KI‑satsingen: Distriktet henger etter

Gapet mellom nasjonale ambisjoner og hverdagen i distriktene er temmelig stort.

Det viser en ny rapport fra Nordlandsforskning.

– Mange distriktskommuner mangler både tid, struktur, retningslinjer og kompetanse for å implementere KI, sier forsker Iselin Silja Kaspersen.

– I tillegg har noen kommuner mange godt voksne ansatte som kan kvie seg for å ta i bruk KI. Dette fordi det er ukjent og at de er usikre på om de har kunnskapen til å ta i bruk KI på en trygg måte, sier hun

Forskere vil bidra til ansvarlig bruk av KI

Forskerne har undersøkt behovet for mer kunnskap om hvordan KI kan bli en del av kommunale helse- og omsorgstjenester i distriktet.

Forsker Daniel Weiss ved Nordlandsforskning mener at kunstig intelligens kan bidra til bedre og mer effektive helse- og omsorgstjenester.

Han sier at små distriktskommuner ofte mangler både kompetanse, kapasitet og nødvendig infrastruktur for å ta teknologien i bruk.

Rapporten bygger på intervjuer i kommunene Beiarn og Vestvågøy. Den bygger også på en spørreundersøkelse i 20 små og mellomstore kommuner i Nordland og en gjennomgang av styringsdokumenter.

Daniel Weiss sier at målet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag. Det skal bidra til en ansvarlig bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenestene.

Utydelige retningslinjer

En god del kommunalt ansatte har allerede tatt i bruk KI, mange uten å være klar over det selv.

– De ansatte gir uttrykk for at de er usikre på hva som regnes som KI. Mange bruker KI uten å være klar over det. Teknologien ligger skjult i søkemotorer, i enkelte journalsystemer og administrative verktøy, sier Kaspersen.

– I tillegg brukes KI-tjenester som ChatGPT og Copilot til å utforme tekst, for eksempel i saksutkast og dokumentasjonsarbeid. Dette skjer gjerne på eget initiativ, siden retningslinjer for bruk av KI ofte mangler, sier hun.

Rapporten viser at de fleste ansatte opplever at kommunen deres ikke har klare retningslinjer for bruk av KI.

Bare 11 prosent oppgir at deres kommune har tydelige retningslinjer, mens 43 prosent ikke vet.

– Dette skaper en situasjon der ansatte verken vet hva som er lov eller hva som er trygt, sier Kaspersen.

Betinget tillit

De kommuneansattes tillit til kunstig intelligens varierer. Administrativt ansatte er nokså positive. Helsepersonell er mer skeptiske.

71 prosent av kommuneansatte sier at de stoler på KI, men bare om systemene er kvalitetssikret av en fagperson.

Helsepersonell er bekymret for at det kan skje feil når bruk av KI kan få konsekvenser for pasientsikkerheten, forklarer Kaspersen.

– Selv om de er positive til at KI i mange tilfeller kan gi bedre brukeropplevelser, er de også bekymret for at KI vil erstatte menneskelig kontakt. De mener dette vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene betydelig, sier hun.

Ideell kommunestørrelse

Kommunestørrelse kan ha betydning for evnen til å sikre ansvarlig implementering av KI.

Den minste kommunen, Beiarn, sliter med små fagmiljøer, høyt trykk på ansatte, økende andel eldre og manglende ressurser.

Samtidig ser forskerne at den mellomstore kommunen, Vestvågøy, har rom til å sette av ressurser. De kan jobbe mer systematisk med innføringen.

– Tidligere rapporter har trukket frem at mellomstore kommuner er ideelle for å ta i bruk KI. De er store nok til å ha nødvendige ressurser, fagmiljø og digital kompetanse og samtidig er de små nok til å ha korte beslutningsveier, sier Weiss.

– Vestvågøy har allerede implementert KI-baserte velferdstjenester, sier han.

Han trekker frem tjenesten «Nattugla», som analyserer bevegelsesmønstre hos beboere i omsorgsboliger og kan oppdage fall og annen aktivitet som kan føre til skader hos beboerne.

Samtidig har kommuneledelsen i Beiarn vedtatt at KI ikke skal brukes i jobbsammenheng, som et føre-var-tiltak.

Nasjonal støtte nødvendig

Distriktskommuner i Nordland har altså en vei å gå før KI blir en god og effektiv hjelper i arbeidshverdagen.

Forskerne har flere forslag til hvordan situasjonen kan bli bedre.

– Vi anbefaler en ansvarlig og gradvis innføring av KI, med tydelige retningslinjer og menneskelig kvalitetssikring. Ledelsen bør først klargjøre hva som ansees som KI, sier Kaspersen.

Rapporten peker også på behovet for opplæring av ansatte og ledere. Løsningene må være driftssikre. Teknologien må ikke erstatte menneskelig omsorg.

– Det er dessuten avgjørende at nasjonale myndigheter bidrar med rammer og støtte til kommunal implementering for at KI virkelig skal komme befolkningen i distriktene til gode, sier Kaspersen.

Referanse:
Iselin Silja Kaspersen, Daniel Weiss og Raj Kumar Thapa: Kunstig intelligens i kommunale helse- og omsorgstjenester: Bruk, tillit og ansvar i distriktskommuner i Nordland. Nordlandsforskning, forskningsrapport, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

• 

  Skolenedleggelser skaper dype sår i lokalsamfunnet. Forskere peker på én avgjørende årsak

• 

  Store forskjeller på hva slags veiledning foreldre får hos landets krisesentre

• 

  Trusler i psykiatrien kan være dypt traumatiserende for barn og ungdom

• 

  Skolenedleggelser: Hvordan skal vi ta vare på barna?

• 

  Samiske rettigheter: Hvordan står det til med avkoloniseringen etter 40 år?

• 

  Dette trenger unge, religiøse utbrytere

Les flere saker fra Nordlandsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER