Vi vet allerede at de tusenvis av ulike organismene i tarmen vår, som samlet kalles tarmmikrobiomet, har betydning for den generelle helsen vår.

Derfor er det all mulig grunn til å ta godt vare på mikrobiomet vårt, blant annet gjennom et sunt og variert, fiberrikt kosthold.

Men det er ikke bare ved å forsyne seg rikelig av hele kostholdspyramiden at du sikrer deg en sunn tarm.

Nå viser en studie fra Cambridge universitet i England at plantevernmidlene vi sprøyter åkrene med, kan påvirke bakteriene i tarmen vår negativt.

Kjemikaliene, som opprinnelig er designet for kun å virke på én type mål, for eksempel insekter eller sopp, kan altså ha betydning for tarmhelsen vår også, konkluderer forskerne.

Alt vi spiser påvirker tarmen

Studien er utført i et laboratorium og må ses som et første skritt i kartleggingen av en kompleks sammenheng.

Det er budskapet fra Ditlev Egeskov Brodersen, professor ved Institutt for molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus Universitet, som har lest den nye studien. Han har ikke selv vært involvert i studien.

– Vi må naturligvis verne om miljøet vårt ved å bruke så få, kjente giftstoffer som mulig og unngå rester av plantevernmidler og insektmidler i maten vår, sier han.

– Alt vi spiser påvirker jo mikrobiomet vårt, og vi vet at ultrabearbeidede matvarer, for eksempel fastfood, kan ha en negativ effekt på mikrobiomet.

– Så det er jo nærliggende at de ulike miljøgiftene vi utsettes for, også påvirker dette, legger han til.

Rester av plantevernmidler finnes særlig i matvarer som frukt, grønnsaker og kornprodukter. Hvis du vil holde inntaket av plantevernmidler på et minimum, anbefales det blant annet at du kjøper økologisk.

Testet over 1 000 miljøgifter

I studien har forskerne i et laboratorium testet over 1.000 kjente miljøgifter på 22 vanlige bakterier fra menneskets tarm.

Kjemikaliene er alt fra plantevernmidler og industrielle kjemikalier til flammehemmere og såkalte evighetskjemikalier, PFAS.

De har også testet nedbrytningsproduktene som oppstår når stoffene delvis brytes ned i naturen.

Forskerne fant 168 stoffer som var skadelige for de undersøkte tarmbakteriene. I de fleste tilfeller har denne sammenhengen ikke vært kjent for forskningen tidligere. 

Mange av stoffene kommer vi i kontakt med i hverdagen.

Størstedelen av de skadelige stoffene var for eksempel plantevernmidler som finnes blant annet i drikkevann, vassdrag og innsjøer, avlinger og i miljøet rundt oss.

Solid studie – med begrensninger

Studiens overordnede konklusjon er altså at mange vanlige miljøstoffer potensielt har negative effekter på tarmbakteriene våre.

Men resultatene er fortsatt kun basert på laboratorieforsøk, minner Ditlev Egeskov Brodersen om:

– Forsøkene er gjort «in vitro», der bakteriestammene dyrkes under forsøksbetingelser som ligger tett opptil leveforholdene i tarmen.

Forskerne har altså ikke studert hva som skjer med bakteriene i tarmen når mennesker får i seg miljøgifter.

– Her ble bakteriene utsatt for stoffene i en forhåndsbestemt konsentrasjon på 1:100 000, noe som ikke er så langt fra mengdene av stoffene man blant annet har målt i blodet hos gravide kvinner, forklarer han.

Men konsentrasjonen av stoffene kan godt vise seg å ligge over det reelle nivået i tarmen, påpeker han.

Vanskelig å konkludere

– Forsøket tar ikke høyde for at bakterier i tarmen ikke nødvendigvis opplever samme konsentrasjon av stoffene som det som finnes i blodet.

– Dessuten er denne typen modelforsøk, selv når man ser på komplekse kulturer der mange bakterier settes sammen, en kraftig forenkling av virkeligheten i kroppen vår.

Ditlev Egeskov Brodersen legger til at metodene er solide nok, i hans vurdering. Likevel er det begrensninger i hva vi kan konkludere ut fra dem.

– Til slutt har de bare sett på litt over 20 bakteriearter, mens vi vet at det menneskelige tarmmikrobiomet består av mange hundre – eller til og med flere tusen arter, sier han.

Forskerne bak artikkelen understreker derfor at det er viktig å samle inn flere data om eksponering for skadelige stoffer i hverdagen vår for å se om det finnes lignende effekter i kroppene våre.

Grunn til bekymring?

Vi bør altså ikke umiddelbart være bekymret på bakgrunn av denne studien, mener Ditlev Egeskov Brodersen.

– Det er i og for seg ikke underlig at mange kjemiske stoffer påvirker bakteriers vekst.

– Men spørsmålet er hva det betyr inne i en kompleks organisme som vår, med et så komplekst mikrobiom, og i den virkeligheten vi lever i, sier han.

Likevel er det nok klokt at vi forholder oss konservativt til bruk av kjemikalier, for å være på den sikre siden. Vi bør i hvert fall være åpne for at det kan finnes en negativ påvirkning på tarmbakteriene våre, mener professoren.

– Men om de enkelte, nevnte stoffene når en konsentrasjon og har den effekten de ser, inne i kroppen, kan jeg godt være usikker på.

Studien får altså ikke Ditlev Egeskov Brodersen til å endre atferd.

– Men den fremhever at vi må være oppmerksomme på hvordan ulike miljøgifter påvirker ikke bare kroppen vår, men også bakteriene vi deler den med, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på Videnskab.dk.

LES OGSÅ:

SINTEF

Hva gjør ultraprosessert mat med tarmfloraen?

Konserveringsmidler knyttes til kreft og diabetes 2 i to nye studier

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev