Nå graver arkeologer ut et stort område ved et av Norges mest spektakulære gravfelt: Hunnfeltet i Østfold. Her er det mange, kjente ringer av bautastein på det som kalles Sydfeltet.
Arkeolog Anne Lene Melheim viser fram steinringene som har stått her i mer enn 2000 år.
I tillegg til de kjente steinringene har arkeologene nettopp avdekket det de tror er nye steinringer, som har vært skjult under matjord. Funnet er gjort på et nytt område ved det som kalles Vestfeltet.
Anne Lene Melheim på vei ut i sydfeltet på Hunn.(foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Her er det mange store gravhauger, men ikke synlige steinringer. Da de fjernet matjorda kom tydelige spor av ringer til syne.
– En av sirklene har spor av 15 steiner som er fjernet, sier Melheim om de nye funnene.
Melheim er arkeolog og professor ved Kulturhistorisk museum, og hun har jobbet med gravfeltene her i flere tiår.
Arkeologene har også funnet flere mulige graver som kan inneholde levninger etter mennesker, men det er ikke analysert enda.
Kartet viser arkeologenes foreløpige funn under bakken ved vestfeltet ved Hunn. Ringene er fotgrøfter, og markerer enten gravhauger eller steinringer.(Illustrasjon: KHM)
Steiner i oddetall
Steinene som står synlig på Sydfeltet i dag veier hundrevis av kilo. De er satt opp etter visse regler. Det er vanligvis oddetall, for eksempel enten 9, 11, 13 eller 15.
Arkeolog og professor Lene Melheim.(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Ingen vet hvorfor.
Her er det mange ringer av forskjellige størrelser, og de er 10-20 meter på tvers.
Steinene og gravene her ble satt opp av folk i bronsealder og jernalder, altså for rundt 3500-1000 år siden. Hele dette området har vært i bruk av folk i en mye lengre tidsperiode.
Det er fortsatt mye ukjent med disse monumentene, forteller Lene Melheim.
For flere tiår siden ble det funnet graver mellom steinene, både kremerte levninger og bein. Det har vært gjort arkeologiske undersøkelser i flere runder gjennom mange år.
Men nå har altså arkeologene avdekket nye sirkler, hvor noen kan være steinsirkler og noen kan være gravhauger.
Noen av steinringene ved Sydfeltet.(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Her kan man se ringene fra satelitt.
Funn fra romertiden
Hunnfeltet består av flere forskjellige gravfelt.
Her er det tidligere funnet graver med flotte gjenstander fra omtrent 2500 år siden.
Annonse
Feltet som akkurat er avdekket avslører flere ringer som har ligget under matjorda på et stort jorde i hundrevis av år.
Her er jorda pløyd og sådd og pløyd igjen i lang tid, forteller arkeologene.
Og det er lenge siden noen har sett hva som faktisk er under åkeren.
Anne Lene Melheim går gjennom Vestfeltet, hvor det er mange gravhauger. Det er i nordenden av dette feltet hvor de har avdekket nye ringer.(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Åkeren skal nå dreneres, og blir derfor undersøkt. Området ble først registrert av Østfold fylkeskommune og NIKU, og det ble funnet mange spor ved hjelp av georadar.
På oversiktsbilde ser du nettopp det: flere ringer av forskjellige størrelser.
Ringene er såkalte fotgrøfter. Dette er avtrykk av ytterkanten av ringstrukturer. Her har jorda blitt forstyrret og påvirket av mennesker.
Oversiktskartet til NIKU, hvor du kan se rekken med gravhauger som er på vestfeltet. Dette ble registrert i 2025, og funnene er tegnet inn på kartet. De nyoppdagede steinringene og mulige gravhaugene ligger på en linje.(Illustrasjon: NIKU)
– Det kan være at de har laget sirkelen først for å planlegge konstruksjonen av gravminnet, eller at det har oppstått fordi folk har gått i sirkel rundt det, sier Melheim.
I gravhaugene like ved er det tidligere funnet graver med flotte gjenstander fra romertiden, omtrent 2000-1600 år siden.
Siden ringene som nå er avdekket er rett ved samlingen av gravhauger, så antok først arkeologene at de var gravhauger.
Et eksempel på noen av funnene herfra. Dette er sporer som en rytter kunne brukt på føttene. De er fra eldre jernalder, og beskrevet på 1950-tallet.(Foto: Mårten Teigen/KHM)
Men i flere av ringene har tydelige tegn etter stående steiner.
– Her er vi ganske sikre på at det har stått reiste steiner, sier Jakob Jan Edvin Kile-Vesik. Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum og utgravningsleder ved Hunnfeltet.
Han står midt ute ved en av ringene. Her er det små steinrøyser som stikker opp fra bakken.
Annonse
– Det er som et slags fundament for steinene, sier han om de små steinrøysene.
– Jeg var med på å reise en stein som hadde falt her borte på steinfeltet for to år siden, og da så vi at det så akkurat sånn ut.
Jakob Jan Edvin Kile-Vesik ved KHM(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Et av stedene som arkeologene har markert som et mulig sted hvor det har stått en bautastein.(Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Steinringene ved sydfeltet er en slags referanser for de nyoppdagede ringene, men hva kan det ha vært for noe?
Tidligere ble disse ringene som forstått som tingsteder, altså steder hvor folk kunne møtes for å avsi dommer og ta avgjørelser.
Men det er veldig mange av disse ringene på samme sted, og det har altså blitt funnet levninger etter mennesker blant noen av dem, men ikke alle.
Melheim forteller at arkeologen Helge Gjessing, som var med på å grave ut deler av dette feltet for rundt hundre år siden, ikke bemerket at det var noen hauger i området hvor de graver nå.
Han noterte seg at det var funnet spor etter bruk av ild og store steiner i jordet, forteller Melheim. Dette kan dermed ha vist til de mulige steinringene.
Dette betyr kanskje at det aldri var noen gravhauger her, og at steinene ble fjernet for lenge siden.
Mange lag
Hele Hunnfeltet har en svært lang historie, og Melheim tror en del av det de har avdekket nå handler også om den tidlige historien, fram til etableringen av gravfeltene.
Annonse
Gravhaugene rett i nærheten er fra romertid, som regnes som perioden fra rundt 2000-1500 år siden.
Så har deler av dette området gått over til å bli gravfelt etterhvert, men stedet har vært i bruk i flere tusen år.
I den nye utgravningen har de avdekket mange kokegroper og rester av bygninger som vitner om mye aktivitet gjennom lang tid.