Klasserommet er fullt, og førsteårsstudentene på St. Olafs College i Northfield, Minnesota er klare for en ny norsktime.

Noen av dem har norsk familie. Andre er interessert i Norge og velferdsstaten og vil gjerne jobbe her. Et ønske om jobb innen naturvern er en gjenganger. En annen er sanger og vil synge norske klassikere.

Noen mil unna, på Luther College i Decorah, Iowa treffer vi fire norskstudenter med ganske ulike motivasjoner for norskstudiene. Til dels svært ideologiske. 

Vil flytte dit snøen faller

– Jeg har planer om å ta mastergraden på et universitet i Norge, og jeg kunne tenke meg å bosette meg der etter hvert.

Simon Argue er førsteårsstudent og bekymret for den politiske situasjonen i USA og fremtiden der. Han elsker friluftsliv, ikke minst om vinteren, og liker ikke utviklingen hjemme i Minnesota. Vintrene blir stadig mer snøfattige.

Argue beskriver seg som ganske langt til venstre på den politiske aksen. Han bekymrer seg blant annet for USAs nasjonale gjeld.

Han er en av mange som motiveres av helt andre ting enn norske aner.

Flere norskstudenter

200 år siden de første amerikafarerne dro

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Det norske språket lever fortsatt i områdene der de norske innvandrerne slo seg ned.

Og de amerikanske norsklærerne bidrar til at det blir videreført. Men hvordan ser det egentlig ut for fremtiden? Blir det færre av dem etter hvert som det stadig blir flere generasjoner mellom de norske innvandrerne i USA, og gamlelandet?

Slett ikke, kan Maren Johnson, førsteamanuensis i skandinavisk språk og kultur fortelle. Hun jobber på Luther College i Iowa og er selv født og oppvokst i USA, men har norske foreldre. 

– Det har vært en oppgang hos oss på Luther, sier Johnson. 

Likevel har spesielt én ting forandret seg gjennom hennes år ved Luther.

Motivasjonen er en annen for å lære norsk

Da Maren Johnson begynte å jobbe på Luther College for 11 år siden, var to tredjedeler av de norsk-studentene av norsk slekt.

Hun forteller om stor interesse for å studere norsk, men også Norge som land.

– Nå er det bare en tredjedel som har norsk slekt. Og det er på grunn av at folk i USA er interessert i hvordan den norske velferdsstaten og miljøpolitikk fungerer i Norge.

– For å studere kultur, må man ha språk. Du kan faktisk ikke forstå en kultur uten å kunne språket. Det går hånd i hånd, sier Johnson.

– Vokste opp med lefse og krumkake

Sam Scheffler er fra forstedene rundt Minneapolis i Minnesota. Han er norsk-amerikaner og vil gjerne ta opp språktradisjonen og lære seg mer om den norske arven sin.

– Jeg vokste opp med lefse og krumkake og norske tradisjoner gjennom julen.

Familien hans kom hit på midten av 1800-tallet. Besteforeldrene kunne forstå litt norsk.

Sommeren 2025 var han i Norge på en internasjonal sommerskole. Han fikk også et stipend som gjorde at han fikk fordype seg i norsk politikk.

– Jeg gjorde et forskningsprosjekt på offentlig tillit til Stortinget – som var veldig interessant, syns Scheffler.

Trodde norskstudentene var lefsespisere

Norsklærer Evelyn Galstad ved Luther College hadde sine tanker før hun begynte som lærer. Det måtte jo være noe som kjennetegnet norskstudentene. 

– Jeg regnet med at studentene kom inn og fortalte at de var fra Spring Grove og lager lefse til jul hvert år. Men de er virkelig alt mulig og fra alle slags steder, sier Galstad.

Spring Grove er en småby i Minnesota med en stor andel norsk-amerikanere.

– Vi har også de som har hørt at norsk er et morsomt språk å lære og at undervisningen er bra, så de bare valgte det.

– Men det er ikke spesielt nyttig?

– Vi bruker på en måte det til vår fordel, sier Galstad. 

En sjeldenhet som vekker nysgjerrighet

Hun erfarer at når de tidligere norskstudentene intervjues til videre studier eller jobb, vekker norskstudiene interesse.

– Det første spørsmålet studentene får på intervju, er: «fortell meg om disse nordiske studiene». Folk ser ikke det på så mange CV-er, forteller Galstad.

Hun er selv norsk-amerikaner og lærte norsk av bestefaren sin som utvandret før 2. verdenskrig.

– Litt tilfeldig

For Jacob Bruns var det mer tilfeldig at det ble norsk.

– Jeg har ingen sterk tilknytning til den norske kulturen, men ville lære meg et språk og det ble norsk litt tilfeldig.

Faktisk begynte han med det allerede på videregående. Ikke at det var norsk-klasser der; han begynte å lese norsk på eget initiativ.

– Men hva har du tenkt å bruke det til?

– Godt spørsmål. Jeg vil gjerne reise til Norge en gang. Jeg har nok ikke et så klart mål som Simon har, men jeg liker å lære språk.

Forrige semester var det kinesisk.

– Norsk er lett

Det er ikke bare i Minnesota at det er færre som studerer norsk på grunn av sitt norske opphav. Det skjer også i delstaten Washington, ifølge Olivia Gunn. 

Hun er førsteamanuensis i skandinaviske studier ved University of Washington, og har selv norsk opphav.

– Av seks elever hadde jeg to som oppga at de studerer norsk av familieårsaker, sier Gunn etter dagens undervisning i norsk språk.

En av studentene, en asiat-amerikaner, har ingen tilknytning til Norge.

– Han liker Norge og syns det er et interessant land. Og han syns norsk er lett, noe det jo er.

– Vil gjerne bo i Norge

Julia Ronning er tredjegenerasjons student ved Luther College – og har norsk slekt.

Hun studerer også juss og vil bli advokat.

– Akkurat nå er jeg ikke sikker på om det blir her i USA eller i Norge. Men jeg vil gjerne bo i Norge.

Bestemoren studerte norsk ved Luther, og deretter faren. Ronning bestemte seg for å videreføre det. For henne og familien står de norske tradisjonene sterkt.

De hadde norske bordbønner og norske julesanger hjemme, men brukte ikke norsk ellers. Men stoltheten over det norske var alltid til stede.

– Jeg har hørt om Norge gjennom hele livet, og vi sa aldri noe dårlig om Norge hjemme hos oss. Norge var best, og vi heiet på Norge under OL og i Eurovision.

Tror Skandinavia er et land

Olivia Gunn underviser også i nordisk litteratur. Her kommer elever gjerne litt tilfeldig inn, fordi de trenger litteratur i tillegg til for eksempel kjemi for å få vitnemålet i hånda.

– Jeg setter ting i kontekst slik at studentene lærer om Skandinavia, men vi starter fra null, sier Gunn. Forkunnskapene er ofte få – og noen tror Skandinavia er ett land.

Gunn opplever at like mange studerer norsk språk i dag som før, men erfarer det samme som Johnson; studentene har en annen motivasjon.

– Det er bare ikke så mange som er motivert av opphavet sitt. Jeg tror folk er mer motivert av at de tror Norge er et slags paradis.

LES OGSÅ:

Én graf viser en stor trussel for USAs demokrati

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev