De dro fra Rollag i Numedal i Buskerud. Margit var 54 år, Niels
var 40, og barna var mellom 5 og 18 år.
Det var allerede blitt høst da de ankom den lille dalen sør
for Spring Grove i Minnesota. Der hadde de kjøpt en eiendom på 240 mål for 75
dollar.
Det var for sent på året å bygge et hus til familien.
200 år siden de første amerikafarerne dro
I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.
Margit Andersdatter og Nils Nilsen Kjome var godt voksne da de utvandret til USA med sine fem barn.(Foto: findagrave.com)
Noen eide landet før dem
Før den store bølgen av norske innvandrere kom til
USA, var det enkelt å få seg land i Midtvesten.
Mer enn 500 nasjoner og stammer av urfolk levde i
Nord-Amerika før europeerne kom. Deres rett til landet sto i veien for videre utbygging
av koloniene.
I 1830 vedtok Kongressen en lov kalt Indian Removal
Act. Den gjorde det lovlig å fordrive urfolk fra deres områder. De
amerikanske myndighetene tok eiendomsretten over landet og solgte det videre
til eiendomsspekulanter eller direkte til nye innvandrere.
– Selv om norske nybyggere sjelden var direkte
involvert i å fordrive urfolk, bosatte de seg på land som myndighetene hadde
tatt. Alle i USA bor på land som en gang tilhørte urbefolkningen, sier Kevin
Kenny, professor i historie ved New York University.
Kevin Kenny forsker på immigrasjon ved New York University.(Foto: Anders Moen Kaste)
Gratis jord til innvandrerne
Den andre loven var Homestead Act.
– Muligheten til å få store eiendommer var enormt
attraktiv for nordmenn og andre innvandrere, sier Kenny.
Gjennom denne loven fikk innvandrere 650 mål gratis land.
Betingelsen var at de måtte bo der og dyrke jorden i fem år.
– Dette var mye mer land enn på de fleste gårdene i
Europa. I Irland kunne for eksempel en familie overleve på ett mål, forteller Kenny.
To vintre før de kom i hus
Høsten 1854 var ganske mild, ifølge
gamle værrapporter. Det regnet og tordnet innimellom. Etter hvert kom
frosten og snøen.
På familien Kjomes nye eiendom var det et lite berg med et
framspring som ga ly. Under denne steinen bodde familien de to første vinterne.
– De brukte det de hadde til å lage ly for vinden
og snøen, forteller Nels Solum, etterkommer av Niels
og Margit.
Annonse
Nels Solum er syvende generasjon etter Niels og Margit Solum. Han driver gården i dag. Våningshuset i bakgrunnen er det andre huset familien bygde.(Foto: Nina Kristiansen)
– Vinterne her i Iowa er kalde og sure. Det må ha
vært forferdelig kaldt, sier Greg Wennes, sjette generasjons etterkommer.
De to viser forskning.no rundt på gården.
En bekk var eneste vannkilde de første årene. Skogen ga
tømmer, og jorda var fruktbar. Grunnmuren etter det første huset står fortsatt.
Familien Kjome var ikke de eneste som bodde svært enkelt den første tiden i USA. Huler kledd med stein var en variant. Denne hulen er fra Wisconsin.(Foto: Birgitta Meade)
Dugout i Minnesota. Noen av immigrantene bygde en slik som sin første bolig.(Foto: Detroit Publishing Company Collection / Library of Congress, 1900- 1910)
Utvandret flest fra Norge og Irland
900.000 nordmenn utvandret til USA i løpet av årene 1825 til
1930.
– Målt i andel av befolkningen er Norge og Irland de landene
med mest utvandring, forteller Kenny.
De fleste bare dukket opp. I dag ville de blitt regnet som
udokumenterte innvandrere.
– Amerikanere med europeisk bakgrunn vil fortelle
deg at deres forfedre kom gjennom immigrasjonsstasjonen på Ellis Island, men
det var bare de som kom etter 1892, forteller Kenny.
Noen av de norske ble bare noen år for å tjene penger. 25 prosent reiste tilbake til hjemlandet.
Norske bønder i Minnesota på slutten av 1800-tallet. Her tar de pause i treskingen.(Foto: Giants of the Earth Heritage Center)
De fleste var bønder
Noen norske immigranter ble arbeidere i byene, men de aller fleste var
bønder som bosatte seg i Midtvesten, i stater som Wisconsin, Minnesota, Iowa,
Nord- og Sør-Dakota.
Der fikk de gratis eller billig land. Og der var det god
jord.
Annonse
– Mange norske innvandrere hadde lite penger da de
kom. De var husmenn og hadde knapt råd til reisen over, forteller Caitlin
Sackrison, historiker ved St. Olaf College i Minnesota.
Caitlin Sackrison er historiker og lektor i norsk ved St. Olaf College i Minnesota.(Foto: Anders Moen Kaste)
De norske var fattigere enn for eksempel tyske innvandrere
som det også var mange av i Midtvesten. De tyske kom fra byer, hadde mer
yrkesfaglige kvalifikasjoner og mer penger med seg, ifølge Sacrison.
De norske reiste fra et norsk jordbrukssamfunn til et
annet i USA. Og de bosatte seg veldig tett sammen. De gjenskapte den norske
bygda, ifølge
historiker Terje Mikael Joranger.
Det stemmer også for Margit og Niels Kjome. Eiendommen deres ligger midt i et «norsk» område.
Alle var i slekt
Det gikk bra med Kjome-familien. De bygde seg et større
hus. Margit ble jordmor. Niels ble kjent for å ha et godt lag med dyr og
fungerte som veterinær i området.
Margit døde i 1878, og Niels giftet seg i 1881 med Bergit
Halvorsdatter, også av norsk innvandrerfamilie. Ekteskapet ble kort, for Niels
døde ett år etterpå.
Barna og barnebarna til Margit og Niels bosatte seg i
området. De giftet seg med andre norske etterkommere. Noen av dem fikk egne
gårder.
– Min bestefar kjøpte land to kilometer sørover.
Min far kjøpte sin gård like ved, forteller Greg Wennes.
Alle kjente alle.
– Du kunne ikke si noe stygt om noen, for alle var
i slekt med hverandre, sier Wennes.
Greg Wennes er sjette generasjon etterkommer etter Niels og Margit Kjome.(Foto: Anders Moen Kaste)
Greg Wennes hadde en fin barndom på gården og i nærmiljøet. Det var
en trygg oppvekst.
– Folk var så snille. Jeg tror det var fordi den
første generasjonen måtte hjelpe hverandre for å overleve. Og så fortsatte den
omsorgen i de neste generasjonene, sier Wennes.
De norske innvandrerne integrerte seg i ulik fart i det amerikanske samfunnet.
– Noen av immigrantene ville ikke lære seg
engelsk. De ville holde på den norske kulturen og språket. Mens andre gjorde
det motsatte og integrerte på en generasjon eller to, sier Caitlin Sackrison.
På steinen der Kjome-familien bodde, har etterkommerne satt opp en minneplakett. Niels ble til Nels i USA, og Margit til Maret.(Foto: Nina Kristiansen)