– Grana kan vokse superbra til den er 40 år, og så stopper det opp.

I et skogholt i Siljan kommune i Telemark står forsker og barkbilleekspert Paal Krokene tett inn til en granstamme, klar med PC-en for å tømme treet for info om hvordan det har vokst siden sist.

NIBIO-forskeren kobler USB-kabelen på den lille grønne sensoren som er festet til stammen. En liten fjær hviler mot bark-overflaten. Den registrerer ørsmå endringer i stammetykkelsen gjennom døgnet. 

Målingene viser hvordan vann fra bakken har blitt sugd opp gjennom stammen, opp i barnålene og ut i lufta.

Tremåleren, et dendrometer, har en ekstremt følsom trykksensor. Den registrerer ørsmå endringer i hvordan stammen utvider og trekker seg sammen.  

Ordet dendrometer starter med det greske ordet dendron, som betyr tre. 

Hver halvtime registrerer dendrometeret hvor mange mikrometer, en tusendels millimeter, granstammen sveller eller krymper.

Trærne tar ikke lenger opp like mye CO2

Helt frem til de siste fem-ti årene har trærne i norske skoger tatt inn og opp i seg enorme mengder CO₂. 

Faktisk har skogen i Norge lenge tatt opp over 60 prosent av all den menneskeskapte CO2-en vi slipper ut hvert år.

Men nå ser det ut til at de gylne årene, med stadig økende vekst og CO2-opptak i skogen, går mot slutten.

Nye tall fra Landsskogtakseringen viser at CO2-opptaket i norske skoger har sunket dramatisk. Dette skyldes klimaendringer. 

Varme, tørre somre stresser trærne

Data fra klimastasjoner viser at den årlige gjennomsnittstemperaturen i indre deler av Østlandet har steget med rundt to grader fra 1960 til i dag. 

Varme, tørre somre – slik som den i 2018 – bidrar til at mange trær blir tørkestresset og drept av barkbiller og blådvedsopp i årene etter.

I tillegg har tidenes høyeste tømmerpriser fått mange skogeiere til å hugge skogen sin – og det har i mange år vært plantet færre nye granplanter i skogen etter hogst. 

Mange steder er det plantet gran der det i utgangspunktet kanskje allerede var for tørt. Da ville furu nok vært et bedre valg. Et eksempel på dette er områder i Vestfold og Telemark der det står gran på sandholdig jord som drenerer vannet raskt.

– Om det er tørt, så bare forsvinner vannet, sier forskeren.

Hvorfor sliter grantrærne?

Nøyaktig hva som gjør at grantrærne sliter, og når på året det skjer, det klarer hverken klimamodellene, Landsskogtakseringens registreringer eller skogforskerne å gi et fullverdig svar på.

– Selv om data fra Landskogtakseringen gir oss god oversikt over tilstanden i skogen, gir de ikke tilstrekkelig med detaljer i tid og rom til for eksempel å kunne beskrive hvordan klimavariasjoner innad i en vekstsesong påvirker trærnes vekst og helse, sier Krokene.

Sammen med forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal han bidra med kunnskap om trær og insekter for å forsøke å oppklare mysteriet med skogen som sluttet å vokse. 

De ønsker også å vite mer om hvor gran og furu vil vokse best i fremtidens klima. Og kanskje også kunnskap om hvor disse treslagene ikke bør plantes.

Forskerne ønsker å gå grundig til verks. De ønsker å vite nøyaktig hva det er som gjør at grantrærne sliter.

– Når på året gir høy temperatur mest positiv effekt på veksten? Gir en tidligere start på sesongen mer vekst? Når i sesongen reduserer tørke veksten mest? Hvor lange tørkeperioder tåler trærne før de blir stressa og mer utsatte for barkbilleangrep?

Ikke minst er tørkestress, at trærne får for lite vann, en sannsynlig årsak til at trærne blir angrepet av barkbiller.

Nye, store barkbilleutbrudd på gang

Paal Krokene forteller at det store barkbilleutbruddet i Vestfold på 1970-tallet var drevet av tørke. 

De tre somrene 1975, 1976 og 1977 var ekstremt tørre, og nå er noe lignende på gang igjen. For ikke siden Øystein Sundes «Barkebille Boogie» herjet hitlistene tidlig på 1980-tallet har like mye gran dødd i kongeriket.

– Hvor tørkestresset trærne er bestemmer risikoen for barkbilleutbrudd. Det skal færre biller til for å masseangripe og drepe tørkestressede trær, sier Krokene.

– Til tross for at tørkestress er viktig for å forstå granbarkbillens skadepotensial, mangler vi i dag fullstendig data på hvor tørkestresset skogen egentlig er.

Derfor er det behov for mer kunnskap.

Kanskje er det tremålerne som skal gi forskerne og skogeierne svaret.

Sender oppdateringer om tilvekst i sanntid

Svelling og krymping av stammen henger sammen med årlig vekst og opptak av vann fra bakken og opp i trekronen gjennom døgnet. 

Når trærne vokser godt, vil det komme frem av målingene til tremålerne. 

Er det for eksempel tørt og lite vann i bakken, vil ikke stammen utvide seg like mye om kvelden og natten som når det er godt med vann tilgjengelig.

– Det er jo en ekstrem nøyaktighet på disse målerne. Med dendrometrene går vi mer direkte til sakens kjerne. Vi kan si hvordan trærne egentlig har det, sier Krokene.

Kartlegger grantrærnes vekst fra Østfold til Trøndelag

Fra tidligere studier vet forskerne at kraftig og langvarig tørke gjør trærne dårligere til å forsvare seg. Dette kommer frem i målingene av hvor mye årringene legger på seg. Det blir litt som en legesjekk der legen måler blodtrykket ditt.

– Grantrærnes respons viser oss den samlede effekten av jordsmonn, nedbør og temperatur på årringenes vekst, forklarer Krokene.

I stedet for å beregne trærnes tilstand indirekte, gjennom å kartlegge nedbør, fordampning, markfukt og sånne ting, får forskerne med disse dendrometrene en måling direkte på treet. 

– Vi ser hvordan summen av alle de ytre faktorene påvirker hvordan årringene utvikler seg over tid, sier forskeren.

I første omgang har Krokene plassert ut 30 slike tremålere. 

Sensorene blir et varslingssystem for trærne

I tillegg har NMBU siden 2022 etablert rundt 50 prøveflater – fra Aremark i Østfold i sør til Namsos i Trøndelag i nord – der de studerer veksten hos grantrær i 40-årsalderen med den samme apparaturen. 

Arbeidet er gjort under ledelse av professor Line Nybakken og i samarbeid med blant andre Skogkurs.

I Gudbrandsdalen er det en egen høydegradient og i Østfold en aldersgradient.

– På denne måten kan vi se når trærne starter å vokse – ikke bare om morgenen, men også når veksten starter på våren og avsluttes om høsten, sier Nybakken.

På sikt er målet at flere hundre vekstmålere skal utplasseres og inngå i et nasjonalt varslingssystem.

– Per i dag er 23 av NMBU-feltene koblet til det mobile telefonnettet, slik at endringer i stammens tykkelse kan rapporteres i sanntid. Dette gjør at målerne etter hvert kan benyttes som et varslingssystem, forklarer han.

Fra folkeforskning til skogbrukerforskning

De små vekstmålerne har skapt stor interesse – både fra media, skogbruket og andre forskerkollegaer. 

Dette ønsker Line Nybakken å benytte seg av. Nå aktiveres skogfolk rundt om i landet til å bidra både med ideer til hvor og hva forskerne bør se nærmere på. Samtidig ønsker forskerne at skogeierne også blir med på selve datainnsamlingen.

– Det blir en spesialvariant av folkeforskning, citizen science på engelsk, og skogbrukerforskning på norsk, sier Nybakken.

På sikt er målet å sette slike vekstmålere på så mange trær at resultatene gjør det mulig å lage en statistisk modell som kan forutsi hvordan trærne vil takle for eksempel et par tørre og varme somre på rad. Dette er ifølge forskerne et sannsynlig scenario for granskogen på Østlandet de neste 20-30-50-100 årene.

– Slike datamodeller sier noe om hva som er mulig, sier forskeren.

Referanser:

Paal Krokene mfl.: Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2024. NIBIO Rapport, 2024.

Paal Krokene mfl.: Granbarkbillen – levevis, skader og mottiltak. NIBIO POP, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Derfor er det bra å ha hest på bygda

• 

  Disse bærene er store, fyldige og søte

• 

  Her trivst gulrøtene best

• 

  Slik ble øl laga allerede før vikingtida: ­­– Ingen andre nordiske land har kveik

• 

  Denne fargerike fuglen klarer seg bra i Norge

• 

  Øl: Forskarane vil ha norsk gjær på UNESCO-lista

Du finner flere artikler fra NIBIO her.