Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

Forskere fikk boreriggen til å bore med fem centimeters nøyaktighet i gruven

Ny teknologi kan gjøre gruvedriften mer presis og miljøvennlig, viser tester i Norge og Portugal.

Forskere og industripartnere samlet ved et anlegg for behandling av mineraler i Portugal.
Forskere og industripartnere samlet ved et anlegg for behandling av mineraler i Portugal. (Foto: Krister Jung-Lian / NGI)
Publisert

I en gruve på Senja i Nord-Norge fikk en borerigg en plan for hvor den skulle bore. Planen var laget automatisk av et dataprogram.

Boreriggen fulgte planen med en nøyaktighet på rundt fem centimeter.

Forsøket var en del av et europeisk forskningsprosjekt. Gjennom tre og et halvt år har forskere og industripartnere testet hvordan ny teknologi kan forbedre gruvedriften.

Resultatene viser blant annet at boring kan bli mer presis, og at sensorer kan gi bedre kontroll over produksjonen.

Forskerne har også undersøkt hvordan gruvene kan redusere utslipp og bruke mer av steinen som i dag blir til avfall.

Europa trenger flere mineraler

Europa trenger stadig mer mineraler til blant annet batterier, fornybar energi og elektronikk.

Samtidig ønsker EU å bli mindre avhengig av å importere viktige råvarer fra andre deler av verden.

Men hvordan kan Europa øke sin egen produksjon uten at det går unødvendig hardt ut over miljøet?

Det har forskere undersøkt i prosjektet DINAMINE.

– Europas fremtid er avhengig av sikker og bærekraftig tilgang på kritiske råvarer, sier Sean Salazar.

Han er forsker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og prosjektkoordinator for DINAMINE.

Prosjektet har særlig rettet seg mot små og mellomstore gruveselskaper. For dem kan ny teknologi ha mye å si for både kostnader og lønnsomhet.

Forsker Mahdi Shabanimashcool (NGI).
Forsker Mahdi Shabanimashcool har hatt det tekniske ansvaret.

Testene viste at automatisk boring fungerer

Ved Skaland Graphite på Senja testet forskerne en borerigg fra det norske selskapet AMV.

Riggen var koblet til et dataprogram utviklet av NGI. Programmet brukte informasjon om fjellet og gruvegangene til å beregne hvor det skulle bores.

Testen viste at boreriggen kunne følge den digitale planen med stor nøyaktighet.

Det betyr at noe av planleggingen og arbeidet som tidligere måtte gjøres manuelt, kan automatiseres.

Forsker Mahdi Shabanimashcool har hatt det tekniske ansvaret for prosjektet ved NGI.

Ifølge ham kan teknologien gjøre arbeidet mer presist og bidra til bedre sikkerhet under bakken.

Men boring var bare én del av prosjektet.

Forskerne ville også finne ut om de kunne samle informasjon fra hele gruven i ett datasystem.

I dag blir opplysninger om mineraler, maskiner og drift ofte lagret hver for seg. Det gjør det vanskelig å få oversikt.

Forskerne utviklet derfor en digital modell som viser blant annet hvor mineralene finnes, hvordan gruvene er bygd opp og hvordan produksjonen utvikler seg.

Nå kan problemer oppdages mens produksjonen pågår

Ved et testanlegg i Portugal viste forskerne hvordan sensorer kan gi bedre kontroll over produksjonen.

Sensorene ble montert på maskiner og utstyr. De målte blant annet strømforbruk, vannforbruk og hvordan maskinene fungerte.

Forskerne testet også teknologi som følger med på kvaliteten på mineralene gjennom produksjonen.

Målingene ble samlet i ett datasystem og kunne følges fortløpende.

Det gjør det mulig å oppdage problemer raskere og justere produksjonen underveis.

Forsker Sadia Manzoor.
– Det nye verktøyet gjør det mulig å drive produksjonen mer effektivt, sier forsker Sadia Manzoor.

Når mineraler hentes ut av fjellet, må steinen knuses og behandles for å skille ut de verdifulle stoffene.

Dette krever både energi og vann. Samtidig går noe av materialet til spille.

Med bedre målinger kan de ansatte se hvor ressursene brukes, og hvor det kan være mulig å spare.

– Vi utviklet et verktøy som gjør det mulig å drive produksjonen mer effektivt og samtidig gjøre prosessen mer bærekraftig.

Det sier forsker Sadia Manzoor fra Spectral Industries, som har deltatt i prosjektet.

Hvordan kan utslipp og avfall kan reduseres?

Store maskiner brukes til å grave ut og frakte stein i gruvene. Mange av dem går på diesel.

Forskerne har undersøkt hvilke alternativer som kan gi lavere utslipp.

– For de store maskinene som opererer i gruven og transporterer materiale, ser vi etter alternativer med lave eller helst null utslipp, sier Miguel Muñoz Ortiz fra Sintef.

Forskerne har sammenlignet hva det koster å kjøpe og bruke dagens dieselmaskiner med mulige alternativer.

Resultatene skal hjelpe gruveselskapene med å vurdere hvilke investeringer som kan lønne seg.

En annen utfordring er de store mengdene stein og andre masser som blir til overs når mineralene hentes ut.

Mye av dette blir i dag regnet som avfall. Men forskerne har funnet mulige bruksområder for noe av materialet.

– Vi undersøker hvilke produkter som kan lages av disse materialene, sier Christian Engelsen fra Sintef.

Forskerne har blant annet sett på om noen av materialene kan erstatte deler av sementen som brukes i betong.

De har også undersøkt om steinmassene kan brukes i andre byggematerialer.

Slike løsninger kan gi mindre avfall og gjøre det mulig å tjene penger på materialer som ellers ville gått til spille.

Video som viser test av verktøyet i Portugal..

Fra forsøk til vanlig gruvedrift

Nå er prosjektet avsluttet. Flere av løsningene er under videre utvikling, med mål om at de skal kunne tas i bruk av gruveselskaper.

Prosjektet har vist at automatisk planlagt boring kan fungere med stor nøyaktighet.

Forskerne har også demonstrert hvordan digitale systemer kan samle informasjon og gi bedre oversikt over produksjonen.

Samtidig har de funnet mulige måter å redusere utslipp og utnytte gruveavfall på.

Hvor mye energi, penger og utslipp teknologien kan spare i vanlig drift, gjenstår å se.

Men forskerne mener resultatene gir gruvenæringen nye muligheter til å hente ut viktige mineraler på en mer effektiv og miljøvennlig måte.

Fakta om DINAMINE

  • Hva: DINAMINE er et europeisk prosjekt der forskere har utviklet og testet teknologi for mer effektiv og miljøvennlig gruvedrift.

  • Varighet: Tre og et halvt år. Prosjektet er nå avsluttet.

  • Deltakere: Elleve partnere fra sju land, med Norges Geotekniske Institutt (NGI) som prosjektleder.

  • Finansiering: EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon Europe.

  • Testing i Norge: Ved Skaland Graphite på Senja ble en delvis automatisert borerigg testet. Riggen fulgte en digital boreplan med en nøyaktighet på rundt fem centimeter.

  • Testing i Portugal: Ved et dagbrudd og et anlegg for behandling av mineraler ble sensorer og digitale systemer testet. Målet var å få bedre kontroll over produksjonen og ressursbruken.

Kilde: NGI / DINAMINE


Powered by Labrador CMS