Forskere kan ha løst gåten bak istidens mystiske kvinnefigurer

En Stavanger-forsker har sammen med fem internasjonale kolleger, nøye gransket de unike kvinnefigurene.

Kvinnefigur forfra, fra siden og bakfra.
Publisert

Under siste istid satt det mennesker i dagens Nord-Ukraina og skar ut figurer i elfenben, hentet ut av støttennene til enorme mammuter.

Simon Radchenko er forsker ved Universitetet i Stavanger og har koordinert denne forskningen. Sammen med kolleger har han kartlagt den unike teknologien som ble brukt av noen av istidens fremste håndverkere.

Mammuter var vanlige

– Forskningen vår bidrar til å avdekke den komplekse historien bak kunstutviklingen i Europa, sier Radchenko i en pressemelding.

Han kollegene fra Ukraina, Storbritannia og Tyskland mener nå å kunne forklare hele produksjonsprosessen bak figurene.

I studien de har publisert, mener de også å ha funnet inspirasjonskilden bak den intrikate ornamentikken som er skåret inn i de små kvinnefigurene.

Da disse figurene ble lagd for rundt 18.000 år siden, var mammuter fortsatt vanlige i Øst-Europa.

Mammutbein og elfenben fra mammutens støttenner var viktige råmaterialer for menneskene som levde i dagens Ukraina.

Utryddelsen av mammutene i denne delen av Europa kan ha skjedd for mellom 15.000 og 14.000 år siden.

Ser vi kjønnsorganer?

Det er nå godt og vel hundre år siden at 18 såkalte Venusfigurer av mammutelfenben ble funnet under utgravingen av steinalderboplassen Mizyn nord i Ukraina.

Forskerne har nå endelig kunnet bruke både avansert mikroskop og moderne digitale teknikker for å granske figurene.

Her ser du hvordan utskjæringene følger elfenbenets naturlige vekstlinjer med en nøyaktighet på under en millimeter.

Sånn mener de å ha fått bedre forståelse av hvilken rolle disse kvinnefigurene spilte i livet til istidsmenneskene.

– Funnene våre tyder på at ornamentikken var mer enn bare dekorativ.

– Den spilte sannsynligvis en viktig rolle i det sosiale livet til menneskene som skapte disse gjenstandene, sier arkeolog Oleksandr Naumenko fra Ukrainas nasjonalmuseum.

Mye tyder på at det er kvinnelig kjønnsorganer vi ser nederst på flere av figurene.

Istidskunstnerne strukturerte kunsten de skar ut etter de naturlige linjene de observerte i mammutelfenbenet. Dette er blitt mye tydeligere nå når forskerne har kunnet brukte avanserte digitale verktøy.

Forskerne har også funnet svar om hvordan kunstnerne tok ut emnet fra midten av mammutens støttann, og hvordan de formet, slipte, polerte og til sist graverte mønstrene inn i elfenbenet.

Kunstneren må ha brukt flere ulike redskaper laget av flint, konkluderer forskerne.

Istiden var på det aller kaldeste

Da kunstnere satt og skar ut disse kvinnefigurene, var den siste istiden på sitt aller kaldeste.

Kunsten de lagde kan ha markert starten på en ny blomstringstid for Venusfigurer i Europa.

Ornamentikken i kvinnefiguren du ser øverst i saken. Forfra, fra siden og bakfra.

Dette er en kunstform som kan spores hele 44.000 år tilbake.

Kort tid etter at figurene ble lagd i Ukraina for 18.000 år siden, oppsto det på nytt lignende kunst med abstrakte kvinnekropper flere steder i Vest-Europa. Men da uten at kunstnerne like naturlig kunne lage ornamentikk basert på linjer i elfenben.

Dette er helt unikt for Mizyn-kvinnene.

De aller siste Venusfigurene ble lagd i Europa for rundt 12.000 år siden, da istiden sang på siste verset.

Referanse og kilde:

Simon Radchenko m.fl: «Internal structure of Mammoth ivory inspired the design of Mizyn (Ukraine) Upper Palaeolithic figurines», Nature Heritage Science, september 2026

«18 000 år gamle kunstverk av mammutelfenben». Nettartikkel hos Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS