Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

DNA-studie gir nytt innblikk i hva som levde på det tapte landområdet i Nordsjøen

Dyr som bjørn, urokse, vannfugl, europeisk sumpskilpadde, fasan, ulv og gnagere levde i Doggerlands skoger.

Forskere har nå fått et bedre bilde av økosystemet sør i Doggerland gjennom flere tusen år.

(Illustrasjon: Robin G. Allaby m.fl. 2026 og Walker m.fl. 2020)

Elise Kjørstad Elise Kjørstad Elise Kjørstad journalist

Publisert 01.04.2026 - 00:01

Da den siste istiden var på sitt maksimum for rundt 20.000 år siden, var store mengder vann bundet opp i iskapper som lå over de nordligste områdene.

I tillegg ble landområder utenfor brekanten presset opp. Det førte til at store deler av Nordsjøen var tørt land. Det var mulig å gå fra Storbritannia til Nederland, Danmark og Tyskland.

Det tapte kontinentet kalles Doggerland, oppkalt etter Doggerbank, en grunn fiskebanke i Nordsjøen.

Da istiden gikk mot slutten, var det elver, daler, og skog i dette landskapet. Trolig var det et fruktbart område der både mennesker og dyr levde.

For 7.000 år siden forsvant siste rest av Doggerland i havet.

Fiskere har enkelte ganger fått med seg gamle knokler fra Doggerland i fangsten. Men det er få arkeologiske funnsteder derfra. Antagelig skjuler det seg mange historier om det tapte kontinentet på bunnen av Nordsjøen.

Nå har forskere boret i havbunnen og tatt med seg en rekke prøver. Prøvene forteller om dyr, trær og planter som fantes i Doggerland.

Doggerland for 18.000 til 8.000 år siden.

– Tidligere enn forventet

– Ved å analysere sedaDNA fra det sørlige Doggerland på en skala som ikke er gjort før har vi rekonstruert miljøet i dette tapte landskapet fra slutten av siste istid til Nordsjøen rykket inn, sier Robin Allaby, professor ved University of Warwick i en pressemelding.

– Overraskende nok fant vi trær flere tusen år tidligere enn noen hadde forventet – og tegn på at Nordsjøen tok sin endelige form senere enn man har trodd.

Forskerne har gjort DNA-analyser av 41 kjerneprøver. De ble tatt langs det som en gang var en 30 kilometer lang elv i Doggerland, kalt Southern River.

Du kan se elven som en liten rød strek på kartet under.

Doggerland for 10.000 til 7.000 år siden. Rød strek viser Southeren River, rosa strek viser isutbredelse for 18.000 år siden, og blå strek for 25.000 år siden.

Eik, or og villsvin

Forskerne oppdaget at allerede for 16.000 år siden hadde treslag som i dag trives i tempererte områder, spredd deg i Doggerland etter istidens maksimum.

Forskerne fant DNA fra eik, hassel, alm og or. De så også at villsvin levde i denne skogen.

Selv om det er funnet pollen fra disse treslagene på det britiske fastlandet som er 15.000 år gammelt, er det først for rundt 10.000 år siden at de dukker opp i større mengder.

Altså ble det sørlige Doggerland tidlig kolonisert av trær.

Dette var blant treslektene som vokste i Doggerland: Or

Mange dyreslag

Annonse

For rundt 13.000 år siden ser forskerne at trær i slekten lind kom inn, 2000 år før lind spredde seg på det britiske fastlandet.

De fant også DNA fra flere dyr, som bjørn, urokse, vannfugl, europeisk sumpskilpadde, fasan, ulv og gnagere.

Forskerne skriver at for 10.000 år siden var området preget av planter i vierslekten, myrområder og gressletter med trær.

De ser DNA fra furu, bjørk i tillegg til andre nevnte treslekter. Mange dyr levde i området også på denne tiden, blant annet hjort, villsvin og spurvefugler.

Forskerne ble overrasket da de fant DNA fra Pterocarya, en treslekt i valnøttfamilien som man trodde forsvant fra Nord-Europa for 400.000 år siden.

Etter hvert er det sjøplanter som ble dominerende, noe som viser at området var i ferd med å bli oversvømt. Den endelige oversvømmelsen skjedde kanskje så sent som for 6.000 år siden.

Dette er blant dyrene som levde i Doggerland: Fasan

Beboelig for mennesker

Studien peker på at områder i Doggerland var egnet for mennesker tidlig etter siste istidsmaksimum.

Den raske koloniseringen av trær, tyder også på at områder i Doggerland kan ha vært refugier under istiden. Det vil si isolerte områder der planter overlevde og senere kunne spre seg ut fra.

Sanne Boessenkool er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker på evolusjon og biologi i fortiden ved hjelp av gammelt DNA.

Hun synes den nye studien er interessant.

– Dette viser hvor spennende sedaDNA er, og hvor mye nytt det kan gi oss, også i områder hvor det er vanskelig å gjøre arkeologiske utgravinger.

Annonse

– De kommer med noen nye resultater, som at det var trær i Doggerland tidligere enn vi visste. De finner dyr og planter som viser at dette er et område mennesker kunne ha bodd og funnet mat.

Sanne Boessenkool er professor ved Universitetet i Oslo.

– Imponerende omfang

Boessenkool synes spesielt at det metodologiske arbeidet forskerne har gjort er interessant.

– Da hvordan de sammenstiller sedimentologi, sedimentanalyse og DNA og bruker det for å se hvilke DNA-bevis de kan stole på.

Forskerne skilte mellom sikre og usikre kilder basert på hvor grove sedimentene var. Grove sedimenter med grus og stein tyder på sterk vannstrøm og kan bety at DNA var fraktet langt med vannet. Fine sedimenter med silt og leire tyder på stille vann og DNA med lokal opprinnelse.

Boessenkool sier at det er gjort veldig få sediment DNA-undersøkelser av Doggerland tidligere.

– Det meste man kjenner til kommer fra tilfeldige funn av bein.

Videre er sedimentanalyse av gammelt DNA fra hav ganske nytt i seg selv, og noe som har tatt seg opp de siste årene.

Forskerne bak den nye studien har gjort en omfattende undersøkelse og tatt en rekke prøver fra et begrenset område, sier Boessenkool.

– Omfanget av studien er ganske imponerende.

Referanse:

Robin G. Allaby, m. fl.: «Early colonization before inundation consistent with northern glacial refugia in Southern Doggerland revealed by sedimentary ancient DNA», PNAS, 10. mars 2026.