere, prøver å kollektivt straffe alle de som bor i Gaza. De palestinerne som bor i Gaza, er på mange måter gisler i sine egne hjem og har ingen steder å flykte, sier han.

Han forteller at det finnes ingen flyplass, grensen til Israel er blokkert, havet kontrolleres av Israel, og grensen til Egypt er blokkert av Egypts president al-Sisi. Han jobber sammen med israelerne. 

I over 16 år har den israelske blokaden og okkupasjonen kontrollert alt som kommer inn og ut av Gaza. Det inkluderer mat, elektrisitet og medisiner. Sykehus bombes regelmessig. Det gjør situasjonen enda verre for de mange tusen sårede.

Samtidig mener Olsen at verdenssamfunnet har vendt palestinerne ryggen og tillatt den umenneskelige situasjonen i Gaza og på Vestbredden å fortsette. Og at det er sinnet og frustrasjonen over at Israel, stort sett med immunitet, i mange år nesten daglig, har drept palestinske sivile i Gaza, på Vestbredden og i Jerusalem, som nå har fått situasjonen til å eskalere.

 – På lørdag var mange av ofrene israelere, men de israelske bombeangrepene som foregår akkurat nå i Gaza, rammer hovedsakelig palestinske sivile. Jeg tror vi kommer til å se svært høye sivile tap fordi det virker som at Israel er mer interessert i hevn enn i en reell løsning.

Hamas' mål og motiver

Olsen mener det fortsatt er for tidlig å vite hva Hamas' eksakte mål og motiver for handlingen var.

– Jeg vil gjette at det fra Hamas' perspektiv er snakk om en situasjon der Israel altfor lenge har gått altfor langt i sin undertrykkelse av Gaza. I mange år har opptrapping både i Gaza og på Vestbredden vært en israelsk strategi, sier forskeren. 

Han sier at Israel samtidig lenge har ignorert Hamas ut fra deres oppfatning om at Hamas' eneste mål er å beholde kontrollen over Gaza.

– For det første tror jeg at handlingen må sees på som et desperat forsøk på å endre status quo. Og det er faktisk også det Hamas har uttalt. Altså er denne handlingen et motsvar på situasjonen i Gaza, i Jerusalem og på Vestbredden.

– For det andre virker det som at Hamas er svært interessert i å få løslatt noen av de over 5.000 palestinske fangene som befinner seg i israelske fengsler. 

For det tredje tror Olsen at Hamas vil forsøke å bruke de israelske gislene til å tvinge frem forhandlinger på andre områder. 

– Sist, men ikke minst, tror jeg også at Hamas håper at deres handling vil svekke det palestinske selvstyret på Vestbredden, slik at deres støttespillere der kan operere mer fritt.

Olsen ser også en mulighet for at Hamas ønsker å vise de arabiske statene som i det siste har normalisert sitt forhold til Israel at palestinerne ikke kan ignoreres. De fleste borgerne i disse statene støtter den palestinske saken, så kanskje det også er et forsøk på å delegitimere land som Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia.

– Jeg er ikke sikker på hvorfor Hamas valgte akkurat dette tidspunktet. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at Israel den siste tiden har fokusert militært på Vestbredden. Der beskytter israelske styrker de ulovlige bosetningene på den libanesiske grensen.

Konflikten kan ikke løses militært

Olsen mener det er trolig at Israel vil forsøke å gjenopprette status quo i en eller annen form.

– Jeg tror ikke de er villige til å ta full kontroll over Gaza. Dette vil føre til svært store israelske tap. Derfor kommer vi nok dessverre til å se en situasjon der palestinske sivile i Gaza kommer til å betale den høyeste prisen.

Den eneste løsningen på konflikten og den nåværende situasjonen ifølge forskeren, er en rettferdig fred som setter en stopper for Israels okkupasjon og blokaden av Gaza. 

– Denne konflikten kan ikke løses militært. De siste par årene har Israel gjennom forhandlinger forsøkt å normalisere sitt forhold til flere arabiske stater. Men det er palestinerne Israel må forhandle med hvis de ønsker fred. Det kan sikre at både israelere og palestinere kan leve i fred og sikkerhet, sier Olsen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Unge vil ha pause fra skjermene

• 

  Flere yngre får slag. Nå vet forskerne mer om hvorfor

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER