Slik får du mest varme ut av veden

– Selv om vedkubber fra ulike treslag er like store, så varierer energiinnholdet mer enn mange tror, sier vedekspert Eirik Nordhagen.

Han er ingeniør og arbeider til daglig ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås.

– Tunge og tette treslag gir som regel mer energi og mer varme enn lette treslag, sier han.

Bjørka er populær fordi den er lett å tenne, brenner jevnt og gir god varme.

Ikke alle vedkubber er like

Nordhagen forklarer at bjørk, som kanskje er det mest populære treslaget til vedfyring, er et middels lett treslag.

Andre treslag som bøk, eik og ask er såkalte tunge treslag, med høy egenvekt.

Høy egenvekt betyr høyt energiinnhold.

– Treslag som furu og gran er lettere og gir noe mindre varme. Men selv om gråor er det letteste treslaget, så egner det seg utmerket til fyring, sier Nordhagen.

Likevel er treslaget bare én del av bildet.

Fuktigheten har også betydning for såkalt avgitt energimengde og dermed varmen i rommet.

Vann i veden gir dårlig varme

Utfordringen med rå eller fuktig ved er at en stor del av energien går med til å fordampe vannet i veden.

– Ja, fuktig ved gir dårlig varme. Du får mer røyk. Og det blir større risiko for sot i skorsteinen, sier Nordhagen.

Du øker altså mengden varmeenergi om veden du brenner, er tørr.

– Å fyre med fuktig ved er litt som å prøve å holde varmen i våte klær. Du forbrenner mye energi for å varme opp kroppen, og mye av energien går tapt.

Nordhagen forteller at vanninnholdet i god fyringsved bør ligge under 20 prosent.

– Mange fyringseksperter anbefaler at fuktigheten i veden ligger rundt 15–18 prosent for best mulig fyringsresultat. Da får du maksimal varmeutnyttelse og mindre utslipp av sot og partikler.

Bruk ørene til å sjekke om veden er tørr

Så, hvordan går du frem for å ta best mulig vare på veden – slik at den blir tørr nok?

– Har du tørket veden på våren og forsommeren, er den som regel tørr nok når høsten kommer, sier Nordhagen.

– Deretter er det er det viktig at veden lagres tørt, luftig og godt ventilert under tak.

Men hvordan vet man at veden er tørr nok? 

Ved som kløyves tidlig og stables luftig under tak, kan tørke raskt.

Om veden er tørr nok tidlig på sommeren, avhenger likevel av værforhold, treslag og hvor store kubbene er, forklarer Nordhagen.

– Slå vedkubbene mot hverandre. Hører du en skarp lyd er veden tørr, sier han.

Ekte folkeforskning: Sjekk selv om veden er tørr nok

Nordhagen forklarer at det finnes en vitenskapelig måte å sjekke om veden er tørr nok. Legg et stykke av veden i en stekeovn i ett døgn. Hundre grader er greit, ikke mer.

Forskjellen i vekt før og etter tørking forteller deg hvor mye av vannet som har fordampet.

Så beregner du fuktigheten i veden i prosent av vekten av kubben etter tørking i ovnen (se faktaboks).

En enkel tommelfingerregel er at ved på under 15 prosent fuktighet regnes som svært tørr.

En fuktighet på 15–20 prosent er gunstig, mens vedkubber med 20–25 prosent fuktighet også kan benyttes.

Dersom fuktinnholdet er over 25 prosent, bør veden tørkes mer.

Kort sagt, Nordhagens råd er: Velg tørr ved, lagre den under tak og husk at både vekt og fuktighet avgjør hvor mye energi du får ut av veden.

Tørr ved gir mer varme og mindre røyk.

Kilder:

Eirik Nordhagen: Veden er klar for vinteren – men er den tørr nok? NIBIO POP, 2026. Doi.org/10.21350/g60z-rd93

Eirik Nordhagen mfl.: Omsetning av fyringsved - Fuktighet, vekt og energimerking av ved. Forskningsrapport, NIBIO, 2014. Doi.org/10.21350/2pgm-8n96

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Eksperter kan ha funnet en ny sopp for Nord-Europa

• 

  Sjeldne orkidéer får foster­hjem i Telemark

• 

  Ny rapport: Skogen kan gi gevinst for både klima og natur

• 

  Myten sier at nordnorsk gran ikke egner seg som byggemateriale. Nå har forskerne svaret

• 

  Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt

• 

  Noen steder hogges det mer skog enn det vokser til: – Vi kan ikke fortsette slik for alltid

Du finner flere artikler fra NIBIO her.