Medisinen er mye brukt mot depresjon hos barn, men det er den ikke godkjent for

– Vi mangler så mye studier på barn og medisiner at da blir det sånn, sier farmasøyt.

Nærbilde av en jente som holder en hvit tablett foran munnen.
Bruken av antidepressiva blant barn og unge har økt kraftig de siste årene. Men studier viser lav effekt, og bare ett legemiddel er godkjent for bruk mot depresjon i Norge.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Bare ett legemiddel - fluoksetin - er godkjent til bruk for barn og unge med depresjon i Norge. Nylig kunne forskning.no fortelle at troen på at dette legemiddelet virker, baserer seg på én studie som forskere beskriver som tvilsom.

Men fluoksetin er langt fra det eneste legemiddelet som skrives ut til barn og unge med depresjon.

– At noe er myndighetsgodkjent, betyr bare at firmaet har søkt om markedsføringstillatelse, forteller Haakon Rosland.

Han er farmasøyt og har ledet arbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) sin veileder for medisiner, barn og psykisk sykdom.

– Medisinsk er det en rekke andre legemidler enn fluoksetin som kan brukes, sier han.

Siden disse medisinene ikke er godkjent til bruk mot depresjon hos barn, er bruken såkalt off-label.

Det betyr at de brukes under legens ansvar.

– Vi mangler så mye studier på barn og medisiner at da blir det sånn, sier Rosland.

Godkjent for OCD, brukes mot depresjon

Portrettbilde av Haakon Rosland. Han har briller og hvit skjorte og er fotografert mot en lys vegg.
Når noe ikke er godkjent, så kan vi ikke vite sikkert hva slags effekt det har, ifølge farmasøyt Haakon Rosland.

Det er kun fluoksetin som er godkjent for barn og unge over åtte år, understreker BUPs veileder. Men den omtaler altså flere andre lignende legemidler som kan hjelpe mot depresjon.

Et av disse er sertralin, som ofte selges under navnet Zoloft. Dette er godkjent til bruk mot tvangslidelse, også kalt OCD, for barn og unge i alderen 6 til 17 år.

I en studie fra 2019 fant Rosland og kollegaer ut at sertralin var det mest brukte legemiddelet mot depresjon hos barn som var yngre enn 13 år. Hele 93 prosent av dem fikk skrevet ut sertralin. 7 prosent fikk fluoksetin.

Det samme gjaldt barn i alderen 13 til 18 år:

  • 39 prosent fikk sertralin

  • 23 prosent fikk fluoksetin

  • 20 prosent fikk escitalopram

Escitalopram er godkjent mot depresjon hos barn eldre enn 12 år i USA.

Studien fra 2019 hadde lav svarprosent, så resultatene kan være skeive. Det brukes ikke nødvendigvis mer sertralin enn fluoksetin mot depresjon, tror Rosland.

– Men det brukes nok omtrent like mye sertralin som fluoksetin mot depresjon blant barn og unge, sier han.

Off-label kan være god behandling

– Det er et problem at vi mangler studier på legemidler til barn og unge, sier Ingrid Aas fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

På psykiatriområdet spesielt er det for tiden få produkter under utvikling, også for voksne, forteller hun.

Samtidig kan off-label-bruk være god behandling som man har mye kunnskap om.  

– Brukes sertralin mye, så har nok klinikerne en erfaring som tilser at det skal ha den plassen i behandlingen, sier Aas.  

Det brukes en hel masse legemidler off-label i norsk helsetjeneste hver eneste dag, forteller hun.

– Det kan være alt fra utprøvende behandling til veldokumentert off-label der forskningen og kunnskapen om bruk til en pasientgruppe er stor og god.

Kanskje fordi det også virker mot angst?  

Sertralin brukes ofte mot angst, og angst og depresjon opptrer gjerne samtidig, påpeker Haakon Rosland. Det kan være en av årsakene til at legene velger sertralin fremfor den godkjente fluoksetin, spekulerer han.  

– Det har også noen farmakologiske egenskaper som kan gjøre det attraktivt, ifølge farmasøyten.

– Det har litt hurtigere og oppleves som litt kraftigere effekt.

Siden sertralin er godkjent for OCD hos barn, kan legene være trygge på at det er sikkert å bruke i aldersgruppen, ifølge Rosland.

Et søk i legemiddelregisteret for 2025 viser samme mønster som Rosland fant i 2019. Tallene gjelder for alderen 10-19 år:

  • Sertralin: 4.773

  • Fluoksetin: 1.650

  • Escitalopram: 1.547

Registeret kan imidlertid ikke si noe om hvilken diagnose medisinen er skrevet ut for – det kan være depresjon, angst og/eller OCD.

Neppe mot angst alene

Line Knutsen Lund er leder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF).

Portrett av Line Knutsen Lund. Hun har grått, skulderlangt hår, svart jakke og rosa topp mot en lys vegg.
Erfaring fra barne- og ungdomsspsykiatrien viser at antidepressiva kan ha god effekt for noen individer, ifølge Line Knutsen Lund. Men det er ellers godt kjent i fagmiljøene at de fleste studier finner liten effekt av slike medisiner hos barn og unge på gruppenivå.

Hun tror også sertralin skrives ut mot depresjon fordi det ofte opptrer sammen med angst eller OCD.

Det er sjelden medisin brukes som behandling mot angst eller OCD alene, forteller Lund.

– Vi har veldig effektive terapiformer som kan hjelpe barn mot angst og OCD, sier hun.

Kommer man ikke i mål med terapi, kan det bli aktuelt med medisiner. Eller hvis man altså har flere diagnoser. 

– Noe av grunnen til at sertralin skrives ut mot depresjon, kan også være at pasienten av ulike grunner ikke kan bruke fluoksetin eller at det har oppstått bivirkninger med fluoksetin, sier Lund.

Legemiddelfirmaet har ikke noe å tjene på det

Men hvorfor søker ikke legemiddelfirmaet bak sertralin om godkjenning for bruk også mot depresjon og angst?

– Det er et gammelt legemiddel som har gått av patent, sier Ingrid Aas fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Patenttiden er som regel 20 år. Etter dette er det fritt fram for at andre kan produsere og selge kopier av medisinene. 

– Å søke om godkjenning krever en del fra legemiddelfirmaene. Det er typisk for legemidler som har gått av patent, der det ikke er noen gevinst for legemiddelfirmaene, at de ikke tar seg bryet med å søke om godkjenning for utvidet bruk. 

Ingrid Aas i mørk blazer står ved en hvit skillevegg i et lyst kontor.
Er det ikke noen gevinst for legemiddelfirmaene, så søker de sjelden om godkjenning for ny bruk, ifølge Ingrid Aas fra DMP.

Mener barn og unge trenger flere godkjente medisiner

Det er dumt, mener Haakon Rosland.

– Det er ønskelig at vi får flere godkjente medisiner til barn og unge, sier han.

– Vi kan jo ikke vite om noe ikke er godkjent for barn og unge fordi det er farlig eller om det bare er fordi det ikke er undersøkt eller ikke har noen effekt. Det gjør det grumsete å velge legemidler.

I 2007 bestemte European Medicines Agency (EMA) at alle nye studier av legemidler også må finne ut av hvordan medisinene virker i barn og unge.

– Det skulle gjøre at vi får flere godkjente legemidler til barn eller få vite hvorfor de ikke er godkjent, sier Rosland.

Det er mulig å utsette barnestudiene og likevel få godkjenning fordi det er så vanskelig å forske på barn. Det gjør at ting tar tid. Men studiene kommer til slutt, tror Rosland. 

– EMA har jobbet aktivt med dette, så det kommer nok mer etter hvert.

Viktig å jobbe for mindre off-label-bruk

Forordningen om at legemidler også må testes på barn, er viktig, mener Line Knutsen Lund fra Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Foreningen mener det er viktig å sette søkelys på off-label medisinering av barn og unge.

– Barn er ikke små voksne. Her skal vi være varsomme, men legemidler må testes også på barn og unge. De må tilpasses kropper som er i vekst og under utvikling, sier hun.

– På den måten kan vi også redusere off-label-bruk av medisiner til barn og unge.

Samtidig er det i dag mange færre legemidler som er myndighetsgodkjent for bruk på barn enn for voksne, og da må legene gjøre sine vurderinger og ta valg, påpeker hun.

Når medisiner brukes off-label til barn og unge, så foreligger det kliniske vurderinger av hva som er mest riktig for pasienten, understreker Lund.

– Leger i spesialisthelsetjenesten gjør grundige vurderinger før medisinering generelt og mot depresjon spesielt, sier hun.  

– Selv om en medisin ikke er godkjent for barn og unge, så kan den ha effekt vurdert ut fra klinisk erfaring eller konsensus i fagmiljøet.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS