Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Her går 7 av 10 på jobb med smerter
For første gang har smerter i muskler og skjelett hos alle som jobber på et sykehus blitt kartlagt. Spesialsykepleierne sliter mest.
Sykehusansatte med langvarige muskel- og skjelettsmerter rapporterte at arbeidskravene var høyere enn de som ikke hadde langvarige smerter.(Foto: Colourbox)
Over halvparten av spesialsykepleierne går på jobb med langvarige smerter. Det vil si at smertene har vart i mer enn tre måneder. Dette er sykepleiere med videreutdanning. De jobber for eksempel som jordmødre eller på operasjonssaler.
Yrkesgruppene hvor færrest har langvarig smerte, er fysioterapeuter, ergoterapeuter og unge leger i spesialisering.
Alle yrkesgruppene opplevde smerteintensiteten som relativt lav.
Viser smerte før innføring av Helseplattformen
Dette kommer frem i ny forskning. For første gang har man kartlagt selvopplevd smerte i muskler og ledd hos alle ansatte ved St. Olavs Hospital.
Forskerne kartla som et første steg for å finne ut hvordan blant annet digital endring slår ut for ansatte i helsesektoren. En del av den digitale endringen er innføringen av den såkalte Helseplattformen.
Helseplattformen er en felles elektronisk pasientjournal for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge.
– Helsevesenet er blant sektorene der flest blir sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager, sier Ellen Marie Bardal.(Foto: NTNU)
Kartleggingen av smerte, som nå er publisert vitenskapelig, ble gjort før Helseplattformen ble innført. Dette ble gjort for å lage et referansekart for en ny kartlegging, som handler om situasjonen etter at Helseplattformen ble innført.
– Må unngå at folk slutter eller blir langvarig syke
Denne siste kartleggingen er gjennomført, men funnene er ikke publisert ennå.
Opplevd smerte og sammenheng med fremtidig sykefravær skal også kartlegges i tiden som kommer.
– Vi står foran mange store endringer i Norge fremover med blant annet eldrebølgen. Vi kommer til å få mangel på helsepersonell. Da er det veldig viktig at vi tar godt vare på de som allerede jobber der slik at vi unngår at folk slutter eller blir langvarig syke.
Det sier forsker og assisterende prosjektleder Ellen Marie Bardal ved NTNU.
Som et aller første trinn var det nødvendig med en bred kartlegging for å skaffe forskerne en oversikt.
Dette er et langvarig og pågående forskningsprosjekt. I det undersøker forskere sammenhenger mellom arbeid og helse blant sykehusansatte i en arbeidshverdag preget av digital endring.
Bardal er overrasket over hvor mange sykehusansatte som biter tennene sammen og går på jobb selv med langvarige smerter.
Stor årsak til sykefravær globalt
– Det har vært veldig mye søkelys på alle som er sykmeldt eller står utenfor arbeidslivet. Men at det er så mange som er i jobb, og som har vondt hver bidige dag, er svært bekymringsfullt med tanke på fremtidige sykemeldinger og livskvalitet hos helsepersonell, sier Bardal.
Annonse
Smerter i muskler og skjelett er en hovedårsak til langvarig sykefravær verden over. I Norge er denne typen lidelser årsaken til 33 prosent av sykefraværet.
Tallene fra studien til NTNU viser samme tendens som andre studier av sykepleiere.
– Dette er en yrkesgruppe det har blitt forsket mye på. Tallene våre er på linje med det som har blitt funnet før og andre steder. Det nye med vår studie er at vi har kartlagt alle yrkesgruppene og ikke kun sykepleierne, sier forsker Roar Munkeby Fenne ved NTNU.
Det var totalt 1.413 sykehusansatte som deltok. For å måle fysisk aktivitet gikk alle med en aktivitetsmåler på hoften og nedre del av ryggen i syv dager.
Gradering av smerter ble fylt ut i et skjema. Det ble også rangering av hvor krevende de ulike skiftene hadde vært.
Tabellen under viser inndelingen i kortvarige og langvarige smerter, samt gradering av smerteintensitet.
Smerteintensitet er på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr ingen smerte og 10 betyr sterkest tenkelige smerte. Kortvarige smerter gjelder siste syv dager, mens langvarige smerter er siste tre måneder. Det er ledere som har lavest grad av kortvarig smerte.
Kan oppfatte arbeidskrav annerledes grunnet smerter
Et annet funn er at ansatte med langvarige muskel- og skjelettsmerter rapporterte at de fysiske arbeidskravene var høyere enn de som ikke hadde langvarige smerter.
Det ble derimot ikke funnet noen betydelige forskjeller i andelen tid brukt på ulike typer fysisk aktivitet målt med aktivitetsmåler, sammenlignet med ansatte uten muskel- og skjelettsmerter.
– Det kan skyldes at arbeidskravene faktisk er fysisk tyngre. Det kan også være at arbeidskravene rett og slett oppfattes som tyngre på grunn av smertene, sier Bardal.
Hun forklarer at hvis man har en veldig høy arbeidsbelastning over tid, så kan det ha en direkte påvirkning på fysiske smerter. Men det kan også være helt motsatt, med at smerte påvirker hvordan du oppfatter arbeidskravene. Slike sammenhenger skal forskerne studere nærmere.
Bardal forteller også at helsevesenet er blant sektorene der flest blir sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager. Det er derfor de har valgt å kartlegge dette bredt.
Annonse
– Dette er store yrkesgrupper som vi er totalt avhengig av for at helsevesenet vårt skal fungere. Hvis ansatte har det bra på jobb med god helse, så får vi kanskje bedre pasientbehandling i den andre enden også. Det å ta vare på ansatte må være en prioritet for å ha et godt helsevesen i Norge, sier Bardal.
