Det kan virke ganske paradoksalt.

Chili og annen sterk mat skaper en brennende følelse i munnen og får svetten til å renne. Likevel flommer butikkene over av sterke smaker fra fersk chili til ferdige indiske sauser.

– Hvorfor spiser vi sterk mat når det både gjør vondt og tilsynelatende ikke har noen nytte?

– Men det kan det hende at det har, kontrer Josefine Skaret. Hun jobber som prosjektleder og er ekspert på smakssans ved Nofima.

– Forteller om fare eller lett skade

For chili har ikke bare den virkningen at det skaper en brennende følelse. Skaret sitter klar med en rekke gode grunner til å spise chili.

– Chili lurer på en måte hjernen vår til å frigjøre lykkehormoner. Og så gir det en veldig intens smaksopplevelse, sier Skaret.

Det er capsaicin som sørger for dette. Egentlig er capsaicin et antibeitestoff, ifølge Store norske leksikon. Det er en plantes forsvar mot å bli spist; det lukter vondt, smaker vondt eller gjør vondt. 

– Smerten eller brenningen fra chili kan fortelle kroppen at det er en form for fare eller en lett skade i kroppen, forklarer Skaret.

Da begynner kroppen din å utløse smertestillende stoffer. Målet er å roe brenningen på tungen. Om du har vondt i andre kroppsdeler, kan det faktisk hjelpe på det også en liten stund, sier Skaret.

– Har du for eksempel vondt i skuldra, kan det bli mindre intenst fordi fokuset er på smerten i munnen.

– Endorfiner og dopamin utsondres når du spiser chili. Det gir en følelse av velvære. Man kan kalle det chilirus. Det blir litt det samme som «runner's high», sier Skaret.

Det er den gode følelsen mange kan oppleve etter en tøff treningsøkt.

Spenningssøken

Chili skaper litt spenning i kroppen, forklarer Skaret. Og det er ikke bare i matveien vi har en tendens til å søke spenning.

– Det blir på samme måte som når du ser en skrekkfilm eller tar en tur med berg-og-dal-banen, forklarer Skaret.

Endorfiner og dopaminer sendes ut i kroppen. Du kan oppleve en dyp ro, mindre angst, økt selvtillit og bli mindre trøtt, sier hun.

Menn er mer glad i chili

Faktisk virker det som at personer som generelt er spenningssøkende, er mer glade i sterk mat. Det blir en snill form for risikovillighet, beskriver Skaret.

– I noen studier ser vi at menn har sterkere preferanse for sterk mat enn kvinner, sier Skaret.

Det er flere ting som kan påvirke hvor lyst du har på sterk mat.

Har du en dårlig dag, har du kanskje lyst på en gryte med ekstra sterk chili con carne eller noe indisk?

Kan bli sugen på noe sterkt

– Sterk mat kan brukes til å regulere stress og humør til en viss grad, sier Skaret.

Det finnes nemlig forskning som viser at unge kvinner som scoret enten veldig lavt eller høyt på stress, fikk en positiv følelse når de spiste sterk mat.

– Man får «cravings» for mye forskjellig, og det kan man også få for sterk mat, sier Skaret.

Hvorvidt du bor i et varmt eller et kaldt land kan også ha litt å si. Og her kommer enda et paradoks. Sterk mat kan gi en følelse av at den kjøler oss ned. Den gjør ikke egentlig det, men det kan oppleves slik fordi du begynner å svette.

– Folk som bor i varme klima foretrekker oftere sterk og krydret mat, sier Skaret. Hun legger til at det heller enn denne effekten kan handle mer om tilgangen man har på sterk mat i disse landene, samt at man spiser det ofte fra tidlig i livet.

Er det farlig?

Det kan føles nesten farlig når følelsen av etsing står på som verst. Men kan det skade oss på noen måte å spise chili? Kan smaksløkene våre bli svidd eller dårligere – kan vi miste smakssansen i verste fall?

– Nei, det kan du ikke, betrygger Skaret.

– Hvis du spiser noe veldig sterkt, kan smakssansen bli nummen og noe redusert en periode. Men du kan ikke ødelegge smakssansen for alltid. Når man spiser mindre sterk mat, vil smakssansen komme tilbake.

Etter det Skaret er kjent med kan du altså ikke få noen forbrenningsskade uansett hvor kraftig chili du spiser.

Det som derimot skjer, er at du blir vant til det sterke. 

En tilvenning

Det du syns er fryktelig sterkt i dag, kan være ganske mildt om et par år om du spiser mye sterkt.

Der ligger nok også noe av forklaringen på at mange nordmenn har fått erfare at medium pluss i styrke på en indisk restaurant oppleves som noe ganske sterkt.

Og hvis chilispisingen er en del av en hyggelig matopplevelse, er det sannsynlig at du vil forbinde den med noe positivt. Det ligger altså psykologi i det også, forklarer Skaret.

– Gammeldags norsk mat vil trolig oppleves sterk

Det er lett å tenke at nordmenn ble kjent med sterk mat først når vi omfavnet mat fra India, Thailand og Mexico. Det stemmer nok ikke helt.  

For mens nordmenn har brukt tid på å venne oss til sterk mat fra land som disse tre, har norsk mat vært beryktet blant utlendinger, forteller matvaneforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Nordmenn har gjennom historien saltet, tørket, røyket og fermentert.

– Opprinnelig er den norske smaken preget av surt og salt, sier Bugge.

Slik mat vil trolig mange i dag oppleve som sterk, sier hun.

– Det sier noe om hvordan tiden vi lever i, og mulighetene vi har for tilberedning har endret smakspreferansene, sier Bugge.

Gammelost sterkere enn chili?

Vi vet også at norsk mat var godt krydret i middelalderen. Vi importerte safran, nellik, muskat, kardemomme, ingefær og kanel. Det kan du lese mer om i en annen forskning.no-artikkel. 

– Pultost og gammelost oppleves kanskje som sterkere for barn og unge i dag enn mat med chili.

– Hva vi krydrer maten med har variert. Det samme har hva vi opplever som sterkt, sier Bugge.

Det blir også et definisjonsspørsmål, legger hun til. En måte å definere sterkt på er noe som brenner på tunga. Der har vi hatt pepper i uminnelige tider.

– Og rakfisk brenner bra på tungen om den er skikkelig ram.

Paprika – et barn av chili

Fra naturens side er ikke chili så utbredt som man skulle tro. Den blir brukt over nesten hele verden, men er opprinnelig fra Sør-Amerika. 

Botanikeren Heather Arndt Anderson forteller i en artikkel på matsiden The Splendid Table om hvordan chilien har spredd seg.

Hun sier at alle chilisortene vi spiser i dag kommer fra et par ulike arter. Folk har tilpasset dem sin matkultur. 

Ungarn var et av de første europeiske landene som elsket chili, ifølge Anderson. De likte nok best de som var på den mildere siden. 

– Gjennom dyrkning og eksperimentering klarte de å finne en mildere variant, forklarer hun. Og slik ble paprikaen til. 

LES OGSÅ

Hvorfor elsker vi brus?

Pepper X knuser Carolina Reaper som verdens sterkeste chili – hvorfor brenner det i munnen?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev