Nå er vi i begynnelsen av årets kaldeste måned i Norge. Så å si alle norske værstasjoner i innlandet måler sine laveste temperaturer i januar, ifølge SNL.
Da kan du varme deg med tanken på at jorda er på det aller nærmeste sola i banen sin akkurat i dag.
Til tross for at gradestokken viser ned mot -30 grader i Alvdal i Innlandet de neste dagene, ifølge yr.
Samtidig går jorda aldri raskere enn den gjør i dag. Dette skal vi komme tilbake til.
Men hva betyr egentlig det at jorda er nærmest sola i dag?
Jordas bane rundt sola er ikke en perfekt sirkel – den er en ellipse, som du kan se på bildet under. Når jorda er på sitt aller nærmeste i banen – og dermed er fysisk nærmest sola – skjer i starten av januar.
Diagrammet viser jordas næreste og fjerneste punkt. De kalles perihel (Perihelion) og aphel (aphelion) på norsk.Copyright (c) 2020 J. Marini/Shutterstock. No use without permission.
I fjor skjedde det 4. januar, og i år skjer det altså i da, 3. januar, forteller Per Barth Lilje til forskning.no. Han er professor ved institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.
Dette kalles perihel – det nærmeste punktet i banen.
– Da er jorda omtrent 3 prosent nærmere sola, sier han til forskning.no.
Det er altså sammenlignet med den andre enden av banen – da sola er lengst unna oss.
Slik er utsikten til både sola og jorda fra Den internasjonale romstasjonen.(Foto: NASA)
Midt på vinteren
Likevel er det altså midt på vinteren her hjemme. Hvorfor er det sånn?
På sitt nærmeste, altså nå, er jorda omtrent 147 millioner kilometer unna sola.
Dette betyr litt for oppvarmingen av jorda, og vi får faktisk totalt sett mer energi når jorda er nærmest solen. Rundt 7 prosent, ifølge beregninger.
Det betyr også at banen er veldig stabil, noe som betyr at mengden sollys som kommer til jorda bare varierer litt.
Hvis avstanden til solen varierer mye, blir det mye variasjon i hvor mye energi som kommer til planeten, asteroiden eller kometen som går i bane rundt jorda.
Hvis du vil se hvor ekstrem en bane kan bli, kan du ta en kikk på banen til en typisk solsystem-komet under. De kan eksistere som frosne klumper i mange århundrer når de er langt unna solen, før de eksploderer i utbrudd og gasskyer når de kommer nærme sola.
Annonse
Noen faller helt fra hverandre.
Animasjonen under viser den ekstreme banen til Halleys komet, som kommer til det indre solsystemet hvert ca. 80. år. (Grafikk: NASA)
En planet med en slik bane ville opplevd ekstrem variasjon i hvor mye sollys den hadde fått på seg - og kunne kanskje blitt kokt og fryst om hverandre - altså ikke særlig gjestmildt for liv slik vi kjenner det.
– Beboelige planeter er nok de som har forholdsvis sirkulær bane, sier Barth Lilje.
Men variasjonen som vår planet opplever, har altså ikke så mye å si.
– Det betyr litt for oppvarming av jorda, men ikke så veldig mye sammenlignet med det som faktisk gir årstidene, som er at jordaksen heller i forhold til retningen til sola.
Jorda er tippet over på siden i forhold til sola. Det har du kanskje lagt merke til hvis du har sett en globus.
Jorda heller altså, og denne helningen skaper årstidene slik vi kjenner dem, ifølge SNL.
Som du ser på bildet under, så heller enten vår del av verden mot eller fra sola.
Slik heller jorda i forhold til sola. Dette skaper også årstidene.(Illustrasjon: Tauʻolunga)
Når Norge og resten av den nordlige halvkule heller vekk fra sola blir det kortere dager og mindre sollys her – det er vinter – selv om jorda altså er på sitt nærmeste nå.
Det motsatte skjer på andre siden av jordbanen – da heller vår del av verden mot sola. Mer energi når jordoverflaten. Det er sommer, og dagene blir veldig lange.
Du kan få et godt inntrykk av det på videoen under:
Annonse
Dette har altså mye mer å si for oss på jorda enn om vi er nærmest eller lengst unna sola i vår bane.
Men det er altså et annet fenomen som slår til samtidig.
Jorda er på sitt aller raskeste i dag, forteller Barth Lilje.
Jorda går alltid i en fryktelig fart rundt sola. Vanligvis går den i omtrent 30,5 kilometer i sekundet. Det tilsvarer omtrent 109.800 kilometer i timen.
Det går raskere og raskere når jorda nærmer seg sola. Forskjellen er rundt én kilometer til per sekund, ifølge earthsky.
Da er vi oppe i 113.400 kilometer i timen.
Det er altså litt raskere, men du merker uansett ikke hvor fort eller «sakte» jorda beveger seg.
Dette fenomenet har folk vært klar over i mange hundre år og er blant annet beskrevet i Keplers lover om hvordan planetene beveger seg rundt sola fra 1600-tallet.
Det er også det samme fenomenet du kan oppleve selv, om du sender en tennisball festet i en tråd rundt en stang. Etter hvert som tauet blir kortere og kortere, vil ballen gå fortere og fortere rundt stanga.
En time er ikke en time
Men dette har en annen effekt: Siden jorda beveger seg raskere rundt sola, betyr det også at sola beveger seg raskere over himmelen i disse dager, forteller Barth Lilje.
Annonse
Et solur basert på hvordan sola beveger seg over himmelen, vil ikke gi lik lengde på timene gjennom året, fordi solens hastighet over himmelen varierer gjennom året.
Noen ganger er den raskere, og noen ganger er den tregere.
Dette egner seg altså dårlig som tidsmål, siden døgnets lengde faktisk endrer seg gjennom året, som det står på Store Norske leksikon.
Derfor ble man nødt til å lage en måte å standardisere lengden på døgnet. Løsningen ble en teoretisk sol kalt middelsola som ble innført på 1700-tallet, ifølge leksikonet.
Denne middelsola beveger seg likt hele året og beregnes hvert år.
