Bakterier i mat kan gjøre deg alvorlig syk. Derfor er det viktig at anleggene som produserer maten din passer på hygienen.
Forskere ved NTNU har undersøkt hvordan bakteriesamfunn i kylling- og lakseindustrien endrer seg når desinfeksjonsmidler er brukt.
– Slike anlegg kan ha bakterier som påvirker mattryggheten. Enkelte bakterier overlever selv strenge hygieneprosedyrer, sier Thorben O. Reiche.
Reiche er tilknyttet Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU. Har tok nylig doktorgrad på temaet. Flere forskningsartikler ligger bak.
Den svarte fargen i et spesielt dyrkningsmedium viser funn av Enterococcus, en tøff tarmbakterie.(Foto: Thorben O. Reiche / NTNU / SINTEF)
Motstandsdyktige bakterier
At bakterier blir resistente mot antibiotika kalles antimikrobiell resistens, eller AMR. Dette er et problem på mange områder, også innenfor matproduksjon.
Noen bakterier kan også være hardføre overfor desinfeksjon. De kan derfor være vanskelige å ta knekken på.
– Forskning viser at bakterier som tåler enkelte typer desinfeksjonsmidler, også kan være motstandsdyktige mot antibiotika, sier Reiche.
Det gjør at forskning på matindustrien også blir relevant i arbeidet med å bekjempe AMR.
Undersøkte i Norge og Romania
I den nye studien tok forskerne rundt 1.000 bakterieprøver og 100 DNA-prøver fra miljøet i produksjonsanlegg for både kylling og laks i Norge, og for kylling i Romania.
Disse prøvene analyserte de med såkalt høykapasitetsscreening og moderne teknologi for sekvensering.
– Resultatene viser at rengjøring og desinfeksjon vanligvis reduserer bakterienivåene effektivt. Men enkelte områder hadde fortsatt høy forekomst av bakterier, også sykdomsfremkallende, sier Reiche.
Rengjøringen reduserte bakterienivåene med over 90 prosent, men greide altså ikke å ta knekken på alt.
Noen potensielt sykdomsfremkallende bakterier som ble funnet etter desinfeksjon var blant annet Escherichia coli, Enterococcus faecalis, Acinetobacter baumannii og Pseudomonas aeruginosa.
Det var noe høyere nivåer av bakterier i Romania enn i Norge etter rengjøring og desinfeksjon.
Livlige røde kolonier på MacConkey-agar: Evnen til å vokse her viser at bakteriene er motstandsdyktige. Fargen og veksten hjelper mikrobiologer med å identifisere vanlige tarmbakterier og teste resistensen deres.(Foto: Thorben O. Reiche / NTNU / Sintef)
Pseudomonas beskytter andre bakterier
Etter desinfeksjonen dominerte ofte såkalte Pseudomonas-bakterier. Disse er kjent for å danne en biofilm som kan sørge for at flere bakterier overlever.
Annonse
– Denne biofilmen kan også beskytte andre bakterier enn Pseudomonas selv. Derfor er dette en mulig risiko for mattryggheten, sier Reiche.
Pseudomonas er en stor og variert slekt. Heldigvis fant forskerne flest av ufarlige bakterier.
Fant risikogener
Men forskerne fant et bredt utvalg av gener som kan gi resistens mot antibiotika. Noen av dem er høyrisikogener. Disse ble funnet i selve anleggene, men også i avfallsutslipp og restråstoff.
Levende bakterier kan så klart spre resistensgener. Men det kan også døde bakterier gjøre. Selv om vi dreper bakteriene, kan genmaterialet overleve, forklarer forskeren.
Frittstående gener er ufarlige i seg selv. Men de kan tas opp igjen av levende bakterieceller.
– Avfallsutslipp fra anleggene inneholdt flest unike gener. Disse utslippene havner i havet. Det betyr at det er en risiko for spredning av AMR til marine miljøer, sier Reiche.
Resultatene viser at produksjon av laks og kylling kan bidra til å spre antibiotikaresistens både i matkjeden og i miljøet, konkluderer han i doktorgradsarbeidet.
Fra laboratoriet hos Sintef.(Foto: Thor Nielsen / Sintef Industri)
Forekomsten av klinisk resistens er lav
Klinisk resistens er sjeldent i Norge. Det vet vi fordi dette overvåkes på bestilling fra Folkehelseinstituttet både i mennesker og husdyr.
Men forekomst og spredning til miljøet har gått litt under radaren.
Her mangler vi kunnskap som er viktig for å bekjempe AMR hos mennesker, dyr og spredning i ulike miljø, mener forskerne.
Annonse
Samarbeid om forskningen
Veiledere for Thorben Reiche var professor Anita Nordeng Jakobsen og førsteamanuensis Sunniva Hoel fra NTNU, og seniorforsker Gunhild Hageskal fra SINTEF.
