Arkeologer har oppdaget flere tusen år gamle, glemte steinringer i omfattende gravfelt

Nå graver arkeologer ut et stort område ved et av Norges mest spektakulære gravfelt: Hunnfeltet i Østfold. Her er det mange, kjente ringer av bautastein på det som kalles Sydfeltet. 

Arkeolog Anne Lene Melheim viser fram steinringene som har stått her i mer enn 2000 år.

I tillegg til de kjente steinringene har arkeologene nettopp avdekket det de tror er nye steinringer, som har vært skjult under matjord. Funnet er gjort på et nytt område ved det som kalles Vestfeltet. 

Her er det mange store gravhauger, men ikke synlige steinringer. Da de fjernet matjorda kom tydelige spor av ringer til syne.

– En av sirklene har spor av 15 steiner som er fjernet, sier Melheim om de nye funnene. 

Melheim er arkeolog og professor ved Kulturhistorisk museum, og hun har jobbet med gravfeltene her i flere tiår. 

Arkeologene har også funnet flere mulige graver som kan inneholde levninger etter mennesker, men det er ikke analysert enda. 

Steiner i oddetall

Steinene som står synlig på Sydfeltet i dag veier hundrevis av kilo. De er satt opp etter visse regler. Det er vanligvis oddetall, for eksempel enten 9, 11, 13 eller 15. 

Ingen vet hvorfor.

Her er det mange ringer av forskjellige størrelser, og de er 10-20 meter på tvers. 

Steinene og gravene her ble satt opp av folk i bronsealder og jernalder, altså for rundt 3500-1000 år siden. Hele dette området har vært i bruk av folk i en mye lengre tidsperiode.

Det er fortsatt mye ukjent med disse monumentene, forteller Lene Melheim.

For flere tiår siden ble det funnet graver mellom steinene, både kremerte levninger og bein. Det har vært gjort arkeologiske undersøkelser i flere runder gjennom mange år. 

Men nå har altså arkeologene avdekket nye sirkler, hvor noen kan være steinsirkler og noen kan være gravhauger. 

Her kan man se ringene fra satelitt.

Funn fra romertiden

Hunnfeltet består av flere forskjellige gravfelt.

Her er det tidligere funnet graver med flotte gjenstander fra omtrent 2500 år siden. 

Feltet som akkurat er avdekket avslører flere ringer som har ligget under matjorda på et stort jorde i hundrevis av år. 

Her er jorda pløyd og sådd og pløyd igjen i lang tid, forteller arkeologene.

Og det er lenge siden noen har sett hva som faktisk er under åkeren.

Åkeren skal nå dreneres, og blir derfor undersøkt. Området ble først registrert av Østfold fylkeskommune og NIKU, og det ble funnet mange spor ved hjelp av georadar. 

På oversiktsbilde ser du nettopp det: flere ringer av forskjellige størrelser. 

Ringene er såkalte fotgrøfter. Dette er avtrykk av ytterkanten av ringstrukturer. Her har jorda blitt forstyrret og påvirket av mennesker. 

– Det kan være at de har laget sirkelen først for å planlegge konstruksjonen av gravminnet, eller at det har oppstått fordi folk har gått i sirkel rundt det, sier Melheim.

I gravhaugene like ved er det tidligere funnet graver med flotte gjenstander fra romertiden, omtrent 2000-1600 år siden. 

Siden ringene som nå er avdekket er rett ved samlingen av gravhauger, så antok først arkeologene at de var gravhauger.

Men i flere av ringene har tydelige tegn etter stående steiner. 

– Her er vi ganske sikre på at det har stått reiste steiner, sier Jakob Jan Edvin Kile-Vesik. Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum og utgravningsleder ved Hunnfeltet. 

Han står midt ute ved en av ringene. Her er det små steinrøyser som stikker opp fra bakken. 

– Det er som et slags fundament for steinene, sier han om de små steinrøysene. 

– Jeg var med på å reise en stein som hadde falt her borte på steinfeltet for to år siden, og da så vi at det så akkurat sånn ut. 

Steinringene ved sydfeltet er en slags referanser for de nyoppdagede ringene, men hva kan det ha vært for noe? 

Tidligere ble disse ringene som forstått som tingsteder, altså steder hvor folk kunne møtes for å avsi dommer og ta avgjørelser. 

Men det er veldig mange av disse ringene på samme sted, og det har altså blitt funnet levninger etter mennesker blant noen av dem, men ikke alle. 

– Men først og fremst så ser jeg det som gravminner, sier Melheim. 

Et kort stykke unna er det også avdekket flere barnegraver som ble annonsert i 2024. Dette kan du lese mer om på forskning.no. 

Melheim forteller at arkeologen Helge Gjessing, som var med på å grave ut deler av dette feltet for rundt hundre år siden, ikke bemerket at det var noen hauger i området hvor de graver nå. 

Han noterte seg at det var funnet spor etter bruk av ild og store steiner i jordet, forteller Melheim. Dette kan dermed ha vist til de mulige steinringene. 

Dette betyr kanskje at det aldri var noen gravhauger her, og at steinene ble fjernet for lenge siden. 

Mange lag

Hele Hunnfeltet har en svært lang historie, og Melheim tror en del av det de har avdekket nå handler også om den tidlige historien, fram til etableringen av gravfeltene.

Gravhaugene rett i nærheten er fra romertid, som regnes som perioden fra rundt 2000-1500 år siden. 

Så har deler av dette området gått over til å bli gravfelt etterhvert, men stedet har vært i bruk i flere tusen år. 

I den nye utgravningen har de avdekket mange kokegroper og rester av bygninger som vitner om mye aktivitet gjennom lang tid.

LES MER:

Oppdager nye helleristninger i høstmørket i Østfold

Barnegravene i Østfold: Dette vet vi om det unike funnet

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev