Lungene våre lever farlig i vinterhalvåret.

Ikke bare risikerer de angrep fra influensavirus og SARS-CoV2. I tillegg sirkulerer et helt arsenal av andre virus og bakterier som venter på en sjanse til å invadere luftveiene.

Hadde det ikke vært fint å kunne ta en universell vaksine som beskyttet mot hele hurven?

Det er nettopp noe slikt Haibo Zhang ved Stanford University og hans kollegaer har utviklet. De lagde en vaksine som de sprayet inn i nesen til forsøksmus. Senere utsatte de musene for flere mikrober. Og resultatene er oppløftende:

Vaksinen beskyttet dyra mot både virus og bakterier, for eksempel influensa, covid-19 og gule stafylokokker og andre sykehusbakterier. Effekten varte i rundt tre måneder.

Forskerne utsatte til og med dyra for protein fra husstøvmidd, som er kjent for å utløse allergiske reaksjoner. Resultatene viste at de vaksinerte musene fikk mindre plager enn uvaksinerte mus.

Dette er spennende, synes Trude Helen Flo, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

– Det er en ganske attraktiv tanke at man kan ta en slik vaksine før vintersesongen, sier hun til forskning.no.

Flo advarer imidlertid om at resultatene fra mus slett ikke trenger å gjelde for mennesker.

Ikke som andre vaksiner

Den nye vaksinen er lagd etter helt andre prinsipper enn vaksinene vi har fra før.

I tradisjonelle vaksiner trener vi opp det såkalte tilpassede immunsystemet. Dette er en del av immunforsvaret som husker infeksjoner vi har hatt og dermed kan gjøre oss immune mot sykdommer vi tidligere har bekjempet.

Slike vaksiner fungerer ved å gi kroppen biter av spesifikke virus eller bakterier, som influensaviruset, sammen med stoffer som kroppen oppfatter som farlig.

Dette får immunforsvaret til å reagere. I løpet av en uke eller to har T-celler i det tilpassede immunsystemet lært seg å kjenne igjen og huske dette viruset. Så når du senere blir smittet, står de klare til å slå ned angrepet umiddelbart.

Men slike vaksiner er smale – de virker bare mot akkurat dette viruset.

Zhang og kollegaene har derimot kastet blikket mot en annen del av forsvarsverket: Det medfødte immunsystemet.

Sterkt, men kortvarig forsvar

Det medfødte immunsystemet er førstelinjeforsvaret i kroppen.

Det har makrofager – en type immunceller – som ustanselig leter etter ting som ikke hører hjemme i kroppen.

Når makrofagene finner noe de oppfatter som farlig, går de til angrep. De kan effektivt bekjempe en rekke ulike mikrober, også ukjente mikroorganismer.

Men responsen fra det medfødte immunsystemet er som regel kortvarig og uspesifikk og klarer ikke alltid å stoppe infeksjoner som influensa eller vinterforkjølelse.

Ofte anses det medfødte immunsystemet som et slags oppvarmingsnummer, som holder fortet til det tilpassede immunsystemet får fyret seg opp, skriver Stanford Medicine. 

Det er her den nye vaksinen kommer inn.

For hva om vi kunne få responsen til det medfødte immunsystemet til å vare lenger?

Lunger på vakt

Det er akkurat dette forskerne har klart.

Vaksinen virket ved å bruke både det tilpassede og det medfødte immunsystemet.

For det første inneholdt vaksinen stoffer som fikk makrofagene i det medfødte immunsystemet til å reagere. Dette var samme type stoffer som brukes i vanlige vaksiner, nettopp for å vekke alarm.

For det andre inneholdt vaksinen et fremmed, men ufarlig protein. Dette rekrutterte T-celler fra det tilpassede immunsystemet i lungevevet. Dette viste seg å være svært viktig.

Disse T-cellene sendte nemlig i signaler tilbake til makrofagene om å holde seg aktive.

Til sammen gjorde dette at lungene som organ var på vakt og klar til å knekke alt som kunne være en trussel. Denne beredskapen varte i rundt tre måneder og beskyttet altså musene mot mange ulike trusler.

I teorien kan dette også virke mot nye virus, for eksempel i en ny pandemi.

Slett ikke sikkert det virker for mennesker

Flo advarer imidlertid om å ha for store forhåpninger om en universell vaksine mot luftveisinfeksjoner.

– Det er forskjell på mus og mennesker. Det er mange ting som er vist i mus som senere viser seg å ikke fungere i mennesker, sier hun.

– Noe av det viktigste her er at vi mennesker eksponeres for en rekke ting hele tida. Vi har tatt mange vaksiner, og vi puster inn virus og bakterier og fremmede stoffer konstant, mens musene står i en veldig ren dyrestall.

– Det er mulig at immunsystemet i våre lunger allerede er i den tilstanden som musene oppnår når de blir vaksinert.

En annen vesentlig faktor er at forskerne må få til å lage en nesespray-vaksine som virker i mennesker. Det var nettopp den lokale reaksjonen i lungevevet som ga beskyttelse hos mus.

Det pågår mange forsøk på å lage nesespray-vaksiner, blant annet mot SARS-CoV2, forteller Flo.

– Ikke vanskelig å teste

Skal vi komme videre, må vi gjøre forsøk på mennesker, mener professoren.

– Dette skulle ikke være så vanskelig å teste i folk. Det er trolig ganske ufarlige forsøk. Stoffene i vaksinen brukes allerede som tilsetningsstoff i vaksiner i dag, sier hun.

Hvis vaksinen virker for mennesker, ser Flo for seg at det kan gå an å kombinere den universelle vaksinen med en tradisjonell, spesifikk vaksine.

I stedet for å bruke et ufarlig protein for å stimulere T-cellene, kan du for eksempel benytte biter fra influensavirus. Da skulle du i teorien få både en spesifikk immunitet mot influensa og en bred beskyttelse mot mange luftveisinfeksjoner.

Dette forsøkte forskerne faktisk med mus, med godt resultat.

Men før en eventuell vaksine skulle komme i bruk, må vi også vite mer om mulige negative konsekvenser av å holde det medfødte immunsystemet i langvarig beredskap.

Flo tror ikke det vil være ønskelig å ha et konstant aktivt immunforsvar.

Oppdaget mystisk virkning av BCG-vaksinen

Det gjenstår en del spørsmål om hvorfor vaksinen så ut til å virke så godt.

– Det er litt spesielt at de fikk en så bred beskyttelse, sier Flo.

Samtidig forteller hun at det lenge har eksistert hint om at immunsystemet har noen overraskelser på lager.

Det er for eksempel velkjent at enkelte levende vaksiner, som BCG-vaksinen, kan ha virkning langt ut over beskyttelse mot tuberkulose.

Dette fenomenet ble først beskrevet i Sverige etter at BCG-vaksinen for spedbarn ble innført for 100 år siden. 

– Leger observerte at de vaksinerte barna ble mye mindre syke av andre sykdommer, sier Flo.

De senere årene har forskere vist at dette henger samme med såkalt opptrent immunitet i det medfødte immunsystemet. Immuncellene får reguleringer i genene som gjør at de er mer på vakt.

Kanskje vil forskningen rundt den nye vaksinen gi bedre innblikk i hvordan immunsystemet vårt fungerer.

– Det blir spennende å se, sier Flo.

Referanse:

H. Zhang, m.fl., Mucosal vaccination in mice provides protection from diverse respiratory threats, Science, februar 2026. Sammendrag. 

LES OGSÅ

FHI anbefaler to nye vaksiner, men sier at bare en av dem lønner seg

Disse vaksinene bør voksne ta, ifølge ekspertene

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev