Familien på sju utvandret fra Norge i 1854. 

De dro fra Rollag i Numedal i Buskerud. Margit var 54 år, Niels var 40, og barna var mellom 5 og 18 år.

Det var allerede blitt høst da de ankom den lille dalen sør for Spring Grove i Minnesota. Der hadde de kjøpt en eiendom på 240 mål for 75 dollar. 

Det var for sent på året å bygge et hus til familien.

200 år siden de første amerikafarerne dro

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Noen eide landet før dem

Før den store bølgen av norske innvandrere kom til USA, var det enkelt å få seg land i Midtvesten.

Mer enn 500 nasjoner og stammer av urfolk levde i Nord-Amerika før europeerne kom. Deres rett til landet sto i veien for videre utbygging av koloniene. 

I 1830 vedtok Kongressen en lov kalt Indian Removal Act. Den gjorde det lovlig å fordrive urfolk fra deres områder. De amerikanske myndighetene tok eiendomsretten over landet og solgte det videre til eiendomsspekulanter eller direkte til nye innvandrere.

– Selv om norske nybyggere sjelden var direkte involvert i å fordrive urfolk, bosatte de seg på land som myndighetene hadde tatt. Alle i USA bor på land som en gang tilhørte urbefolkningen, sier Kevin Kenny, professor i historie ved New York University.

Gratis jord til innvandrerne

Den andre loven var Homestead Act.

– Muligheten til å få store eiendommer var enormt attraktiv for nordmenn og andre innvandrere, sier Kenny.

Gjennom denne loven fikk innvandrere 650 mål gratis land. Betingelsen var at de måtte bo der og dyrke jorden i fem år.

– Dette var mye mer land enn på de fleste gårdene i Europa. I Irland kunne for eksempel en familie overleve på ett mål, forteller Kenny.

To vintre før de kom i hus

Høsten 1854 var ganske mild, ifølge gamle værrapporter. Det regnet og tordnet innimellom. Etter hvert kom frosten og snøen.

På familien Kjomes nye eiendom var det et lite berg med et framspring som ga ly. Under denne steinen bodde familien de to første vinterne.

– De brukte det de hadde til å lage ly for vinden og snøen, forteller Nels Solum, etterkommer av Niels og Margit.

– Vinterne her i Iowa er kalde og sure. Det må ha vært forferdelig kaldt, sier Greg Wennes, sjette generasjons etterkommer.

De to viser forskning.no rundt på gården.

En bekk var eneste vannkilde de første årene. Skogen ga tømmer, og jorda var fruktbar. Grunnmuren etter det første huset står fortsatt.

Utvandret flest fra Norge og Irland 

900.000 nordmenn utvandret til USA i løpet av årene 1825 til 1930.

– Målt i andel av befolkningen er Norge og Irland de landene med mest utvandring, forteller Kenny.

De fleste bare dukket opp. I dag ville de blitt regnet som udokumenterte innvandrere.

– Amerikanere med europeisk bakgrunn vil fortelle deg at deres forfedre kom gjennom immigrasjonsstasjonen på Ellis Island, men det var bare de som kom etter 1892, forteller Kenny.

Noen av de norske ble bare noen år for å tjene penger. 25 prosent reiste tilbake til hjemlandet.

De fleste var bønder

Noen norske immigranter ble arbeidere i byene, men de aller fleste var bønder som bosatte seg i Midtvesten, i stater som Wisconsin, Minnesota, Iowa, Nord- og Sør-Dakota.

Der fikk de gratis eller billig land. Og der var det god jord.

– Mange norske innvandrere hadde lite penger da de kom. De var husmenn og hadde knapt råd til reisen over, forteller Caitlin Sackrison, historiker ved St. Olaf College i Minnesota.

De norske var fattigere enn for eksempel tyske innvandrere som det også var mange av i Midtvesten. De tyske kom fra byer, hadde mer yrkesfaglige kvalifikasjoner og mer penger med seg, ifølge Sacrison.

De norske reiste fra et norsk jordbrukssamfunn til et annet i USA. Og de bosatte seg veldig tett sammen. De gjenskapte den norske bygda, ifølge historiker Terje Mikael Joranger.

Det stemmer også for Margit og Niels Kjome. Eiendommen deres ligger midt i et «norsk» område.

Alle var i slekt

Det gikk bra med Kjome-familien. De bygde seg et større hus. Margit ble jordmor. Niels ble kjent for å ha et godt lag med dyr og fungerte som veterinær i området.

Margit døde i 1878, og Niels giftet seg i 1881 med Bergit Halvorsdatter, også av norsk innvandrerfamilie. Ekteskapet ble kort, for Niels døde ett år etterpå.

Barna og barnebarna til Margit og Niels bosatte seg i området. De giftet seg med andre norske etterkommere. Noen av dem fikk egne gårder.

– Min bestefar kjøpte land to kilometer sørover. Min far kjøpte sin gård like ved, forteller Greg Wennes.

Alle kjente alle.

– Du kunne ikke si noe stygt om noen, for alle var i slekt med hverandre, sier Wennes.

Trygg oppvekst i norskeområdet

Greg Wennes hadde en fin barndom på gården og i nærmiljøet. Det var en trygg oppvekst.

– Folk var så snille. Jeg tror det var fordi den første generasjonen måtte hjelpe hverandre for å overleve. Og så fortsatte den omsorgen i de neste generasjonene, sier Wennes.

De norske innvandrerne integrerte seg i ulik fart i det amerikanske samfunnet.

– Noen av immigrantene ville ikke lære seg engelsk. De ville holde på den norske kulturen og språket. Mens andre gjorde det motsatte og integrerte på en generasjon eller to, sier Caitlin Sackrison.

Besteforeldrene til Greg Wennes, som var barnebarna til Niels og Margit, snakket norsk hele tiden.

– Foreldrene mine lærte ikke engelsk før de begynte på skolen. Når vi hadde slektninger på besøk, snakket de bare norsk, sier Wennes.

Selv skjønner han en del, men kan ikke snakke flytende.

– Sitter i sjelen

I dag er det Nels Solum som driver gården, som har vært i familiens eie siden årene under steinen.

Gården regnes som liten i dag. De fleste naboene har solgt eller leid ut jorda si til store landbruksselskaper.

Det er ikke lett, men Solum vil drive gården videre. Han har ni kyr i dag, men vil utvide.

– Jeg kjenner på at jeg har overtatt etter de gamle innvandrerne som bodde under steinen. Det sitter i sjelen, sier Solum.

LES OGSÅ

Sara var på den aller første båten med norske utvandrere til USA

Da nordmenn kom til Amerika, hadde de ikke tid til å la tømmeret tørke

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev