Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.

Skeives liv på bygda er mer sammensatte enn mange tror

Forestillingen om at skeive har det vanskelig på bygda, står sterkt. Men forskningen gir et mer sammensatt bilde.

To menn står tett sammen og ser på hverandre i en blomstereng.
Skeives erfaringer med å bo på bygda varierer. Forskningen gir ikke grunnlag for å konkludere med at skeive generelt har dårligere levekår på bygda enn i byene.
Publisert

– Alle tror det er så kjipt for skeive på bygda, men noen sier: «Jeg har det bra», sier forsker Helga Eggebø ved Nordlandsforskning.

Sammen med Fredrik Langeland fikk hun i oppdrag fra Nordisk ministerråd å gå gjennom forskningen på skeives levekår i Norden.

Forestillingen står sterkt

Gjennomgangen gir ikke grunnlag for å konkludere med at skeive generelt har dårligere levekår på bygda enn i byene.

– Det har vært skrevet om at skeive har det kjipt på bygda i både USA, Europa og Norge i flere tiår. Det er en forestilling som står sterkt. Derfor får jeg mange henvendelser fra journalister om dette, men det lar seg ikke enkelt besvare, sier Eggebø.

Forestillingen preger fortsatt hvordan temaet omtales, ifølge forskeren.

– Det vi har gjort, er å prøve å sortere hva vi har kunnskap om og hva vi ikke har kunnskap om, forklarer Eggebø.

Person sitter ved en datamaskin på et kontor med bokhyller og utsikt gjennom et vindu.
Helga Eggebø ved Nordlandsforskning har sammen med Fredrik Langeland gjennomgått forskningen på skeives levekår i Norden.

Vanskelig å generalisere

Mye av forskningen som finnes om skeive, består av casestudier fra ett eller flere småsteder.

Funnene sier dermed først og fremst noe om stedene som er undersøkt. De kan ikke uten videre overføres til andre småsteder. Eggebø mener det er påfallende få studier totalt.

– Det er også få studier som sammenligner ulike rurale områder, sier Eggebø.

Men hva sier forskningen som finnes?

– Det er ikke overraskende at det er blandede erfaringer. Noen opplever bygda som et vanskelig sted. Det kan skyldes strenge normer, religiøs kontekst eller at det er få skeive. Andre forteller at det er et bra sted, med potensial, og at de ønsker å jobbe for å gjøre det enda bedre. Som andre steder i livet er det varierte erfaringer, sier Eggebø.

Religion og normer kan påvirke

Hun påpeker at rurale områder på Island og i Sverige kan være svært forskjellige. Også mellom landene er forskjellene store.

På Færøyene bor det relativt få mennesker, og Tórshavn er det eneste tettstedet av en viss størrelse. Øygruppen er samtidig preget av sterke kristne og konservative normer.

– Mange kristne fortolkninger sier at homofili er galt, så det er ikke så rart at det får konsekvenser hvis du bor i et slikt område som skeiv. Kristendommen ser ut til å prege små steder mer enn byene, sier Eggebø.

Studiene varierer i metode og gir ulike svar. Noen undersøker holdninger, andre ser på bosettingsmønstre og erfaringer. Registerstudier kan vise statistiske tendenser, mens kvalitative studier gir innsikt i hvordan skeive selv opplever stedene de bor på.

Det finnes likevel ikke et tilstrekkelig grunnlag for å gi et samlet, representativt svar på hvordan skeive har det på bygda.

Forskjell mellom generasjonene

Den svenske forskeren Thomas Wimark har undersøkt holdninger til skeive i byer og på bygda.

– Han peker på at man tror det er bedre for skeive i byene uten at holdningene nødvendigvis er veldig annerledes.

Wimark har også intervjuet homofile og lesbiske om hvorfor de bosetter seg der de gjør. Her ser han en endring i hvordan yngre svarer sammenlignet med tidligere generasjoner.

– De eldre sier at de i større grad flyktet til byen, mens de yngre i større grad sier at de flytter på grunn av studier og jobb. Flyttemønsteret ligner dermed mer på det vi ser blant heterofile. Fortellingen om hvorfor man flytter, har endret seg historisk, sier Eggebø.

Det er også en tendens til at både homofile og heterofile i større grad bor på små steder når de er i parforhold og har barn.

– Det handler ikke bare om seksualitet, men også om hvor etablert man er, utdyper forskeren.

Mer organisering blant skeive samer

Den norske forskeren Elisabeth Stubberud er en av få forskere som har skrevet spesielt om skeive i samiske miljøer. Hun peker på en økende organisering av skeive samer, blant annet gjennom Sápmi Pride og ulike treffsteder.

– Utgangspunktet er at dette har vært noe mange har savnet. Det har vært mangel på skeive forbilder. Folk har dermed tatt saken i egne hender og forsøkt å bidra med det de selv har savnet, sier hun.

Hun forteller også at det har vært en vekst i organiseringen i Sápmi. Dette har betydning for skeive i området. Utviklingen har vært særlig synlig de siste ti årene.

Den svenske forskeren Evelina Liliequist har også forsket på skeive på bygda. Utgangspunktet hennes har vært hennes egen historie.

Hun flyttet selv til byen fordi hun ikke opplevde hjemstedet som et godt sted å være skeiv. Samtidig oppdaget hun gjennom sosiale medier at andre skeive levde gode liv på hennes tidligere hjemsted.

– Det viser at andre kan ha helt andre erfaringer fra samme sted og samme generasjon, forklarer Eggebø.

Ingen klare svar

Eggebø tror forestillingen om at bygda er et vanskeligere sted å være skeiv, må ses i sammenheng med en større samfunnsfortelling. I den blir byene gjerne fremstilt som mer moderne, mangfoldige og attraktive.

Samtidig finnes det reelle forskjeller mellom by og bygd som kan påvirke levekårene.

– Bor du på et lite sted med få folk, vil det statistisk sett være færre mennesker og mindre mangfold i organisasjonene du kan delta i. Det er også færre utdanningstilbud og en del materielle forhold som er annerledes, og som kan ha betydning.

Hun påpeker at byene også har flere ressurser til fagfolk og større kompetansemiljøer. Det er en ujevn fordeling av slike ressurser mellom kommunene.

Men gjennomgangen gir heller ikke nå svar på spørsmålet om det er bedre for skeive på bygda eller i byen. Som i livet ellers gjør ulike mennesker seg ulike erfaringer, sier Eggebø.

Historiske overraskelser

For nordlandsforskeren har det vært spesielt interessant å se på hvordan skeive har vært omtalt og behandlet historisk. Hun har blant annet lest Hans Viggo Kristiansens forskning om likekjønnede par på begynnelsen av 1900-tallet.

– Det finnes mange eksempler på slike par fra begynnelsen av 1900-tallet. De levde sammen, men det var en kultur preget av diskresjon. De kunne heller ikke gifte seg offentlig. Det står kanskje litt i motsetning til det man tror. Det var ikke nødvendigvis så skrekkelig før 1960-tallet.

I oppdraget fra Nordisk ministerråd var det samtiden som var hovedfokus. Eggebø og Langeland har likevel pekt på at det er interessant å undersøke nærmere hvordan forholdene var tidligere.

Fant nye måter å jobbe sammen på

Eggebø og Langeland har også brukt prosjektet til å utforske nye måter å jobbe sammen på.

I arbeidet med kunnskapsgjennomgangen delte de litteraturen mellom seg, med Eggebø på A og Langeland på Å. De jobbet i halvtimesøkter med pauser og diskusjoner underveis.

– Det var motiverende å se at mens jeg jobbet meg nedover, jobbet han seg oppover, og til slutt var vi ferdige. Det var noe fint med å gjøre det sammen. Det er deilig å ha en kollega å gjøre slike oppgaver med, sier Eggebø.

Prosjektet har også gitt dem anledning til å utforske metodiske tilnærminger. Tradisjonelle metoder for kunnskapsoppsummeringer er ofte hentet fra medisinen, med rigide kriterier for hvilke studier som skal inkluderes. Det passer ikke nødvendigvis på et felt som dette, mener Eggebø.

– Her må vurderingene i større grad bygge på faglig skjønn og konkrete vurderinger av hva som er relevant for å forstå skeives levekår.

Kilder:

Helga Eggebø og Fredrik Langeland: Levekår blant skeive i rurale områder i Norden. Rapport fra Nordlandsforskning, 2026. 

Thomas Wimark: Migration motives of gay men in the new acceptance era: a cohort study from Malmö, Sweden. Social & Cultural Geography, 2016. Sammendrag. Doi.org/10.1080/14649365.2015.1112026

Thomas Wimark og John Östh: The City as a Single Gay Male Magnet? Gay and Lesbian Geographical Concentration in Sweden. Population, Space and Place, 2013. Sammendrag. Doi.org/10.1002/psp.1825

Thomas Wimark: Beyond Bright City Lights: The Migration Patterns of Gay Men and Lesbians. Stockholm University, 2014. Sammendrag. 

Evelina Liliequist: Digitala förbindelser: Rum, riktning och queera orienteringar. Doktoravhandling ved Umeå universitet, 2020.

Evelina Liliequist: Hitta hem Queer orientering, geografisk plats och tillhörighet. Skrifter fra Norsk Lokalhistorisk Institutt ved Nasjonalbiblioteket, 2022. Sammendrag.

Elisabeth Stubberud & Tuula Sharma Vassvik: Queer Sámi Conversations: Making Room for Safer Spaces. Artikkel i Searvedoaibma: Art and Social Communities in Sápmi, 2024. 

Hans W. Kristiansen: Masker og motstand: diskré homoliv i Norge 1920-1970. Unipub, 2008. Oppføring.

Firouz Gaini: Den usynlige understrøm. Migration og tilhørsforhold blandt Færøernes LGBT+-minoriteter. Tidsskrift for kjønnsforskning, 2024. Doi.org/10.18261/tfk.48.1.2

Powered by Labrador CMS