Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Hvordan kan industriregioner samarbeide om digitalisering og ny teknologi?
Regioner trenger tid og ressurser til å forstå egne utfordringer bedre. Et europeisk forskningsprosjekt viste vei.
Forskere har undersøkt erfaringene fra tre europeiske industriregioner: Värmland i Sverige, Grand Est i Frankrike og Øvre Steiermark i Østerrike.
Målet var å finne løsninger som er bærekraftige og inkluderer ulike grupper i samfunnet.
– Europeiske prosjekter kan gi noe regionale aktører ofte har vanskelig for å finne i det daglige arbeidet: tid, ressurser og rom til å ta et skritt tilbake, sier Megan Palmer-Abbs, forsker ved Nordlandsforskning.
Det gir dem mulighet til å se på egne behov og sammen tenke over hva som kan skje i framtiden, utdyper hun.
Ulike regioner, ulike veier
De tre regionene gikk fram på ulike måter i arbeidet med digital omstilling. Det skyldes forskjeller mellom regionene.
I Värmland la de mye vekt på samarbeid mellom ulike aktører i regionen.
I Grand Est hadde regionen en felles plan, men ansvaret var fordelt på flere deler av regionen. Det gjorde det mulig for ulike aktører å bidra.
I Øvre Steiermark var innbyggerne og lokale perspektiver særlig viktige. Lokale behov ble derfor tatt inn i arbeidet.
Til tross for forskjellene så alle tre regionene verdien av arbeidet. Det hjalp dem med å forstå egne behov og arbeide mot en mer bærekraftig digital framtid.
– Det viktige er at det ikke fantes én vei som alle regionene måtte følge, sier Palmer-Abbs.
– Arbeidet i prosjektet gjorde det mulig for regionene å ta utgangspunkt i sin egen situasjon. De kunne finne ut hva som var viktig for dem og utvikle seg i sitt eget tempo.
Å synliggjøre hvordan regionene lærte ble viktig
Forskerne brukte et verktøy kalt Systems Design Approach+ (SDA+). Verktøyet hjelper forskere og lokale aktører med å følge utviklingen i en region over tid.
Forskerne laget visuelle kart som viste hva regionene hadde gjort, hvilke utfordringer de møtte, og hvilke mål de hadde for framtiden. Kartene viste også hvilke tiltak regionene planla for å nå målene sine.
Kartene ble brukt i intervjuer med eksperter og andre sentrale aktører. Sammen diskuterte de om kartene ga et riktig bilde av utviklingen, og hva de hadde lært av prosjektet.
Ifølge Palmer-Abbs gjorde arbeidet det lettere for regionene å samle resultatene fra prosjektet og planlegge både på kort og lang sikt.
Forskerne så også på hvilken ny teknologi regionene trengte.
Annonse
De undersøkte i tillegg hva slags kunnskap og ferdigheter de ansatte trengte. Til slutt så de på hvordan bedrifter, myndigheter, forskere og innbyggere kunne jobbe bedre sammen.
De fant at regionene hadde ulike behov.
Analysen viste også at lokale forhold hadde betydning. Det gjaldt blant annet hvor godt ulike aktører allerede samarbeidet.
Det handlet også om hvor lett regionen hadde for å gjennomføre endringer. De lokale prosjektgruppenes evne til å tilpasse arbeidet til egne behov hadde også betydning.
Forskning som støtte for regional utvikling
Funnene er særlig relevante når regioner møter press fra digitalisering, klimaendringer og uro i verden, mener Palmer-Abbs.
Studien viser at én løsning ikke nødvendigvis passer for alle regioner. I stedet kan lokale aktører få tid og ressurser til å forstå sin egen situasjon og finne løsninger sammen.
– Arbeidet vårt viser at regioner kan ha nytte av å få tid, struktur og støtte til å reflektere over hvor de befinner seg, hvor de ønsker å gå og hvordan de kan komme dit sammen, sier Palmer-Abbs.
Studien viser at forskningsmiljøer kan bidra når forskere, myndigheter, bedrifter og innbyggere jobber sammen.
Sammen kan de finne løsninger på utfordringene i regionen og planlegge for framtiden.
Forskningen var del av et større forskningsprosjekt finansiert av det Europeiske forskningsrådet.
Kilde
Annonse
Megan Palmer-Abbs mfl.: A tale of three territories: examining the use of reflexive storyline visual tools within a new regional transition methodology for developing regional digitalisation strategies. Innovation: The European Journal of Social Science Research, 2026. Doi.org/10.1080/13511610.2026.2663544
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
-
Sjøfolk i Persiabukta forteller om frykt, press og støtte fra rederiet
-
KI‑satsingen: Distriktet henger etter
-
Skolenedleggelser skaper dype sår i lokalsamfunnet. Forskere peker på én avgjørende årsak
-
Store forskjeller på hva slags veiledning foreldre får hos landets krisesentre
-
Trusler i psykiatrien kan være dypt traumatiserende for barn og ungdom
-
Skolenedleggelser: Hvordan skal vi ta vare på barna?
