Kan eika bli viktigere i fremtidens skogbruk?

På et hogstfelt rett nord for Sarpsborg i Østfold er Odin Remme-Lauten og Mio Oliver Barth-Hansen i gang med å plante ut eiketrær.

De er elever ved naturbrukslinja på Kalnes videregående skole, og hele dagen er satt av til skogplanting.

I alt skal 1200 små eikeplanter i jorda – ved Kalnes og ved Trøgstad i Indre Østfold kommune.

Plantingen er en del av det europeiske forskningsprosjektet Precilience. Målet er å finne ut hvordan skogen kan rustes for et varmere og tørrere klima.

Ordet precilience spiller på at jordbruket og skogbruket, i Østfold og resten av landet, skal være forberedt på de kommende klimaendringene. Prepared og recilient – forberedt og motstandsdyktig.

– Klimaendringene gir hyppigere tørkeperioder om våren og forsommeren. Mindre snø og høyere temperaturer gjør at grana får stadig dårligere vekstvilkår flere steder i Norge, også i Østfold.

Det sier Hanne Jaasund Ørmen, lærer og rådgiver i Østfold fylkeskommune.

Ørmen og Østfold fylkeskommune er én av fire norske partnere. De andre tre er NIBIO, Skogkurs og Indre Østfold kommune.

– Langvarig tørke svekker trærne og gjør dem mer utsatt for skader og angrep fra blant annet barkbiller, sier hun.

Bønder og skogeiere, forskere og forvaltning i både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland skal utvikle praktiske løsninger som gjør jordbruket og skogbruket bedre rustet til å møte klimaendringene i Nord-Europa.

De skal også undersøke om eik kan bli viktigere i norsk skogbruk i årene fremover.

Skogbruket etterspør mer eik

NIBIO-forsker Inger Sundheim Fløistad har etablering av skog som sitt spesialfelt. Hun forteller at klimaendringene utfordrer det tradisjonelle bartrebaserte skogbruket.

– Klimaendringer øker behovet for å ta i bruk flere treslag, sier hun.

Tørkesommeren 2018 viste med tydelighet hvor utsatt grana er for tørke.

– Eik har dype røtter. Det gir den bedre toleranse for tørke enn for eksempel gran. Eik gir et verdifullt trevirke, og flere eikeplantinger vil også ha en positiv effekt for det biologiske mangfoldet i skogen, sier hun.

Alt dette tilsier økt bruk av eik og at treslaget vil få enda større betydning i fremtidens skogbruk.

Både skogforskere og skogeiere ser frem til den nye satsningen på eik.

– Det er viktig å bistå skogeiere med å finne fremtidens plantemateriale. Dessuten er det gøy med eik, etter at jeg i mange år har jobbet mest med granforsøk, sier Inger Sundheim Fløistad.

Men, det er en utfordring ved all skogplanting. Noen liker å spise opp de små plantene. Ikke minst er hjortedyr svært glade i små eikeplanter. Forskerne tester derfor ut ulike metoder for å beskytte de unge trærne.

På halvparten av eikeplantene som ble satt ut i Sarpsborg og Trøgstad er det surret ubehandlet ull rundt stammen.

Hypotesen er at lukten av ulla kan bidra til å holde beitedyr unna og dermed øke overlevelsen.

Starter forskning og foredling på vintereik og sommereik

NIBIO-forsker Tomáš Funda er ansvarlig for OakBreed – et eget forskningsprosjekt om foredling av sommereik og vintereik.

I prosjektet kombineres klassisk skogplanteforedling med moderne genomikk. Dette handler å undersøke trærnes DNA for å finne trær som vokser godt.

– Dette inkluderer identifisering og utvalg av såkalte plusstrær, altså de beste trærne fra naturskogen, og vurdering av deres genetiske kvalitet. I tillegg ønsker vi å etablere nye frøplantasjer som kan levere frø og planter av høy kvalitet til skogreising, forklarer han.

Eik har fått mye oppmerksomhet i skogbruket. Dette gjør at Skogfrøverket på Hamar forbereder en egen frøplantasje for eik.

En frøplantasje er et sted der det dyrkes og foredles trær og samles inn frø (nøtter) for videresalg.

De beste nøttene

Tomáš Funda forteller at målet med OakBreed er å utvikle det genetiske innholdet i eikenøttene. Forskerne vil også gjøre det enklere for skogeiere og andre å få tilgang på eikenøtter og eikeplanter.

For å få til dette skal skogforskerne se nærmere på hvilke genetiske mekanismer som styrer dannelsen av generative knopper og den videre utviklingen av eikenøttene, forklarer Funda.

– Vi vet det er vanskelig, og det er ikke sikkert at vi får det til. Men målet vårt er å få til en mer stabil produksjon av nøtter. På den måten kan vi høste eikenøtter hvert år, og ikke år om annet, som er vanlig i Norden i dag, sier han.

For å vise hvordan eik kan brukes i blandingsskog, etablerer forskerne flere demonstrasjonsfelt i Norge.

En annen ting som vil kunne bidra til en mer stabil tilgang av eikenøtter, er bedre lagringsmetoder.

– Vi er avhengige av at eikenøttene har høy spireprosent. Bedre lagringsmetoder som sikrer høy spireevne, vil også bidra til at planteskolene kan levere nok nøtter i årene fremover.

Stor innsats fra elever

Etter en lang dag i solsteiken er Kalnes-elevene endelig ferdige med treplantingen. De mange hundre små eiketrærne står der, klare til å vokse opp og bli til ny eikeskog om kanskje hundre år.

– Det har vært to kjempefine dager med planting, og nå gleder vi oss til å følge utviklingen de kommende årene, sier prosjektleder Hanne Jaasund Ørmen i Østfold fylkeskommune.

– Elevene har vært til stor hjelp, og jeg håper de synes det har vært både nyttig og lærerikt å få delta i et ekte forskningsprosjekt, sier hun.

De små eiketrærne skal følges i årene framover. Forskerne skal blant annet undersøke hvordan plantene klarer seg, og om tiltak som ull rundt stammen kan bidra til å beskytte dem mot beiting.

Det vil ta tid før vi vet hvilken rolle eika kan få i framtidens skogbruk. Men arbeidet starter med små trær i jorda – og med kunnskap som kan hjelpe skogeiere med å velge treslag for et klima i endring.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik får du mest varme ut av veden

• 

  Eksperter kan ha funnet en ny sopp for Nord-Europa

• 

  Sjeldne orkidéer får foster­hjem i Telemark

• 

  Ny rapport: Skogen kan gi gevinst for både klima og natur

• 

  Myten sier at nordnorsk gran ikke egner seg som byggemateriale. Nå har forskerne svaret

• 

  Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt

Du finner flere artikler fra NIBIO her.