På disse 10 områdene har KI brakt verden fremover

De siste årenes utvikling innen kunstig intelligens har også ført med seg nye problemer.  

Lærere er bekymret for at KI-bruk fører til at elevene tar snarveier og i mindre grad tenker selvstendig, ifølge en undersøkelse omtalt av VG.

Avanserte språkmodeller kan brukes for å spre desinformasjon i påvirkningskampanjer, som omtalt hos Nettavisen. Videre krever KI og datasentre en voksende mengde strøm og vann. 

Er det mest trøbbel med kunstig intelligens, eller har utviklingen så langt også fått reell positiv betydning for samfunnet? 

Tre eksperter trekker frem felter hvor de mener ulike former for kunstig intelligens  skaper positiv endring.

Da både generativ KI, som skaper innhold, men også det som kalles analytisk KI, som analyserer data. 

1. Tolkning av medisinske bilder

Tom Ryen er instituttleder ved Institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger.

– Det første som KI helt klart har vist positive resultater på, er innenfor helse, sier Ryen.

Da spesielt innenfor radiologi, å analysere medisinske bilder for å avdekke og behandle sykdom. 

– Her skjer det mye i forskningen, men det er allerede utviklet KI-verktøy som er tatt i bruk på enkelte sykehus, sier Ryen.

Også Morten Goodwin trekker frem helsefeltet. Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. 

– I Sverige har det vært eksempler på kunstig intelligens som har analysert bilder og funnet kreftsvulster som ikke ville blitt funnet ellers. Det er helt åpenbart noe positivt. 

Goodwin viser til en studie som er omtalt i Tidsskrift for den norske legeforening.

En annen studie, gjort i forbindelse med mammografiprogrammet i Norge, viste at en KI-algoritme kunne oppdage økt risiko for brystkreft hos kvinner fire til seks år før diagnose. Det skrev Folkehelseinstituttet i fjor. 

I Norge er KI-verktøy testet for å finne brudd, sier Goodwin.

Sykehuset Innlandet har tatt i bruk kunstig intelligens for å vurdere røntgenbilder ved mulig bruddskade. Dette sparer pasienter for ventetid, meldte sykehuset i vinter. Ved Ahus var det gjennomført 10.000 slike undersøkelser frem til mars i år. 

2. Hjelp for folk med funksjonsnedsettelser 

– For blinde og svaksynte er det et mye brukt verktøy som heter Be my Eyes, sier Goodwin.

På appen kan blinde få hjelp av frivillige rundt i verden som ser gjennom kameraet på telefonen. 

Nå kan svaksynte også få hjelp av KI via appen, for eksempel til å se om datoen har gått ut på en matvare eller hva som står i brevet som har kommet i posten. 

De siste årene har det også kommet eksempler på at personer som har mistet evnen til å snakke eller bevege beina har fått tilbake evnen ved hjelp av kunstig intelligens. 

KI brukes for å kjenne igjen mønster i hjerneaktiviteten som sier at personen vil flytte beina eller forme ord. 

– Det er nærmest som en hjernetolker, sier Goodwin. 

Teknologien kalles hjerne-datamaskin-kobling, eller brain computer interface, BCI.

3. Protein-gjennombrudd 

Ryen og Goodwin trekker også fram AlphaFold, et KI-system laget av DeepMind som igjen er eid av Google.

Den kunstige intelligensen knakk koden for hvordan å beregne proteiners struktur ut fra rekkefølgen på aminosyrene. 

Tidligere måtte en gjøre kostbare eksperimenter for å forstå formen til ett og ett protein.

– Det kan for eksempel brukes til legemiddelutvikling. Potensialet er enormt,  sier Morten Goodwin. 

Det vil ta litt tid før modellen fører til at det blir laget nye medisiner, ifølge Nature. Men Google DeepMind trekker frem noen funn. Blant annet er AlphaFold blitt brukt til å kartlegge strukturen til proteinet som gir form til det dårlige kolesterolet (LDL). Det er dessuten satt til å utforske hvordan vi kan skape planter som tåler mer varme.

To forskere fra DeepMind ble tildelt nobelprisen i kjemi i 2024 for arbeidet med AlphaFold. Den andre halvdelen av prisen gikk til en forsker som har laget en modell som gjør det motsatte. Han laget et KI-verktøy som kan skape et protein med den tredimensjonale formen som trengs. 

– Jeg tror proteindesign kan vise seg å være det aller viktigste kunstig intelligens kan bidra med, totalt sett, sa molekylærbiolog Sigrid Bratlie tidligere til forskning.no. 

4. Tale til tekst

Ryen synes KI gjør det utrolig bra på tekst til tale eller tale til tekst-tjenester. 

På helsefeltet kan slike verktøy brukes til å lage en oppsummering av samtalen med en pasient som forslag til jorurnalføring. 

– Selvsagt skal legen lese gjennom det, men det kan spare enormt med tid for legene at et KI-generert utkast ligger klart.

KI-assistert journalføring har gitt gevinster ved Sykehuset Østfold, og Helse Sør-Øst vil legge til rette for at alle sykehus kan ta i bruk teknologien, meldte helseforetaket i vinter. 

Videre sparer transkribering av intervjuer mye tid for journalister, som omtalt i Journalisten. 

5. Finne frem

Marija Slavkovik er professor ved Universitet i Bergen og er med i forskningsgruppen for logikk og AI. 

Hun trekker frem tjenester som hjelper med navigasjon, som Google maps. 

– Folk tenker ikke på dette som KI. 

– Men det er en av de gamle KI-teknikkene som har blitt perfeksjonert, sier Slavkovik. 

Selv om det er første gang du er i en ny by, kan du finne fram til hotellet ved hjelp av mobilen. 

– Å komme seg fra A til B har blitt så mye lettere. 

6. Senker språkbarrierer

Slavkovik viser også til at språkbarrierer senkes ved hjelp av oversettings-tjenester. 

Innen forskning er det lettere for folk som ikke har engelsk som morsmål å skrive vitenskapelige artikler på engelsk, sier Slavkovik. 

Oversettingsverktøy er til god hjelp når man besøker et land og ikke kan språket. 

– Du kan gå på restaurant, bestille mat og være turist selv om du ikke kan noe av språket. 

Det gjør reising mer tilgjengelig, sier hun. 

7. Logistikk

Videre har KI har vært brukt innen logistikk lenge, sier Slavkovik. 

– Det handler om å sette opp en kompleks plan eller rute, som å koordinere at toget ankommer stasjonen slik at du rekker et annet tog videre. 

– Flyruter, bussruter, i alt dette er det optimaliseringsproblemer som må løses. 

– Dette er KI som er ti år gammel, heller enn ny KI.

8. Programvareutvikling

– En bransje som virkelig har tatt KI i bruk, og der det tidlig har slått inn, er innen programvareutvikling, sier Tom Ryen. 

Det samme sier Morten Goodwin. 

– Koden til mange av appene du kan laste ned i dag, er antageligvis i stor grad skrevet av KI. 

I USA ble rundt 30 prosent av nye koder skrevet med KI i 2024, antagelig mer nå, ifølge en tidligere studie. 

En negativ konsekvens kan være at det blir lavere behov for nyutdannede programvareutviklere, sier Ryen. 

– Men jeg tenker at det er andre oppgaver som skal løses innen det segmentet. Jeg er ikke bekymret, men tenker at det er positivt at man slipper å skrive mye repeterende kode som må bli nøyaktig. 

Ryen kjenner ikke til tall for i hvilken grad KI har ført til effektivisering i bransjen.

KI-koding åpner også for at folk som ikke har særlig peiling på faget kan lage enkle ting selv.

– Det har virkelig kommet for alvor nå i 2026, sier Ryen. 

9. Landbruk

Innenfor landbruk og dyrehold ser det også ut til at KI vil bli nyttig, ifølge Tom Ryen.

Med sensorer og kunstig intelligens kan bønder for eksempel følge med på helsen til dyrene. 

– Man kan optimalisere produksjon ut fra målinger av temperatur i bygningen og fôrkvalitet, sier Ryen. 

– Mye av dette er under utvikling, men flere bønder som har tatt i bruk slike verktøy, ser at det øker dyrevelferden og produksjonen. 

KI er på vei inn i landbruket, skrev NRK i fjor. I saken omtales en teknologi som kan analysere melk og oppdage tegn på at kua er i ferd med å utvikle jurbetennelse eller andre problemer. 

10. Forskning og studier

KI tas også i bruk av forskere. 

– Det er en god del kolleger som merker at wow, nå kan de få KI til å lage programkoden de trenger for å lage en analyse. I alle fall på vårt fakultet, der flere virkelig har fått mye nytte av det, sier Ryen. 

Å bruke KI-verktøy i litteratursøk, er blitt veldig populært og anvendelig, sier han. Da for å finne ut hva som er publisert om et forskningsfelt fra før. 

Samtidig bør en være forsiktig med å la KI ta seg av selve skrivingen, mener Ryen. 

Det finnes eksempler på at KI har hjulpet forskere å løse et forskningsspørsmål, som innenfor matematikk, sier Goodwin. 

– Det er ikke helt riktig å si at det er kunstig intelligens som har løst problemet, for det er mennesker som bruker verktøyene. 

Goodwin viser til et eksempel der forskere fikk et gjennombrudd innen et vanskelig geometrispørsmål ved hjelp av en OpenAI-modell. 

Innen utdanning er det til tider et stort problem med KI-verktøy, sier Ryen. En del studenter lener seg for mye på KI, ved at de lar verktøyet skrive for dem og glemmer å være kildekritiske.

– Samtidig har KI blitt en utrolig god studentassistent for noen, en sparringspartner som raskt kan gi hjelp for å komme seg et hakk videre. 

Et hett spørsmål er likevel om bruk av KI bidrar til mer læring eller om det hindrer læring, sier Ryen. 

LES OGSÅ

Eksperter advarer: KI-bruk til kakeoppskrifter sluker vann og strøm

Dette kan være skadelig med KI-modellene, advarer forskere