– Vi er så opptatt av å sette oss mål i alt vi holder på med, men vi bør legge det vekk og bare ta naturen innover oss. Vi må velge å være til stede, sier Helga Synnevåg Løvoll. 

Hun er professor i friluftsliv ved Høgskulen i Volda.

Vi vet at trening er bra. Vi føler at trening i naturen er enda bedre. Men det er andre ting som teller mer. Det har Løvoll forsket på.

Sammen med doktorgradsstipendiat Raul Grau-Ruiz og kollegaer har hun sett på hva det betyr for oss å bo nær naturen. 

Hvor nær bor du et grøntområde?

De brukte data fra en norsk undersøkelse av livskvalitet som mer enn 30.000 personer har svart på. Livskvalitet måles på tre måter: Hvordan du tenker om å være fornøyd i livet, hvordan du føler deg og om du opplever mening med livet ditt.

Hva folk svarte om livskvalitet sin, ble satt opp mot om de hadde enkel tilgang til et grøntområde 200 meter unna boligen sin eller et turområde opptil 500 meter unna.

– Det handler om å være trygg på tur og å kunne komme seg ut i naturen uten å måtte reise dit, sier Løvoll.

Norge har mye natur, men likevel har ikke 35 prosent av folk som bor i byer og tettsteder, noen park, lekeplass eller grønn flekk nært innpå seg. Bare halvparten har et turterreng i gangavstand, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå. 

Resultatene viser at avstand til natur er viktig for oss. De som har et grønt uteområde rett i nærheten, har bedre livskvalitet enn de som ikke har det. Det gjaldt også da forskerne sjekket ut andre faktorer som jobb, utdanning og sivil status.

Voksne menn skiller seg ut. De har best effekt av å bo nær noe grønt.

Syv ganger viktigere å høre til

Løvoll og kollegaene undersøkte også stedstilhørighet, altså om du føler at du hører til på stedet du bor.

Resultatet var overraskende.

At du føler tilknytning til stedet du bor, er mye viktigere for livskvaliteten din enn om du er fysisk aktiv.

– Faktisk har stedstilhørighet syv ganger sterkere effekt på livskvaliteten enn fysisk aktivitet, sier Løvoll.

Dessuten er det ikke mest mulig fysisk aktivitet som er avgjørende.

– Livskvaliteten øker om du går fra å være lite aktiv til å bli aktiv en eller flere ganger i uken. Men om du øker til daglig aktivitet, går det nedover igjen, sier Løvoll.

Naturen gjør deg i bedre humør

Thomas Hansen forsker på ensomhet ved Folkehelseinstituttet. Han har sett på den nye studien.

Han forteller at det er godt dokumentert i forskningen at folk som er aktive i naturen, har bedre mental helse, enten de er i parker i byen, på fjellet eller i skogen.

– Særlig de med dårlig psykisk helse og lav livskvalitet har ofte nytte naturen. Det er lett å forstå, fordi de blir mer fysisk aktive og får mindre fokus på sitt eget negative tankekjør. De får se fin natur, får en pause fra stress, sover bedre og får kanskje sosiale opplevelser. Det øker selvfølelsen og humøret, forklarer Hansen.

Han synes det er mindre klart hvorfor tilknytning til naturen og stedet man bor, i seg selv kan bidra til mindre ensomhet.

Hansen tror at de positive gevinstene ved naturen handler mest om trivsel og at folk blir i bedre humør. De ser lysere på livet og dermed også mer positivt på båndene de har til folk rundt seg.

Ensom rundt Mjøsa

I en annen studie har Løvoll og kollega Sindre Cottis Hoff forsket på et økende problem for folkehelsen: ensomhet.

De spurte 2.500 personer som bor rundt Mjøsa, om ensomhet og forholdet til naturen.

Ensomhet kan være flere ting. Du kan føle deg ensom, og du kan mangle folk i livet ditt. I tillegg kan du oppleve ensomhet ofte eller sjelden.

Mjøsingene svarte også på hvordan de brukte naturen, for eksempel om de badet eller fisket i Mjøsa, om de gikk eller løp rundt innsjøen eller bare satt ved vannkanten. Padlet de? Hadde de båt?

Svarene viste at natur hjelper mot ensomhet.

Får ikke med seg hvor de er med musikk på øret

– De som har utviklet et forhold til naturen, det vi på fagspråket kaller naturtilknytning, er mindre ensomme enn andre, sier Løvoll.

Å bare nyte livet langs vannkanten eller gå på isen om vinteren, ga mest utslag mot ensomhet.

– Kanskje folk følger bedre med når de sitter i ro, er mer nysgjerrige og til stede, sier Løvoll.

Trening i naturen var ikke så mye til hjelp.

– Kanskje fordi mange løper med musikk på øret og ikke får med seg hvor de er, sier Løvoll.

Hun er opptatt av hvordan vi er til stede i naturen.

– Trening og løping er bra, men hvis vi bare gjør det, så mister vi så innmari mye. Vi må ta inn opplevelsen av å være ute i naturen, ta pause fra hverdagen og komme i kontakt med følelsene våre. Det tror jeg er kjempeviktig for oss mennesker, sier Løvoll.

Alene i naturen

Det er ikke så viktig om vi sammen med andre ute i naturen.

– Vi tror ofte at ensomhet handler om å være alene. Men det stor forskjell på å være alene og å være ensom, sier Løvoll.

Hun mener vi må trene oss på å være alene i skog og mark.

– Å være alene i naturen gir noe tilbake som gjør at vi føler oss mindre ensomme.

Psykiske vansker kan være årsaken til eller komme av ensomhet. Sosial angst, depresjon, lav tillit eller selvfølelse kan være barrierer mot god kontakt med andre mennesker, ifølge Thomas Hansen.

– Ensomme folk er sårbare og på vakt mot og forventer avvisning. Naturopplevelser og aktivitet kan hjelpe mot de psykiske barrierene og gjøre at de føler seg mer integrert og mindre ensomme, forklarer Hansen.

Referanser: 

Raul Grau-Ruiz m.fl.: Pathways to wellbeing: Residential nature, physical activity, and place-belongingness. International Journal of Wellbeing, 2026. Sammendrag. 

Sindre Cottis Hoff og Helga Synnevåg Løvoll:  Activities in natural environments as remedy to loneliness: The role of connectedness to nature and place attachment. Health and Place, 2026.

LES OGSÅ:

Rolige turer i skogen gir godt voksne mer mening i livet

Ensomhet tar liv, men hva kan gjøres?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på