Nobelprisen i kjemi: – For en fantastisk pris!
– Dette handler om livet selv, sier kjemiker Alexander Sandtorv.
Publisert
Årets vinnere av Nobelprisen i kjemi er David Baker ved University of Washington og Demis Hassabis og John M. Jumper ved Google DeepMind i Storbritannia.
Baker får prisen for å ha bygget nye proteiner mens Hassabis og Jumper deler den andre halvparten av prisen for sitt arbeid med å forutsi proteinstrukturer ved hjelp av kunstig intelligens.
Det kunngjør Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding.
– For å forstå hvordan livet virker, må vi først forstå formen på proteinene, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi på pressekonferansen.
Kommer til å prege vår nære fremtid
– For en fantastisk pris! Dette handler om livet selv, sier Alexander Sandtorv.
Sandtorv har selv forsket på organisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Nå jobber han med formidling på heltid.
Kjemikerens spådom er at gjennombruddene til årets prisvinnere kommer til å prege vår nære fremtid.
For proteiner finnes ikke bare i maten vår eller som byggesteiner i musklene og huden vår.
De er også antistoffer, hormoner og ikke minst enzymer – små verktøy inni kroppen.
Å forstå og lage slike proteiner har vært et mål for mange forskere.
– Vi slipper å vente på evolusjonen
Enzymer brukes i produksjon av alt fra medisiner til mat.
Noen enzymer, som de som finnes i vaskemiddelet ditt, har blitt forandret slik at de for eksempel kan tåle høye temperaturer.
Men selv om forskere lenge har klart å gjøre små endringer på naturlige proteiner, er arbeidet til nobelprisvinner David Baker noe helt nytt.
Proteinene Baker har laget, ved hjelp av dataprogrammer, ligner nemlig ikke på noe som finnes i naturen.
Det kan gi oss helt nye medisiner, vaksiner og bitte små sensorer.
– Vi slipper å vente på evolusjonen. Det er en fordel, for evolusjonen kan være ganske treig, sier Sandtorv.
Åpnet en 50 år gammel flaskehals
Den andre halvdelen av arbeidet som får Nobelprisen i kjemi, åpnet en 50 år gammel
flaskehals for forskere.
Hvert gen i DNA-et vårt inneholder koden for ett protein.
Men selv om forskere har kjent til hvert eneste gen i menneskets DNA siden starten av 2000-tallet, har ikke det vært nok.
Proteinene er som perler på en snor, forklarer Sandtorv.
Hver perle kan ha 20 farger, som er antallet aminosyrer proteiner
er bygget opp av.
Men rekkefølgen og fargene på perlene sier lite om hvordan proteinene virker.
Tredimensjonal form
For det er formen på et protein som avgjør om det fungerer som et biologisk verktøy.
– Hvis du tar perlekjedet og krønsjer det inni hånden din, får du én form, sier Sandtorv.
Gjør du det en gang til, får du en helt annen form.
Å finne den tredimensjonale strukturen til ett enkelt protein har derfor tatt årevis med jobbing fra utallige forskere.
Kunstig intelligens har beregnet nesten alle proteiner
Men enorm datakraft og kunstig intelligens forandret alt.
Kunstig intelligens har nå beregnet formen til nærmest alle kjente proteiner, takket være verktøyet AlphaFold.
Dataprogrammet er utviklet av blant annet Hassabis og Jumper, som i dag tredde inn i rekken av Nobelprisvinnere.
En av mange anvendelser Nobelkomiteen trekker frem er å avsløre formen på enzymer som bryter ned plast.
Slike enzymer finnes i visse bakterier som lever på søppelfyllinger.
Kanskje kan disse proteinene være med på å løse plastavfallskrisen.
Rød tråd for årets Nobelpriser
Utdelingen av Nobelprisen i kjemi trekker en linje til gårsdagens fysikkpris.
Den gikk også til kunstig intelligens, mens Nobelprisen i medisin handlet om å forstå et annet molekyl i kroppen, mikro-RNA.
– Det som er kult, er at nå henger alle Nobelprisene sammen, både medisin, fysikk og kjemi. Det er veldig elegant, sier Sandtorv.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
