Hvor du bor i landet har mye å si for hvilket tilbud du kan få.

Det kommer det fram i en ny rapport fra Nordlandsforskning.

– Relativt store sentre som i Bodø har ansatte og ressurser å trekke på for å kunne gi et godt tilbud. Mindre sentre som dekker mange kommuner med store avstander makter ikke det samme, sier forsker Trond Bliksvær.

Tilbudet er dårligere i Nord-Norge 

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Bufir sett på hvordan det har gått når landets krisesentre har innført et nytt gruppetilbud for foreldreveiledning.

– Mange opplever tilbudet som nyttig, men det er ikke et hensiktsmessig tilbud slik det er utformet i dag. Det må gjøres noen endringer om man skal fortsette å tilby det, sier Bliksvær.

Arbeidet har avdekket store regionale forskjeller i kompetanse knyttet til tilbudet.

28 krisesentre i Norge har sertifiserte veiledere. 15 sentre har ikke ansatte med denne kompetansen.

– Av disse 15 sentrene ligger 10 i Nord-Norge. Det betyr at det tegnes en geografisk skjevhet i tilbudet som er i disfavør av regionen som blant annet har de fleste samiske språkområder i Norge, sier Bliksvær.

Godt utbytte, mindre brukt

Både ansatte og ledere ved krisesentrene er intervjuet av forskerne. Også foreldre som har mottatt tilbud fra sentrene er intervjuet.

Begge gruppene beskriver at veiledningen gir foreldrene god hjelp. Likevel har bruken av veiledningen slik den var tenkt ved oppstart gått ned.

Den mest brukte formen for foreldreveiledning ble satt i gang som et pilotprosjekt i 2014. Tilbake i 2016/2017 benyttet rundt 14 prosent av dem med opphold på krisesenter seg av tilbudet.

Men fra 2019 har bare om lag 1 prosent av dem med opphold på sentrene fått slik veiledning.

Det er en klar tendens over tid til at flere gir veiledning som et individuelt tilbud i det daglige arbeidet. Veiledning i form av foreldregrupper har blitt mindre vanlig, skriver forskerne i rapporten.

Problemene var ikke uventede

Forsker Trond Bliksvær mener tanken bak tilbudet er god, men ser at blant annet opplæring av veiledere ikke ble prioritert i årene etter den første utprøvingen.

Virkemidlene for å få dette iverksatt burde ha vært sterkere om man skulle lykkes bedre med å gå fra tanke til handling, mener Bliksvær.

Ifølge forskerne var flere av utfordringene beskrevet allerede i evalueringen etter første utprøving. Derfor mener de problemene med iverksetting som rapporten beskriver ikke kan sies å ha vært uventet.

Forskerne har klare anbefalinger

Nå kommer forskerne tilbake til sin oppdragsgiver Bufdir med klare anbefalinger.

– Våre resultater viser at det i større grad bør kunne velges om foreldreveiledning skal tilbys individuelt eller som gruppe. Tilbudet er utviklet som gruppetilbud, men mange av foreldrene er ikke mottakelige for å delta i grupper av ulike grunner, sier Bliksvær.

Både språklige og kulturelle forskjeller og traumer kan være årsaker til dette. Lange avstander til sentrene løftes også fram som utfordringer med å få gjennomført veiledning i grupper.

I tillegg gjør begrensede økonomiske midler og utfordringer med bemanning det krevende å tilby barnepass. 

Dette har vist seg å være en viktig forutsetning for å kunne opprettholde kursene, ifølge rapporten.

Referanse:

Trond Bliksvær mfl.: Foreldreveiledning på krisesenter - behov, erfaringer, og organisering. Forskningsrapport, Nordlandsforskning, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

• 

  Trusler i psykiatrien kan være dypt traumatiserende for barn og ungdom

• 

  Skolenedleggelser: Hvordan skal vi ta vare på barna?

• 

  Samiske rettigheter: Hvordan står det til med avkoloniseringen etter 40 år?

• 

  Dette trenger unge, religiøse utbrytere

• 

  Norske kommuner bør la seg inspirere av månelandingen

• 

  Smarttelefonen har skapt en ny periode mellom barndom og ungdom

Les flere saker fra Nordlandsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER