Hormoner mot overgangsalder? Det fins et oversett alternativ
Hormonbehandling kan hjelpe mot plager i overgangsalderen, men det er også risiko, sier forskere. Hva med alternativet?
I debatten om hormonbehandling i overgangsalderen nedtones ofte mulige bivirkninger ved medisinene, sier forskere. Her ses livmor og eggledere på et røntgenbilde.(Illustrasjonsfoto: Only_NewPhoto/Shutterstock/NTB)
Anders Haubart MadsenAnders HaubartMadsenAnders Haubart MadsenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Hetetokter, ømhet, utmattelse. 97 prosent av kvinner opplever, i ulik grad, symptomer på overgangsalder, viser en dansk studie. Men hva skal de gjøre med det?
Skal de bite det i seg?
Skal de trene mer og endre kostholdet?
Eller skal de kanskje prøve hormonbehandling?
Forskere forteller om fordeler og ulemper ved hormonbehandling – og om et mulig alternativ.
Overgangsalder, symptomer og behandling
Overgangsalderen, også kalt menopausen eller klimakteriet, er den livsfasen der produksjonen av hormoner i eggstokkene gradvis avtar og kvinnen slutter å få menstruasjon. For de fleste skjer dette i alderen 45–55 år.
Perioden defineres formelt som 12 måneder etter siste menstruasjon. Tiden før kalles perimenopause, og tiden etter kalles postmenopause.
Mulige symptomer på overgangsalderen:
Hetetokter og nattesvette
Søvnproblemer
Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
Vaginal tørrhet og redusert sexlyst
Ledsmerter og trøtthet
Hukommelsessvikt
Mulige behandlinger og tiltak:
Systemisk behandling (østradiol): Tas som gel, spray, plaster eller tabletter og virker i hele kroppen for å lindre symptomer som hetetokter, nattesvette, søvnproblemer og leddsmerter.
Lokalbehandling (lokalt østrogen): Brukes direkte i skjeden som stikkpiller, krem eller ring mot tørre slimhinner, svie og inkontinens.
Kombinasjonsbehandling (med gestagen/progesteron): Hvis livmoren er bevart, anbefales det å kombinere østrogen med gestagen (progesteron) for å redusere risikoen for kreft i livmorslimhinnen.
Ikke-hormonelle tiltak: Fysisk aktivitet, kosthold, livsstilsendringer og visse medisinske alternativer uten hormoner.
(Kilder: Sundhed.dk og Minmedicin.dk)
Fordeler ved hormonbehandling
De som behandles med hormoner, får vanligvis østrogen. Men det er mange varianter av behandling, noen ganger kombinert med andre stoffer. Hormonene kan tas som gel, spray, plaster, stikkpiller eller tabletter.
Tanken er å kompensere for kroppens mangel på et viktig hormon, siden eggstokkene gradvis slutter å produsere østrogen når kvinnen nærmer seg overgangsalderen. Til slutt stopper menstruasjonen.
Målet med hormonbehandlingen er å lindre de fysiske og psykiske plagene som følger mangelen på østrogen.
Men virker det?
– Det er bred enighet om at hormonbehandling kan ha god effekt mot noen av de vanlige symptomene på overgangsalder, sier Ellen Christine Leth Løkkegaard.
Hun er gynekolog og overlege ved Nordsjællands Hospital og professor ved Københavns Universitet.
Her er noen av symptomene som hormonbehandling har vist positiv effekt mot:
Hetetokter
Nattesvette
Søvnforstyrrelser – når de henger sammen med hetetokter
Vaginal tørrhet og smerter ved samleie
Flere store vitenskapelige gjennomganger har vist fordelene ved hormonbehandling. For eksempel en studie med data fra over 27.000 kvinner og en veiledning til danske gynekologer fra 2026.
Det er nødvendig å understreke bivirkningene ved hormoner, mener Løkkegaard. Det mener også Jeppe Bennekou Schroll, gynekolog og forsker ved Center for Evidensbaseret Medicin Odense og Cochrane Denmark ved Syddansk Universitet, som har vært med på å lage den nye danske veilederen.
De peker på noen av bivirkningene, som avhenger av type, dose og hvor lenge behandlingen varer:
Økt risiko for brystkreft:
Kombinasjonen av østrogen og gestagen innebærer høyere risiko enn østrogen alene, og risikoen øker ved bruk over flere år. Kvinner anbefales derfor å vurdere løpende om de fortsatt trenger behandlingen.
Ifølge den nye veilederen har det ingen betydning for brystkreftrisikoen om hormonene tas som piller eller gjennom huden som plaster eller gel.
Økt risiko for hjerte- og karsykdom:
Risikoen avhenger av når kvinnen starter på hormoner. Hos friske kvinner mellom 50 og 59 år øker ikke hormonbehandling risikoen, mens oppstart senere i livet er forbundet med økt risiko, spesielt ved kombinasjonsbehandling.
Hormonbehandling med piller henger dessuten sammen med økt risiko for blodpropp, men det ikke ser ut til å gjelde for plaster eller gel.
Annonse
Studier av risiko ved hormonbehandling
Her er to studier som gynekolog og professor Ellen Christine Leth Løkkegaard viser til:
Hormonterapi og brystkreft: En internasjonal metastudie publisert i tidsskriftet The Lancet i 2019 bruker data fra over 100.000 kvinner med brystkreft. Konklusjon: Hormonterapi henger sammen med økt risiko for brystkreft. Risikoen er høyest ved kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen, og den øker i takt med hvor lenge behandlingen varer. Studien viser også at behandling med kun østrogen gir lavere risiko enn kombinasjonsbehandling.
Hormonterapi og hjerte- og karsykdom: En svensk registerstudie med data fra nesten én million svenske kvinner, publisert i tidsskriftet BMJ i 2024. Konklusjon: Oral hormonterapi – altså tabletter og piller – og tibolon – et syntetisk hormonpreparat – er forbundet med økt risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdom. Transdermal behandling – det vil si plaster, spray og gel – gir generelt lavere risiko. Risikoen er høyest hos eldre kvinner og ved oral behandling, men det kommer an på dose, varighet og når behandlingen starter.
Samlet konklusjon: Både hormonterapi og når menopausen kommer har betydning for risikoen for brystkreft og hjerte- og karsykdom. Risikoen varierer avhengig av typen behandling og faktorer hos den enkelte kvinnen.
Jeppe Bennekou Schroll sier dette om debatten om hormonbehandling:
– Jeg opplever noen ganger at de mulige negative effektene av hormonbehandling blir neglisjert, for eksempel ved å sammenligne risikoen ved medisinen med risikoen ved å være overvektig.
Han peker også på påstander om at hormoner i bestemte typer medisiner skulle være «naturlige» eller at det skulle være et «vindu av muligheter» for en god effekt av medisinsk behandling, spesielt tidlig i overgangsalderen.
– Det blir promotert dogmer om hormonbehandling som jeg ikke mener det er tilstrekkelig evidens for, sier Schroll.
– Det skaper en falsk trygghet hos dem som prøver medisinen.
Det finnes faktisk gode alternativer til hormonbehandling. Som eksempel fremhever Ellen Christine Leth Løkkegaard et svensk forsøk fra 2024 med fysisk trening tre ganger i uken i 15 uker.
Kvinnene som trente, rapporterte om:
Færre og mindre plagsomme hetetokter
Bedre søvn og trivsel
Effekten gjaldt ikke alle kvinnene i forsøket, men den var moderat og målbar.
– Studien viser at fysisk trening kan virke like godt mot hetetokter som det hormonbehandling kan, sier professoren.
