Sju ukjente arter av gåtefulle frosker gjemte seg rett foran nesa på forskerne

Diamantfroskene på Madagaskar har vært lite undersøkt før nå.

En brun frosk med ru, ujevn hud. Den er vendt mot venstre. Avbildet mot hvit bakgrunn, trolig er froskebildet klippet ut.
En av de nye artene av diamantfrosker er Rhombophryne mavokely.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

De lever i skjul på skogbunnen, er brune, små og noen ganger runde. Derfor har sju froskearter vært uoppdaget til nå.

Det har tatt 12 år, men nå har en gruppe internasjonale forskere offentliggjort funnet av de sju nye artene av diamantfrosker (Rhombophryne) i en ny studie. Dermed øker antallet kjente arter fra 20 til 27.

Det skriver Statens Naturhistoriske Museum i København i en pressemelding.

Vanskelige å oppdage

Froskenes farge og leveområder har gjort dem vanskelige å finne. Ved første øyekast er froskene brune og lever på skogbunnen. Det har gjort diamantfroskene til en av de minst undersøkte gruppene av virveldyr på Madagaskar.

Noe annet som har gjort det vanskelig å oppdage dem, er at flere av dem lett kan forveksles med regnfrosker (Brevicipitidae) på det afrikanske fastlandet på grunn av den runde formen.

Et nærbilde av en liten, rund frosk som er dekket av sand og sitter i sanda. Froskens kropp er grå og lys brun og går nesten i ett med omgivelsene.
Ørkenregnfrosken (Breviceps macrops) er en av regnfroskene som diamantfroskene lett kan forveksles med.

– Mange av artene tilbringer størstedelen av livet skjult på skogbunnen, og selv når de kommer fram, kan de være overraskende vanskelige å skille fra hverandre, forklarer Mark D. Scherz i pressemeldingen.

Han er kurator for herpetologi – vitenskapen om amfibier og krypdyr – ved Statens Naturhistoriske Museum og hovedforfatter av studien.

Måtte bruke spesiell metode

Fordi de er så like, har forskerne benyttet seg av en metode kalt museomics. Da henter de DNA fra historiske museumsprøver, slik at moderne teknologi kan kartlegge arvematerialet. Altså det som for eksempel bestemmer hår- eller øyenfargen din.

Så har de sammenlignet arvematerialet med det nyinnsamlede materialet, froskenes utseende, skjelett og lyd. Ut fra dette har de klart å identifisere de nye artene.

Funnet av froskene har allerede hatt betydning for planleggingen av naturbeskyttelsen på Madagaskar. I mars 2026 førte det til et forslag om å styrke og utvide beskyttede naturområder.

For forskerne vet fortsatt ikke hvordan de nyoppdagede diamantfroskene formerer seg eller hvor mange det finnes av dem. Det gjør det vanskeligere å vurdere om noen av artene er truet eller ikke.

Samtidig er forskerne overbevist om at det finnes enda flere arter av diamantfrosker som vi ikke kjenner til.

– Hver ny art representerer millioner av år med unik evolusjonshistorie. Jo mer vi lærer om Madagaskars enestående amfibier, desto tydeligere blir det hvor mye som fortsatt gjenstår å oppdage, sier Mark D. Scherz i pressemeldingen.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Vertebrate Zoology.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS