Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: – Krevende
Ny forskning viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
– Disse ungdommene har stort behov for hjelp og oppfølging. Mange har vært lenge utenfor både skole og arbeid, sier forsker Ira Malmberg-Heimonen.(Foto: Maskot / NTB)
Tove R. NilsenTove R.NilsenTove R. NilsenKommunikasjonsrådgiver
De siste årene har psykiske helseutfordringer blant unge økt markant.
Stadig flere i alderen 16-30 år har behov for hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid.
For å møte denne utviklingen har Nav satt i gang flere målrettede tiltak, blant annet programmet Individuell jobbstøtte for unge (IPS-ung). Ordningen er implementert ved 47 Nav-kontorer.
Mange trenger omfattende tilrettelegging
IPS-ung rekrutterer deltakere som er under behandling for psykiske helseutfordringer. De får behandling på Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) eller i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Deltakerne har sammensatte utfordringer som angst, depresjon, eller skolefrafall.
– Disse ungdommene har stort behov for hjelp og oppfølging. Mange har vært lenge utenfor både skole og arbeid, sier professor Ira Malmberg-Heimonen.
Mange trenger omfattende tilrettelegging for å komme seg videre.
– Det er krevende, sier professoren.
– Jobbspesialistene fyller hull der systemet svikter. De henter ungdommen på skolen, blir med til legen og møter dem på kafè, sier professor Malmberg-Heimonen.(Foto: Oslomet)
Jobbspesialistene strekker seg langt
Ungdommene følges opp av jobbspesialister. De koordinerer aktiviteter med arbeidsgivere, helsepersonell, velferdsinstanser og utdanningsinstitusjoner.
– Jobbspesialistene fyller hull der systemet svikter. De henter ungdommen på skolen, blir med til legen og møter dem på kafè, sier professor Malmberg-Heimonen.
Ungdommene selv er fornøyde med oppfølgingen. Samarbeidspartnere innen helse og skole er også fornøyde med at jobbspesialistene fyller hullene.
Men denne fleksibiliteten kan være krevende for de ansatte når det gjelder å oppnå målsettinger som Nav stiller.
Ungdommene krever tett og intensiv oppfølging
– Det er en belastning for jobbspesialistene, sier professoren.
Sammenlignet med voksne krevde ungdommene langt tettere og mer intensiv oppfølging, og involvering av flere samarbeidspartnere.
For å kunne gi best mulig støtte til ungdommene, opplevde IPS-spesialistene derfor at de måtte gå utover den rollen de egentlig hadde. Dette skapte stress.
Annonse
De prioriterte det ungdommene trengte, men dette innebar også at de brukte mer tid og ressurser enn det som i utgangspunktet var forutsatt.
Samtidig er Nav opptatt av å følge opp måltall. Dette kunne for eksempel være hvor mange ungdommer hver IPS-spesialist skulle ha ansvar for, hvor mye tid som ble brukt, og hvordan dette slo ut i evalueringen av ungdommene.
– En kunnskapsbasert debatt om arbeidsmarkedstiltak krever også et mangfold av studier, sier forsker Magne Bråthen.(Foto: OsloMet)
Samarbeidet med skolene svikter
IPS-ung skiller seg fra de andre IPS-tiltakene ved å også fokusere på utdanning. Det krever tett samarbeid med skolesystemet, noe som i studien viste seg å være vanskelig å få til.
– Utdanningssamarbeidet viste seg å være veldig komplekst, det fantes ingen struktur for samarbeid, sier Malmberg-Heimonen.
Mens arbeidsgivere ofte kjenner til IPS, var skolene i liten grad klar over hva en jobbspesialist er. Dermed måtte samarbeidet bygges opp fra bunnen av i hvert enkelt tilfelle.
Dagens tiltak dekker ikke alle behov
Forsker Magne Bråthen mener studien avdekker stor variasjon i ungdommenes behov – noe dagens tiltak ikke fullt ut kan møte.
Dette gjelder ikke bare de yngste, forteller han. De som bruker Navs tjenester, er personer med ulike helseproblemer og ulikt behov for arbeidsrettet trening og praksis.
– Med de tiltakene Nav har til rådighet er det utfordrende å møte dette mangfoldet, og tilby en individuelt tilrettelagt oppfølging som treffer, sier Bråthen.
Han mener funnene understreker behovet for mer effektive strukturer for samarbeid og en større verktøykasse for å sikre suksess med IPS-ung og andre arbeidsmarkedstiltak.
Unyansert debatt
Annonse
Bråthen har forsket mye på organiseringen av velferdsstaten. Han har særlig sett på gjennomføring og effekter av Navs tjenester.
Forskeren mener debatten om arbeidsmarkedstiltak preges av for lite nyanser:
– Diskusjonene foregår på et veldig overordnet nivå, som i for liten grad tar utgangspunkt i at brukerne er en svært sammensatt gruppe, sier han.
Bråthen peker også på at kunnskapsgrunnlaget til politikkutforming i stor grad bygger på effektstudier.
I slike studier måler man resultatene av tiltaksdeltakelse. Alene gir disse et snevert perspektiv.
– En kunnskapsbasert debatt om arbeidsmarkedstiltak krever også et mangfold av studier, sier Bråthen.
Han etterlyser mer forskning som kan bidra til å svare på om et tiltak virker. Vi trenger analyser av hvem det har effekt for, og under hvilke betingelser, mener forskeren.
Kort om arbeidsmarkedstiltak
Arbeidsmarkedstiltak er ulike former for tiltak fra Nav, som har som mål å hjelpe personer med å komme i arbeid.
IPS er en modell for jobbstøtte (supported employment). Modellen baseres på troen på at tilstrekkelig støtte med å finne og beholde lønnet arbeid kan legge til rette for arbeidsrettet rehabilitering.
IPS-ung retter seg mot unge mellom 16 og 30 år med psykiske helseutfordringer. Målet er å komme tilbake i arbeid og utdanning.
