Annonse

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

Norske innvandrere hadde det ofte tøft den første tiden i USA.

Steinformasjon med utspring. To personer står under.
Under denne steinen bodde familien på sju de første vinterne i Minnesota. To av etterkommerne deres viser fram stedet.
Publisert

Familien på sju utvandret fra Norge i 1854. 

De dro fra Rollag i Numedal i Buskerud. Margit var 54 år, Niels var 40, og barna var mellom 5 og 18 år.

Det var allerede blitt høst da de ankom den lille dalen sør for Spring Grove i Minnesota. Der hadde de kjøpt en eiendom på 240 mål for 75 dollar. 

Det var for sent på året å bygge et hus til familien.

200 år siden de første amerikafarerne dro

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Portrett av Margit og Nils Kjome.
Margit Andersdatter og Nils Nilsen Kjome var godt voksne da de utvandret til USA med sine fem barn.

Noen eide landet før dem

Før den store bølgen av norske innvandrere kom til USA, var det enkelt å få seg land i Midtvesten.

Mer enn 500 nasjoner og stammer av urfolk levde i Nord-Amerika før europeerne kom. Deres rett til landet sto i veien for videre utbygging av koloniene. 

I 1830 vedtok Kongressen en lov kalt Indian Removal Act. Den gjorde det lovlig å fordrive urfolk fra deres områder. De amerikanske myndighetene tok eiendomsretten over landet og solgte det videre til eiendomsspekulanter eller direkte til nye innvandrere.

– Selv om norske nybyggere sjelden var direkte involvert i å fordrive urfolk, bosatte de seg på land som myndighetene hadde tatt. Alle i USA bor på land som en gang tilhørte urbefolkningen, sier Kevin Kenny, professor i historie ved New York University.

Portrett av Kevin Kenny.
Kevin Kenny forsker på immigrasjon ved New York University.

Gratis jord til innvandrerne

Den andre loven var Homestead Act.

– Muligheten til å få store eiendommer var enormt attraktiv for nordmenn og andre innvandrere, sier Kenny.

Gjennom denne loven fikk innvandrere 650 mål gratis land. Betingelsen var at de måtte bo der og dyrke jorden i fem år.

– Dette var mye mer land enn på de fleste gårdene i Europa. I Irland kunne for eksempel en familie overleve på ett mål, forteller Kenny.

To vintre før de kom i hus

Høsten 1854 var ganske mild, ifølge gamle værrapporter. Det regnet og tordnet innimellom. Etter hvert kom frosten og snøen.

På familien Kjomes nye eiendom var det et lite berg med et framspring som ga ly. Under denne steinen bodde familien de to første vinterne.

– De brukte det de hadde til å lage ly for vinden og snøen, forteller Nels Solum, etterkommer av Niels og Margit.

Portrett av Nels Solum med våningshus i bakgrunnen.
Nels Solum er syvende generasjon etter Niels og Margit Solum. Han driver gården i dag. Våningshuset i bakgrunnen er det andre huset familien bygde.

– Vinterne her i Iowa er kalde og sure. Det må ha vært forferdelig kaldt, sier Greg Wennes, sjette generasjons etterkommer.

De to viser forskning.no rundt på gården.

En bekk var eneste vannkilde de første årene. Skogen ga tømmer, og jorda var fruktbar. Grunnmuren etter det første huset står fortsatt.

Inngang til steinhule.
Familien Kjome var ikke de eneste som bodde svært enkelt den første tiden i USA. Huler kledd med stein var en variant. Denne hulen er fra Wisconsin.
Enkel bolig. Historisk bilde.
Dugout i Minnesota. Noen av immigrantene bygde en slik som sin første bolig.

Utvandret flest fra Norge og Irland 

900.000 nordmenn utvandret til USA i løpet av årene 1825 til 1930.

– Målt i andel av befolkningen er Norge og Irland de landene med mest utvandring, forteller Kenny.

De fleste bare dukket opp. I dag ville de blitt regnet som udokumenterte innvandrere.

– Amerikanere med europeisk bakgrunn vil fortelle deg at deres forfedre kom gjennom immigrasjonsstasjonen på Ellis Island, men det var bare de som kom etter 1892, forteller Kenny.

Noen av de norske ble bare noen år for å tjene penger. 25 prosent reiste tilbake til hjemlandet.

Historisk bilde av norske menn.
Norske bønder i Minnesota på slutten av 1800-tallet. Her tar de pause i treskingen.

De fleste var bønder

Noen norske immigranter ble arbeidere i byene, men de aller fleste var bønder som bosatte seg i Midtvesten, i stater som Wisconsin, Minnesota, Iowa, Nord- og Sør-Dakota.

Der fikk de gratis eller billig land. Og der var det god jord.

– Mange norske innvandrere hadde lite penger da de kom. De var husmenn og hadde knapt råd til reisen over, forteller Caitlin Sackrison, historiker ved St. Olaf College i Minnesota.

Portrett av Caitlin Sackrison.
Caitlin Sackrison er historiker og lektor i norsk ved St. Olaf College i Minnesota.

De norske var fattigere enn for eksempel tyske innvandrere som det også var mange av i Midtvesten. De tyske kom fra byer, hadde mer yrkesfaglige kvalifikasjoner og mer penger med seg, ifølge Sacrison.

De norske reiste fra et norsk jordbrukssamfunn til et annet i USA. Og de bosatte seg veldig tett sammen. De gjenskapte den norske bygda, ifølge historiker Terje Mikael Joranger.

Det stemmer også for Margit og Niels Kjome. Eiendommen deres ligger midt i et «norsk» område.

Alle var i slekt

Det gikk bra med Kjome-familien. De bygde seg et større hus. Margit ble jordmor. Niels ble kjent for å ha et godt lag med dyr og fungerte som veterinær i området.

Margit døde i 1878, og Niels giftet seg i 1881 med Bergit Halvorsdatter, også av norsk innvandrerfamilie. Ekteskapet ble kort, for Niels døde ett år etterpå.

Barna og barnebarna til Margit og Niels bosatte seg i området. De giftet seg med andre norske etterkommere. Noen av dem fikk egne gårder.

– Min bestefar kjøpte land to kilometer sørover. Min far kjøpte sin gård like ved, forteller Greg Wennes.

Alle kjente alle.

– Du kunne ikke si noe stygt om noen, for alle var i slekt med hverandre, sier Wennes.

Portrett Greg Wennes.
Greg Wennes er sjette generasjon etterkommer etter Niels og Margit Kjome.

Trygg oppvekst i norskeområdet

Greg Wennes hadde en fin barndom på gården og i nærmiljøet. Det var en trygg oppvekst.

– Folk var så snille. Jeg tror det var fordi den første generasjonen måtte hjelpe hverandre for å overleve. Og så fortsatte den omsorgen i de neste generasjonene, sier Wennes.

De norske innvandrerne integrerte seg i ulik fart i det amerikanske samfunnet.

– Noen av immigrantene ville ikke lære seg engelsk. De ville holde på den norske kulturen og språket. Mens andre gjorde det motsatte og integrerte på en generasjon eller to, sier Caitlin Sackrison.

Minneplakatt med inskripsjonen: In memory of Nels Nelson Kjome and wife Maret Andersdatter. Original homestead Aug. 8 1854. Erected by descendents 1970.
På steinen der Kjome-familien bodde, har etterkommerne satt opp en minneplakett. Niels ble til Nels i USA, og Margit til Maret.

Besteforeldrene til Greg Wennes, som var barnebarna til Niels og Margit, snakket norsk hele tiden.

– Foreldrene mine lærte ikke engelsk før de begynte på skolen. Når vi hadde slektninger på besøk, snakket de bare norsk, sier Wennes.

Selv skjønner han en del, men kan ikke snakke flytende.

– Sitter i sjelen

I dag er det Nels Solum som driver gården, som har vært i familiens eie siden årene under steinen.

Gården regnes som liten i dag. De fleste naboene har solgt eller leid ut jorda si til store landbruksselskaper.

Det er ikke lett, men Solum vil drive gården videre. Han har ni kyr i dag, men vil utvide.

– Jeg kjenner på at jeg har overtatt etter de gamle innvandrerne som bodde under steinen. Det sitter i sjelen, sier Solum.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS