Det er uproblematisk å mikse ord fra ett språk inn i et annet, viser en ny studie av familier med flere språk. 

Det er heller ikke noe problem å bruke engelske ord i norsken.

– Det er ikke så farlig om vi trikser og mikser med språk, så lenge vi forstår hverandre, sier Bente Ailin Svendsen, som er professor i flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

Hvilket språk skal jeg snakke med barnet mitt?

Hun har fått mange telefoner fra bekymrede foreldre. De har lurt på hva som er riktig å gjøre når de snakker to språk i familien. Ofte har rådet de har fått fra helsestasjonen og barnehagen, ikke stemt med deres egen erfaring.

Til og med 1980-tallet var det vanligste rådet at begge foreldrene skulle snakke norsk med barnet – også den som ikke selv hadde norsk som morsmål.

Svendsen forteller om en sykepleier fra Filippinene som fikk barn i Norge. Hun fikk råd på helsestasjonen om å snakke norsk med barnet sitt. 

Det gjorde at hun mistet så mye, fortalte sykepleieren til Svendsen i en studie. Hun var fortvilet, for hun kunne ikke hjelpe til med lekser eller snakke om følelser på norsk.

Språkrådene endret seg på 1990-tallet. Da kom «en person – ett språk»-strategien. Om far var norsk, skulle han snakke norsk med barnet. Om mor var amerikansk, skulle hun snakke engelsk. De skulle være konsekvente, slik at barnet skulle få høre mest mulig både norsk og engelsk. Slik ville barnet lære begge språkene.

– Men ved nærmere ettersyn viste det seg at folk ikke er så konsekvente, forteller Svendsen.

Bytter språk midt i en setning

Den nye studien kommer fra Canada, der fransk og engelsk er offisielle språk. 

Forskerne analyserte språket til 400 barn, som var mellom sju måneder og snaut tre år gamle. De fleste kom fra familier som snakket både fransk og engelsk hjemme, mens en fjerdedel kom fra familier som snakket et annet språk i tillegg. 

Foreldrene fylte også ut spørreskjemaer om sin egen språkbruk.

Resultatene viser at foreldrene ofte blander språkene. Noen ganger sier de enkeltord på et annet språk, andre ganger bytter de språk midt i en setning. 

Det skjer når de ikke kommer på ordet de vil si eller de ikke finner noen god oversettelse. Andre ganger skjer det med vilje, som når de vil lære barnet ett nytt ord. 

Blandingen av språk har ingen negativ effekt på barnas evne til å lære nye ord, ifølge forskerne. Barna klarer å håndtere to språk, selv når de dukker opp i samme setning. 

Resultatene viser hvor fleksible barn er når det gjelder språkutvikling. Foreldrene trenger ikke bekymre seg, ifølge de canadiske forskerne i en artikkel på Concordia University.

– Snakk språket du behersker best

Språkforskernes råd er nå at foreldre bør snakke det språket de kan best.

Også når familier har flere enn to språk. 

– En familie kan like gjerne ha en mor som snakker wolof og fransk, mens faren snakker engelsk og norsk. De snakker engelsk sammen, men bor i Norge. Likevel råder vi dem nå til at hver av dem bør snakke det språket de behersker best, til barna sine, sier Bente Ailin Svendsen.

Språkforskerne er mer opptatt av hvor mye et barn må høre et språk som ikke er det dominante i samfunnet, for å kunne snakke det.

– Barna blir som oftest sterkest i språket som snakkes i storsamfunnet, sier Svendsen.

Greit å bruke engelske ord i norsken

Også de som ikke har lært to eller flere språk i familien, bruker engelske ord i midt i norsken. 

Svendsen er ikke bekymret for denne miksingen av språk. 

– Norsk er og har alltid vært preget av kontakt med verden rundt oss. Vi snakker jo ikke lenger norsk som i vikingtiden, sier hun.

Hansatiden i middelalderen førte til tysk påvirkning på norsken. Dansketiden ga oss masse dansk i språket. Etter andre verdenskrig fikk USA en sterk posisjon i populærkulturen. Engelsk ble språket vi hørte i filmer, på TV og i musikk. Det ble forsterket av internett og sosiale medier.

– Norsken er allerede full av ord vi har fått fra andre språk, sier Svendsen.

Paraply fra fransk, slay fra sosiale medier

Vi har fått skomaker, brød og mester fra tysk. Paraply er fra fransk. Alkohol og sofa har kommet fra arabisk. Keeper og bacon er fra engelsk.

– Morsomst er bag, som vi har importert fra engelsk, men som opprinnelig kom til England fra de norske vikingene. Da het det baggi, forteller Svendsen.

Nå har det kommet ny engelsk slang via sosiale medier.

– Ord har alltid vært på vandring, men nå beveger de seg raskere enn noensinne ved hjelp av internett, sosiale medier og fordi vi reiser mye, sier Svendsen. 

– Norsken forandrer seg, uten at språket vårt er truet. For når vi bruker engelske ord i norsken, blir flere av dem etter hvert en del av norsk språk, sier Svendsen.

Flere språk er en ressurs - for noen

Hun får ikke lenger telefoner fra foreldre som bekymrer seg for barnas språk.

– De sluttet å komme for rundt ti år siden. Flerspråklighet blir nå sett på som en ressurs, sier Svendsen.

Å kunne flere språk blir omtalt i mediene, forskningen og politiske dokumenter som positivt. For eksempel har studier vist at det kan gi kognitive fordeler. 

 – Men når innvandrernes språkferdigheter omtales, som har to og tre språk med norsk som sitt fjerde, blir det ofte bare fokus på deres manglende norskferdigheter, sier Svendsen. 

LES OGSÅ

Hvorfor studerer unge amerikanere norsk?

Noen mil øst for Trysil snakker folk et språk du ikke forstår

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev