Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

Forsking som styrkjer barna sine moglegheiter frå første leveår: – Vi ser klare forbetringar

Korleis kan barnehagen bidra til at fleire får eit godt språkleg fundament, uavhengig av bakgrunn?

Tre barn leser sammen i en fargerik bok ved et bord.
God språkutvikling heng tett saman med barns vidare læring og deltaking i utdanning og samfunnsliv.
Publisert

Gode språkkunnskapar tidleg i livet er ein av dei viktigaste føresetnadene for læring, deltaking og tilhøyrsel seinare i livet.

Samtidig veit vi at barn har ulike utgangspunkt.

Det er utgangspunktet for forskingsprosjektet Språksterk 1–6.

Gjennom eit tett samarbeid mellom forskarar, barnehagar og tenester i kommunen er det utvikla og testa ein ny modell.

Den styrkjer språkarbeidet i barnehagen. Modellen viser allereie dokumenterte forbetringar.

– Dette er eit døme på korleis forsking kan utviklast i tett samarbeid med praksisfeltet og gi kunnskap som faktisk blir teken i bruk.

Det seier prosjektleiar Veslemøy Rydland ved Universitetet i Oslo.

Frå utfordring til kunnskapsbasert løysing

Prosjektet er finansiert av Forskingsrådet og tek tak i ei kjend utfordring: Det er store variasjonar i kvaliteten på språkarbeidet i barnehagar.

Det gjeld særleg i område med mange fleirspråklege barn.

Slike forskjellar kan få konsekvensar for framtidig læring og moglegheiter hos barna. Forsking viser samstundes at tidleg innsats kan ha stor effekt.

I Språksterk 1–6 har forskarar og dei som arbeider i barnehage saman utvikla ein modell. Den kombinerer kompetanseutvikling for tilsette, språkstøttande aktivitetar og tettare samarbeid med foreldre.

– Skal vi lykkast med å førebyggje utanforskap, må vi starte tidleg og jobbe systematisk med kvalitet der barna er. Språksterk 1–6 viser korleis tett samarbeid mellom forskarar og barnehagar kan utvikle kunnskap som faktisk endrar praksis. Dette gir fleire barn eit betre språkleg og sosialt utgangspunkt.

Det seier områdedirektør Eva Falleth i Forskingsrådet.

Tydelege resultat i barnehagane

Modellen er testa i rundt 60 barnehagar i Oslo, med nær 900 barn i alderen 1–4 år.

Ved å samanlikne barnehagar som tok i bruk modellen med ei kontrollgruppe, har forskarane kunna måle effekten.

Resultata viser:

  • Betre kvalitet i samspelet mellom vaksne og barn.

  • Auka kompetanse hos tilsette i å støtte barns språk og læring.

  • Tydelege forbetringar i arbeidet med dei yngste barna.

Effektane er dokumenterte gjennom systematiske observasjonar utførte av uavhengige vurderarar.

– Vi ser klare forbetringar i korleis tilsette støttar barns deltaking i samtalar og utforsking. Det har mykje å seie for utviklinga til barna, seier Rydland.

Foreldre er også involverte

Ein viktig del av prosjektet har vore å sikre at kunnskapen ikkje blir verande i forskinga, men blir tatt i bruk.

Barnehagetilsette har fått rettleiing i eigen arbeidskvardag. Mentorar i pedagogisk-psykologisk teneste og bydelane har lagt ned mykje innsats for å føre arbeidet vidare.

Foreldre er også involverte, mellom anna gjennom tiltak som støttar både norsk og morsmål.

– Når forskarar og tilsette utviklar kunnskap saman, aukar både relevansen og moglegheita for at kunnskapen faktisk blir brukt.

Det seier Ratib Lekhal, som har leidd prosjektet saman med Rydland.

Modellen blir no vidareført i ein ny bydel og til fleire barnehagar.

Kunnskap som blir teken i bruk og som varer

Ein viktig del av prosjektet har vore å sikre at kunnskapen ikkje blir verande i forskinga, men blir tatt i bruk.

Barnehagetilsette har fått rettleiing i eigen arbeidskvardag. Mentorar i pedagogisk-psykologisk teneste og bydelane har lagt ned mykje innsats for å føre arbeidet vidare.

Foreldre er også involverte, mellom anna gjennom tiltak som støttar både norsk og morsmål.

– Når forskarar og praksisfelt utviklar kunnskap saman, aukar både relevansen og moglegheita for at kunnskapen faktisk blir brukt, seier Ratib Lekhal, som har leidd prosjektet saman med Rydland.

Modellen blir no vidareført i ein ny bydel og til fleire barnehagar.

Bidreg til betre oppvekstvilkår

God språkutvikling heng tett saman med barns vidare læring og deltaking i utdanning og samfunnsliv.

Ved å styrkje kvaliteten i barnehagen, bidreg Språksterk 1–6 til å gi fleire barn eit betre utgangspunkt. Forskarane deltek også i ei pilotering av korleis delar av modellen kan tilpassast til skulen.

– Vi veit at det er viktig å sikre eit godt språkarbeid i skulen òg, seier Veslemøy Rydland.

Slik kunnskap er også viktig i eit større perspektiv.

Prosjektet er relevant for samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!»

Der er målet er å redusere utanforskap blant barn og unge. Forskingsrådet er sekretariat og bidreg til å utvikle og samle kunnskap på tvers av sektorar.

– For å nå måla i samfunnsoppdraget må vi satse på førebygging gjennom kunnskap som blir brukt i praksis. Dette prosjektet viser korleis systematisk arbeid med kvalitet i barnehagen kan styrkje barns språk. Det bidreg til å førebyggje utanforskap før det oppstår. Når kunnskapen blir utvikla saman med barnehagane og blir teken i bruk i kvardagen, aukar også sjansen for at han blir vidareført over tid, seier Falleth.

Frå forsking til betre kvardag

Språksterk 1–6 viser korleis forsking kan bidra til konkrete forbetringar når ho blir utvikla i samarbeid med dei som skal bruke kunnskapen.

Resultata er systematisk testa og effektane er dokumenterte. Samtidig er modellen utvikla i dialog med barnehagar, tenester og foreldre.

Det gir både høgare kvalitet på løysingane og større tillit til forsking, meiner Falleth i Forskningsrådet.

Målet er at kunnskapen frå prosjektet skal komme fleire til gode.

Det blir no arbeidd med å vidareutvikle modellen og gjere han tilgjengeleg for andre som ønskjer å ta han i bruk.

– Målet er at kunnskapen vi utviklar skal vere nyttige og relevante for dei som jobbar med barn til dagleg, avsluttar Rydland.

Om prosjektet Språksterk 1–6

  • Formål: Styrke språkutvikling og samspel i barnehagar, særleg i fleirspråklege område

  • Tildeling: 20,2 millionar kroner frå Forskingsrådet

  • Prosjektleiar: Veslemøy Rydland, Universitetet i Oslo

  • Partnarar: Universitetet i Oslo, barnehageeigarar i fem bydelar i Oslo, Pedagogisk-psykologisk teneste og Naturfagsenteret

  • Omfang: Om lag 60 barnehagar og rundt 900 barn (1–4 år) følgde over tid

  • Kva skjer framover: Modellen blir teken i bruk i fleire bydelar og blir vidareført av PPT i Oslo kommune

Les meir om prosjektet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS