En studie fra 2024 publisert i Nature Geoscience fikk mye oppmerksomhet. Funnene var spektakulære. Samtidig har de blitt tungt kritisert. Kunne det virkelig stemme det forskerne fant på havbunnen? 

Forskeren Andrew Sweetman og hans kolleger rapporterte om noen forbløffende målinger fra bunnen av Stillehavet. 

Det de fant var at oksygennivået 4000 meter under vann økte over tid, istedenfor å synke. 

Normalt ser man at oksygennivået synker, fordi mikrober forbruker det. Men i studien så forskerne at det økte, selv om det var for mørkt og dypt til at det foregår oksygen-skapende fotosyntese der nede.

Tilsynelatende var det noe som produserte oksygen i mørket. Hvis det stemmer, kan det ha betydning for liv i dyphavet. 

– Det er utrolig interessant og nærmest et paradigmeskifte om det stemmer at denne prosessen skjer i stor skala, sa geobiolog Steffen Leth Jørgensen tidligere til forskning.no.

Ny ekspedisjon 

Hva var årsaken til dette fenomenet? Forskerne foreslo at såkalte mangan-noduler, klumper med verdifulle metaller, kan fungere som naturlige batterier som splitter havvann til oksygen og hydrogen via elektrolyse. 

Resultatet kom samtidig med en økende interesse for å hente opp slike noduler i mineralutvinning på havbunnen. 

I etterkant har flere aspekter ved studien blitt kritisert. 

Nå har forskerne fått 5,2 millioner dollar, eller 50,5 millioner kroner, til en ny ekspedisjon, melder Nature. Det skal gi svar på om det virkelig er noe på havbunnen som produserer oksygen. 

Kritisk artikkel

En av de som kritiserte den opprinnelige studien, er Lars-Kristian Trellevik som jobber i havbunnsmineralselskapet Adepth og som har tatt doktorgrad om havbunnsmineraler. 

Nylig har Trellevik publisert en artikkel sammen med andre som har kritisert ulike sider av mørkt oksygen-studien. 

De har ikke fått sine artikler publisert hos Nature Geoscience og har derfor skrevet en felles artikkel som oppsummerer innvendingene i tidsskriftet Frontiers in Marine Science. 

Mener det som kunne vært kontrolldata ble utelatt

Blant det forfatterne trekker frem, er at det økte oksygennivået ser ut til å komme fra  oksygen som var fanget inne i utstyret fra start. 

De skriver at det fantes kontrolldata fra samme ekspedisjon, som ikke ble inkludert i den opprinnelige studien. 

Disse dataene viste økning i oksygennivå – også da det ikke var noduler i testkammeret. 

– Det støtter at kammerne rett og slett ikke var godt ventilerte. Du har et operasjonelt problem med at det er fanget oksygen i utstyret, sier Trellevik.

Problematikken med ventilering av dette utstyret er kjent, sier han. At kontrolldataene ikke ble rapportert, betegner Trellevik som graverende.

Det er ikke alt. 

Ifølge den nye artikkelen, viste Sweetman og kolleger til kammerforsøk hvor det i en tidligere artikkel ble presisert at det ikke var noduler til stede. 

Disse dataene ble likevel tatt til inntekt for hypotesen om at noduler spilte en rolle, skriver kritikerne. 

– Støtter ikke konklusjonen 

Trellevik påpeker også at studien fra 2024 avviker fra tidligere forskning. 

– Det er gjort flere andre like studier i samme område som ikke finner oksygenproduksjon. 

Noen av forfatterne bak den nye artikkelen mener også at hypotesen om elektrolyse ved hjelp av noduler, er fundamentalt i strid med lovene om termodynamikk. Fenomenet forskerne foreslo er altså ikke mulig, mener de.

– Dataene Sweetman og kolleger la frem, støtter ikke konklusjonen de trekker. Med tanke på vitenskapelig metode er det et problem, sier Trellevik. 

Mener pengene kunne gått til mer nyttig forskning

Nå har altså Sweetman og hans kolleger fått penger til et nytt stort prosjekt til å forske videre på hypotesen. 

– Vi støtter all videre forskning, men er litt bekymret når vi ser etikken og metoden som ligger til grunn i den forrige artikkelen, sier Trellevik.

– Det tragiske oppi dette er at dette er en stor sum med penger som antagelig kunne vært brukt på mye mer nyttig og relevant forskning. Å drive med forskning 6000 meter under havoverflaten er dyrt, det er vanskelig å få støtte og det er enormt mye vi gjerne skulle hatt svar på. 

Hypotesen om oksygenproduksjon fra noduler fremstår imidlertid helt usannsynlig, mener Trellevik. 

Likevel blir det spennende å se resultatene, sier han.

Handler ikke om luftbobler

Forskning.no har møtt Andrew Sweetman i et videointervju. Han slår hardt tilbake mot kritikken. 

Sweetman avviser at resultatet kan skyldes at luft var fanget i utstyret, og at det ikke var godt nok ventilert. 

– Vi har enormt mye data som viser at det ikke er luftbobler. 

Enkelt sagt vil luft fanges om du tar en kopp, snur den på hodet og presser den ned i vann. Men om det er hull på toppen, vil luften slippe ut, sier han. Det er tre åpninger som slipper ut luften fra testkammerne. 

Svært mye vann strømmer gjennom testkammeret mens senkes ned til havbunnen, Sweetman viser til beregninger som sier at oksygenet vil være skylt bort lenge før utstyret når 4000 meter. Han redegjør i detalj for dette lenger ned i artikkelen.

 – Det er ikke mulig å få med seg oksygenet ned til bunnen når landeren går ned i så høy fart og så store mengder vann strømmer gjennom kamrene. Det er enkel fysikk. Dette er viktig informasjon, men vi gjorde mange datasjekker for å være sikre på at vi ikke fanget luft.

Sier de ikke har utelatt kontrolldata

Kritikerne mener det ble gjort eksperimenter på samme tokt, hvor oksygennivået øke uten at utstyret var i kontakt med bunnen og noduler. De skriver at disse forsøkene ikke ble rapportert om i den opprinnelige studien. 

Sweetman sier at det var mange eksperimenter som ble gjort på turen og etterpå, og at ikke alle ble rapportert om i studien fordi artikkelen deres hadde format som Brief Communication, som skal være kort, og ikke en studie i fullt format. 

– Vi hadde en grense på 1500 ord og maksimalt to figurer.

– Videre var ikke testen tatt med, fordi den ikke viste noen ting. Den bekreftet det vi trodde og at kammerne fungerte. 

Oksygenkonsentrasjonen i akkurat disse testene økte, fordi vann med oksygen ble tilsatt, sier Sweetman. 

– I et tredje eksperiment ble kammeret testet mens det hang over havbunnen, men det ble ikke tilsatt vann med oksygen.

Da så de ingen økning i oksygennivå. Se resten av svaret nederst. 

Partikler av mangan-oksid 

Enkelte forsøk uten noduler som viste økning i oksygen, ble tatt til inntekt for hypotesen om elektrolyse via noduler, skriver kritikerne. Stemmer dette? 

– Det er sant at det ikke var noduler i kammerne. De sier det som at det bare handler om nodulene, sier Sweetman. 

Det gjør det ikke, sier han.  

– Det vi fant mye av i sedimentene, var manganoksid, som er det noduelene er laget av. 

Det ser ut til å skje oksygenproduksjon når det er noduler eller manganoksid-partikler til stede, sier Sweetman. Også dette utdyper han i større detalj lenger ned i artikkelen.

– Latterlig 

Sweetman avviser også at hypotesen deres er fundamentalt i strid med termodynamiske lover. 

– Det er et latterlig utsagn, sier han.

Sweetman ser frem til å komme i gang med det nye prosjektet, og «forhåpentligvis vise folk at vi hadde rett hele tiden». Han sier han er sjokkert over motbøren.   

– Den utskjellingen vi har blitt utsatt for, har vært fullstendig uakseptabel. 

– Alt vi gjorde med studien, var å si at det skjer noe som vi ikke helt forstår, og som vi ikke tror er et kunstig utslag fra eksperimentet. Vi foreslo noen mulige mekanismer, som krever videre testing. 

– Det vi derimot fikk, var et lass med kritikk, og mer enn det, fra industrien og deres tilhengere. Til syvende og sist er enhver oppdagelse helt ny, helt til den blir observert for første gang.

Sweetman sier at de forhåpentligvis vil se oksygenproduksjon på havbunnen igjen, og han ser frem til å utforske mekanismene, enten det handler om mikrobielle prossesser, elektrolyse, vann-oksidasjon, strålings-indusert produksjon eller en blanding. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på