Det er et trist og skummelt skue, det som skjer i USA nå. Drapet på den ytterliggående aktivisten Charlie Kirk er på mange vis en tragedie. 

Ikke bare som drap på et enkeltmenneske, men  som et alvorlig angrep på ytringsfriheten og demokratiet. Og med politiske følger vi ennå ikke ser konsekvensene av, men de avtegner seg som alvorlige.

Drapet er ikke unikt. Selv om politiske drap ikke er spesielt utbredt i USA, sammenliknet med de over 20.000 drapene som skjer i landet hvert år, er det noe som foregår jevnlig. 

Som i juni da gruppelederen for demokratene i Minnesotas delstatskongress Melissa Hortman ble drept sammen med sin mann, og delstatssenator i Minnesota John Hoffman med kone ble drept. Alle av samme gjerningsmann.

Splitter et splittet land

Oppfølgingen etter drapet på Kirk fra Trump-administrasjonen er av et helt annet omfang og alvorlighetsgrad enn etter drapene på folkevalgte politikere tidligere i år. 

En forklaring kan være hvor kjente ofrene var. Men det kan også fremstå som om drapet på Kirk  har et helt annet iboende potensial: Det kan fremstå som at det har gitt myndighetene et påskudd for å stramme grepet om ytringsfriheten til kritikere og ramme politiske motstandere. 

Både drapet på Kirk og oppfølgingen splitter et samfunn som allerede fremstår svært polarisert. 

Samtidig som en del Kirk-kritikere harselerer med drapet, og det som er et grunnleggende angrep på demokratiet, reagerer en del Kirk-støttespillere med sine egne antidemokratiske utspill og angrep. Ingenting av det er bra. Det er en suppe, men gryta var allerede satt i kok lenge før dette.

Hvordan havnet vi her?

Noe har skjedd i USA siden år 2000

Vel, det har skjedd noe spesielt i USA siden år 2000, viser en ny, tysk studie. 

Utviklingen forskerne dokumenterer, kan være viktig for å forstå det som skjer nå. Og forskningen som ligger bak kan kanskje være et bidrag til å forstå hvor viktig det er å beskytte flere sider av demokratiet samtidig.

Forskerne bak studien har gjort et forsøk på å analysere hvorfor noen samfunn er mer motstandsdyktige enn andre mot å gå i autoritær og antidemokratisk retning. De har laget det de kaller en indeks for demokratisk motstandskraft. Den er interessant.

Det er noe vi kan gjøre

Studien konkluderer med at de landene som har størst motstandskraft innebygd i sitt samfunn, står sterkere til å opprettholde sine demokratier. 

Det er ikke så overraskende, men det er viktig: Disse samfunnene er mer beskyttet mot demokratisk nedbygging og kollaps. Det er altså noe vi kan gjøre.

De overordnede faktorene som forskerne ser på er:

• institusjonene (er de frie og uavhengige?)
• de politiske aktørene (hvor polariserte, anti-pluralistiske eller voldelige er de?)
• sivilsamfunn og kultur (deltakelse og rettferdighet mellom samfunnslag)
• det politiske fellesskapet (tillit til lov og orden, rettsvesenet og tilfredshet med demokratiet).

Det er interessant å se utviklingen for disse faktorene fra 2000 og frem til i dag.

I USA ser vi at kurven for sivilsamfunn (gul linje) og institusjoner (rød linje) har holdt seg høyt, med en liten nedgang for sivilsamfunnet helt i slutten av perioden.

De to neste kurvene er imidlertid langt mer bekymringsverdige: Det politiske fellesskapet (lilla linje) har ligget en del lavere i hele perioden, og sunket kraftig fra rundt 2002.

Kurven for de politiske aktørene (turkis linje), altså det som har med polarisering og politisk vold å gjøre,  har også ligget lavere fra start. Men fra 2015 synker den kraftig. 

Nedgangen for disse to kurvene tyder på økt polarisering, politisk vold og antipluralistiske aktører, og lavere tillit til politikere, myndigheter, politiet og rettsvesenet.

Ikke helt overraskende ser situasjonen i Norge ganske annerledes ut.

USA er i trøbbel

Det er i og for seg en god nyhet: Norge ligger så høyt oppe i sammenlikning med andre land at vi er et ytterkant-eksempel. 

Den dårlige nyheten er at USA, er i grunnleggende trøbbel. To svært viktige dimensjoner som kan virke beskyttende for demokratiet, har sunket drastisk. Dermed har muligheten for autokratisk utvikling og demokratisk tilbakegang økt. Ikke helt ulikt det vi faktisk observerer i sanntid nå.

Akademia i USA trues og straffes økonomisk. Pressen angripes med søksmål og trues med endringer i finansiering og reguleringer. Det som fremstår som en kulturkrig mot de som fremmer fri informasjon i samfunnet. Resultatet er mindre tillit i samfunnet og konsentrering av makt.

Og nå, sist i rekken, trues medier med å miste lisensen hvis de tillater harselas med politisk lederskap, som vi så i saken med Jimmy Kimmel. 

Angrepet på ytringsfriheten er sjokkerende utilslørt og åpenbart. Kunne dette vært mulig om ikke polariseringen allerede hadde økt?

Dimensjonene som har svekket seg er interessante også fordi de neppe bare synker av seg selv. Her er det en samfunnsutvikling som er påvirkbar. Hendelser og aktører kan ha noe å si for å svekke eller styrke disse dimensjonene. 

Det har skjedd mye i USA siden  år 2000. For å nevne noe: 11. september 2001, Irak-krigen, splittelsen i mediene, økt polarisering i samfunnet og politikken, finanskriser, pandemi og fremveksten av en mer religiøs og nasjonalistisk bevegelse, kan kanskje alle ha bidratt på hvert sitt vis.

En enkel advarsel

Det er viktig å påpeke at dette er en forskningsartikkel, ikke en endelig fasit. Den danner grunnlag for å studere dette videre. Og den kan sikkert være gjenstand for kritikk og innvendinger.

Men det er interessant at studien på systematisk vis peker i samme utvikling som hendelser vi har kunnet observere over tid. Og det er ikke første gang økt polarisering og nedgang i tillit til demokratiske institusjoner dokumenteres i USA, som de tyske forskerne også peker på.

Jeg tror uansett vi kan si det er grunnlag for å komme med denne enkle advarselen: Vi må passe på hver bit av demokratiet vårt. 

Hvordan politikerne opptrer i politikken, hvordan vi snakker om politiske motstandere, hvordan pressen opptrer, hvordan skolene fungerer, hvordan vi skiller mellom politikk og faglig uavhengighet har betydning. 

Jeg tror også forskningsformidling har en plass her. En befolkning som forstår forskning, som kan skille mellom sant og usant, diskutere nyansene og ikke bare ytterpunktene, står sterkere i å vurdere når det er fare på ferde, og når de utsettes for forsøk på påvirkning i gal retning.

Vi må ta vare på bitene, og vi må ha kunnskapen til å kunne gjøre det.

LES OGSÅ

– Vi har de sykeste barna i verden, sa helseministeren i USA. Rapporten hans kan være skrevet av AI

Vi må angripe universitetene aggressivt, sa J.D. Vance. Nå er angrepet i full gang

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på