Sist fredag ble mer enn 3 millioner dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet.
Epstein var en amerikansk finansmann og dømt seksualforbryter. Han ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige. Han døde i fengsel i 2019.
Den amerikanske visestatsadvokaten Todd Blanche sa nylig til ABC News at rundt 3 millioner dokumenter knyttet til Epstein fortsatt ikke er frigitt. Det er gjort for å beskytte ofre og på grunn av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn, ifølge Blanche.
Men i materialet som har blitt offentliggjort til nå, omtales flere profilerte og mektige nordmenn.
Ifølge VG inneholder materialet nesten 400 meldinger mellom Kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein. Ifølge Filter Nyheter viser materialet at tidligere statsminister, leder for Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland ble tilbudt flyreiser, hotellopphold og andre goder fra Epstein.
Børge Brende, tidligere utenriksminister og nåværende leder for World Economic Forum, har utvekslet over 120 meldinger med Epstein, skriver E24.
Hva gjør det med nordmenns tillit til maktmennesker når de knyttes til en skandale som dette?
Johannes Bergh er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.(Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Forskjell på normbrudd og lovbrudd
– For det brede laget i befolkningen stikker tilliten veldig dypt, og for dem er det skandaler over lang tid som må til for å bryte den, særlig hendelser som viser korrupsjon eller maktmisbruk, forklarer Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.
Samtidig påpeker han at tilliten til samfunnseliten aldri har vært like sterk for alle.
– For noen har den aldri eksistert. Men for flertallet er forskjellen mellom normbrudd og faktiske lovbrudd stor. Det siste oppleves som langt mer alvorlig.
Epstein-dokumentene har altså vist at Kronprinsesse Mette-Marits har hatt tett kontakt med Epstein, men de omtaler også Thorbjørn Jagland i saker som har reist spørsmål om mulig korrupsjon – noe Økokrim nå vil etterforske, ifølge Nettavisen.
– De mest alvorlige sakene når det gjelder tillit, er gjerne de der det er stor avstand mellom liv og lære. Når personer gir uttrykk for bestemte holdninger offentlig, men opptrer helt annerledes privat, forklarer Bergh.
Høy, men ikke blind tillit
– Det er naturlig og sunt at befolkningen justerer tillit ned når elitepersoner havner i skandaler. Det er bra at folk er kritiske og ikke viser blind tillit, sier Bergh.
Han understreker at tillit i Norge generelt sitter dypt.
– Vi har høy grad av mellommenneskelig tillit og et godt politisk system og demokrati. Folk som mister tillit, mister ofte også posisjonen, sier han.
Annonse
Cathrine Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo, understreker at tilliten ikke er jevnt fordelt.
– Vi har ikke like stor tillit til alle elitepersoner eller til elitene på alle samfunnsarenaer, men Norge har samfunnsinstitusjoner som fungerer godt, enten det er det politiske systemet eller velferdsstaten. Det gjør det lettere å stole på de som leder dem, forklarer Holst til forskning.no.
– De vi i utgangspunktet kan rynke litt på nesa av, kan rammes hardere av kriser og skandaler, forklarer Holst.(Foto: UiO)
Kriser fører til kritiske spørsmål
Ifølge Bergh er det langt lettere å miste tillit til enkeltpersoner enn til institusjonene de representerer, og det mener han er positivt.
– Personen som innehar posisjonen, er mindre viktig enn institusjonen, sier han.
Holst påpeker at skandaler som Epstein-avsløringene også kan svekke tilliten til institusjonene, men at det ikke nødvendigvis undergraver legitimiteten på lang sikt.
– Så lenge institusjonene våre generelt fungerer godt og det generelle tillitsnivået er høyt, er det lite trolig at dette rammer alt og alle i elitene våre.
Til tross for at kongehuset er rammet av Epstein-skandalen, tror Bergh at monarkiet som instutisjon vil stå støtt. Han påpeker at tillitsbrudd ofte har kortvarig effekt, og at tilliten som regel vender tilbake til nivået den var på før.
– Oppslutningen om monarkiet er relativt stabil og har en såpass sterk oppslutning i Norge at jeg ikke tror dette vil en ha effekt på lang sikt, sier Bergh.
Holst forklarer at monarkiets begrensede politiske makt også spiller inn.
– Tradisjonelt viser monarkiet seg som ekstremt slitesterk. Monarkene holdes i tømmene og har normalt lite politisk makt, så det er begrenset hvor stor skade de kan gjøre.
– Men det går vel en grense. Vi tenker vel at vår konstitusjonelle styreform skal ha en viss verdighet enten det er monarki eller republikk.
Bergh forklarer at gjenoppbygging av tillit delvis skjer fordi folk glemmer og fokuserer på nye saker.
– Mediebildet konsentrerer seg om det som skjer her og nå. Om et halvt år vil fokuset være på noe helt annet, som fører til at det blir mindre viktig i folks bevissthet, sier Bergh.
Bergh peker på åpenhet som det mest avgjørende for å gjenoppbygge tillit.
– Elitepersoner bør være tydelige på å innrømme feil og fortelle alt de vet. Det dummeste de kan gjøre er å holde igjen. Befolkningen har stor kapasitet til å tilgi, men ofte blir forsøket på å skjule feil selve skandalen, sier Bergh.
Holst understreker at åpenhet alene ikke er nok og vektlegger betydningen av uavhengige undersøkelser og kontrollordninger.
– Sannheten må komme frem gjennom uavhengig granskning. Lovbrudd må påtales og straffes. Så gjelder det å bygge opp bedre systemer for kontroll og demokratisk innsyn, forklarer hun.
Fredag sa statsminister Jonas Gahr Støre at han vil la Stortingets kontrollkomité granske utenrikstjenestens forbindelser med Epstein-saken. Ifølge opposisjonen er ikke det nok, skriver Dagbladet.
