Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Så mange jenter dør av kjønnslemlestelse. − Jeg ble ganske sjokkert

Flere jenter dør av slike inngrep enn av både hiv/aids, meslinger og sult i de 15 landene forskerne undersøkte.

Kjønnslemlestelse blir ofte utført i usterile omgivelser.

(Illustrasjonsfoto: Riccardo Mayer / Shutterstock / NTB)

Eldrid Borgan Eldrid Borgan Eldrid Borgan journalist, forskning.no

Publisert 06.02.2026 - 00:01

6. februar markerer FN den internasjonale dagen mot kvinnelig kjønnslemlestelse.

Inngrepet kan gi livsvarige smerter og helseplager, men noen stemmer har manglet. Nemlig de som ikke overlever.

Hvert år dør 44.000 jenter av kjønnslemlestelse, viser en britisk studie. Det betyr at én jente dør hvert tolvte minutt.

Og dette er bare i de 15 afrikanske landene som forskerne undersøkte.

– Jeg ble ganske sjokkert for å være helt ærlig, sier professor i økonomi ved University of Birmingham James Rockey.

Han er en av forskerne bak studien som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports fra 2023.

Mann i grønn genser sitter i sofa med stue og kjøkken bak — James Rockey er professor i økonomi ved University of Birmingham.

Enormt omfang

Studien er den første som har regnet ut hvor mange som dør av kjønnslemlestelse.

Den viser at flere jenter dør av denne praksisen enn av hiv/aids, meslinger, hjernehinnebetennelse, kikhoste og sult i disse landene, sett under ett.

Bare malaria, tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner krever flere liv.

– Mitt håp er at det enorme omfanget av jenter og unge kvinner som dør, kanskje oppmuntrer flere til å engasjere seg, sier Heather Flowe, som også har vært med på den nye studien.

Professoren i psykologi ved University of Birmingham tror temaet er tabubelagt fordi mange synes det er vanskelig å fordømme noe som skjer langt borte. Og som er en del av en kulturell tradisjon.

Men dette handler om folkehelse, påpeker hun.

– Det er vanskelig å debattere en kulturell praksis som bokstavelig talt tar liv. Jeg håper dette vil få flere organisasjoner og myndigheter til å komme til bordet og snakke alvorlig om dette, sier Flowe.

Kvinne i blazer og mønstret bluse står innendørs i et lyst rom — Heather Flowe er professor i psykologi.

– Beste forsøket som er gjort

Men å beregne hvor mange som dør av slike inngrep, er ikke lett, påpeker Ragnhild Elise B. Johansen.

Hun forsker på temaet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Jeg tenker at det høres høyt ut, sier Johansen.

Annonse

Allikevel tror den norske forskeren at anslaget på 44.000 dødsfall kan være realistisk.

– Dette er det beste forsøket som er gjort, sier hun.

Portrett av kvinne mot mørk bakgrunn — Ragnhild Elise B. Johansen er forsker ved NKVTS i Norge.

Økonomisk kriminalteknologi

Så hva gjør det vanskelig å tallfeste disse dødsfallene?

Problemet er at de ikke blir registrert noe sted, forklarer de britiske forskerne. Derfor har de brukt en metode som kalles økonomisk kriminalteknologi.

– Vi bruker det til å avdekke jentene som mangler, sier Heather Flowe.

Forskerne koblet sammen ulike typer data for å avsløre mønsteret.

Den viktigste kilden var helseregisteret Demographic and Health Surveys (DHS).

Her fant de informasjon om hvor mange jenter som ble omskåret i hvert land fra i perioden 1990−2020. Og hvor gamle jentene var da inngrepet skjedde i de ulike landene.

Det er nemlig store forskjeller mellom landene.

Mange av jentene manglet

Så koblet forskerne denne informasjonen sammen med tall fra FN. Disse viste hvor mange jenter og gutter som dør i hver aldersgruppe.

Annonse

Forskerne fant et tydelig mønster.

I aldersgruppene hvor kjønnslemlestelsen typisk skjedde, manglet mange av jentene.

Langt flere jenter enn gutter døde altså akkurat da.

Å bruke denne metoden er mer objektiv enn å spørre folk om de har opplevd å miste et barn etter omskjæring, mener James Rockey.

– Dette er noe som blir gjort i hemmelighet. Og i mange av landene hvor det er vanligst, er det formelt sett ulovlig, så det føres ikke registre, sier den britiske forskeren.

Hvis en jente dør av en infeksjon etter kuttingen, er det heller ikke sikkert at de pårørende forstår hva som drepte henne, påpeker han.

Kvinnelig kjønnslemlestelse

230 millioner kvinner som lever i dag har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, også kalt kvinnelig omskjæring.
De vanligste inngrepene er å fjerne mer eller mindre av klitoris og å fjerne mer eller mindre av indre kjønnslepper.
I noen tilfeller fjernes også mer eller mindre av ytre kjønnlepper før vulva sys sammen.

Kilder: Store norske leksikon og FN.

Mener det er tragisk at USA droppet støtten

Samtidig ville funnene bli styrket ved å spørre kvinner i disse landene om de har mistet døtre på denne måten, mener Ragnhild Elise B. Johansen ved NKVTS.

Hun tror også det er viktig å få på plass tall for hvert enkelt land.

– Det vil gjøre større inntrykk, for det er veldig mange forskjellige typer omskjæringer og forskjellige tradisjoner, sier Johansen.

De britiske forskerne ønsker også å kunne zoome inn på enkeltland.

Men dette har blitt vanskeligere etter Donald Trump droppet støtten til bistand, påpeker Flowe.

Annonse

– Nå som den amerikanske regjeringen har satt DHS-programmet på pause, er det egentlig ikke gjennomførbart, sier den britiske forskeren.

Johansen synes også det tragisk at registreringen har stoppet. Samtidig fortviler hun ikke helt ennå.

– Vi får se da. Kanskje andre land stepper opp? sier NKVTS-forskeren.

Referanse

A. Ghosh, mfl.: Estimating excess mortality due to female genital mutilation, Scientific Reports, august 2023. h