Hvis det var krig i Norge i 110 år, hvor mange ble drept i slagene?
Og gikk de norske borgerkrigene hardt ut over sivilbefolkningen?
Det ble utkjempet mer enn 40 slag i løpet av de norske borgerkrigene. Men hvor mange ble drept i disse slagene?(Illustrasjon: Erik Werenskiold / public domain)
Borgerkrigene i Norge skal ha vart fra år 1130 til 1240.
Det startet med at kong Sigurd Jorsalfar dør. Etter ham fulgte strid om tronen. Kongssønner slåss mot hverandre og med rivaler som hevdet de var av kongelig ætt.
Den alvorligste striden sto mellom kong Magnus, som var dattersønn av Jorsalfar, og kong Sverre, som var oldebarnet - gjennom sønner.
Historikerne Hans Jacob Orning og Jon Vidar Sigurdsson på Universitetet i Oslo har forsket på denne tidsperioden i snart ti år. De mener at slektskap, vennskap og inngifte gjorde at eliten var knyttet så tett sammen at konfliktnivået ble holdt nede - selv når det var kamp om tronen.
Historiker Lars Kjær ved Northeastern University i London forsker på høymiddelalderen i Europa. Han mener at det foregikk en voldelig borgerkrig i Norge med sterkt fiendskap og mange falne.
Dramatisk periode
Historikerne er enige om at det ble utkjempet mange slag i disse 110 årene.
I hundreåret før 1130 var det ikke et eneste slag innenlands i Norge, og i tiden etter 1240 var det heller ingen slag, slår Orning og Sigurdsson fast i en artikkel i Historisk tidsskrift.
Slik sett var dette en dramatisk periode i norsk historie, men hvor voldelige og dødelige var egentlig kampene, spør de.
Lars Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han mener at de norske borgerkrigene slett ikke var voldelige og blodige.(Foto: Nina Kristiansen)
«Mange» falt
En måte å avgjøre om Norge var i krig eller ikke, er å telle antall døde. Her er uenigheten mellom dagens historikere stor.
De må beregne, for sagaene oppgir ikke nøyaktige tapstall i slagene. Det står som regel bare at «mange» falt. Dessuten overdriver gjerne seierherrene hvor bra de sloss og hvor mange motstandere de nedkjempet.
Orning og Sigurdsson mener det er liten grunn til å ta sagaenes tall for god fisk.
I sitt forskningsprosjekt har de anslått at antallet døde ligger et sted mellom 4.000 til 5.000 personer gjennom perioden på 110 år.
42 slag og flere trefninger
Kjær har gått grundig til verks. Han gikk gjennom alle kilder og sagaer for å finne omtaler av slag. Han fant 42. I tillegg talte han opp mindre trefninger mellom stridende parter.
Når antallet døde ikke er oppgitt, beregnet Kjær 100 drepte per slag. Så brukte han sagaenes tall fra de blodigste slagene, som ved Fimreite i 1184 der 2.000 menn ble drept, Nordnes i 1181 med 700 falne og kampen om Oslo i år 1240, der 300 ble drept.
Om mindre trefninger står det i sagaene at «noen» ble drept. Kjær anslår det til fem døde, mens når det står at et skip ble tatt og mannskapet drept, anslår han ti døde.
Annonse
Slik kommer han fram til et langt høyere dødstall enn de to andre historikerne.
– 10.000 ble drept i de norske borgerkrigene, sier Kjær.
Lars Kjær er førsteamanuensis i historie ved Northeastern University i London. Han mener at krigene ble utkjempet slik sagaene og kildene forteller om.(Foto: Northeastern University)
Høy dødelighet
I denne perioden bor det maks 350.000 personer i Norge. Folk lever ikke så lenge, så generasjonene byttes raskere ut enn i dag. Sigurdsson anslår derfor at det lever rundt én million mennesker i Norge i perioden 1130 til 1240.
– Selv med 10.000 døde var det ingen intens borgerkrig. Samlet krigstap per år blir 90 falne menn i året, noe som utgjør 0,045 prosent av befolkningen. Det er trolig like mange som det druknet i landet hvert år, sier Sigurdsson.
Lars Kjær mener det er misvisende å spre dødstallene jevnt over 110 år.
– De fleste slagene skjedde i kortere, intense krigsperioder. Det gjør at dødeligheten var svært høy, på linje med det vi ser i borgerkriger i andre land, sier Kjær.
Men hva med sivilibefolkningen?
Sagaene er tause om vanlige folk
Kongen og de som ville bli konge, sloss mot hverandre. De hadde en hird og rekrutterte og beordret inn bønder som nye soldater når de trengte en større hær.
De sloss fra båter og på land i slag som blir omtalt i sagaene.
Men gikk det utover sivilbefolkningen?
Annonse
Hans Jacob Orning er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han mener at kongen ikke ville ta sjansen på å presse bøndene for hardt.(Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)
Heller ikke her er dagens historikere enige.
De er riktignok enige om at sagaene i liten grad omtaler vanlige folks situasjon i borgerkrigene. De som skrev sagaene, var opptatt av eliten, de profesjonelle krigerne og militære seire og tap.
Men historikerne trekker helt ulike konklusjoner av tausheten.
Sto i utkanten av slagene
Vanlige folk ble dratt inn i konfliktene.
– Bøndene ble innrullert i det de kalte leidang, og de hadde ikke noe valg. Men de var ikke interessert i å risikere liv og helse, så leidangsstyrkene sto ofte i utkanten av slagene. Det står sjelden om at bønder blir drept, sier Hans Jacob Orning.
Dessuten sloss ikke hærene overalt.
– Kampene foregikk for det meste i områdene rundt Oslo, Trondheim og Bergen. I store deler av Norge var det aldri noen krig, og bøndene drev sine gårder som før, sier Sigurdsson.
Plyndrer og presser bøndene
Lars Kjær mener at sivile ble rammet gjennom plyndring og hevn, når gårder og byer ble tatt.
– Hærene i den norske borgerkrigen opererer, så langt vi kan se fra sagaene, slik hærer vanligvis gjør i krig. De får eller tar mat der de kommer. De skremmer, plyndrer og dreper motstandernes støttespillere og presser bondebefolkningen til å støtte seg selv i stedet, sier han.
Kjær understreker at han ikke kan sette et konkret tall på sivile tap.
Annonse
– Kildene nevner gjentatte ganger plyndring og drap på sivile, men gir ingen eksakte tall. Likevel er det ingen grunn til å tro at denne borgerkrigen var annerledes enn i andre land. Alle kilder peker i samme retning, sier han.
Kjær peker på munken Theodoricus Monachus, som skrev om forbrytelser, drap og bortføringer av kvinner. Også Sverres sønn, kong Håkon Sverresson, skrev i et brev om et land med uro, farer og nød.
– Begge beskriver lovløse tilstander med plyndring og overgrep mot kvinner. Jeg tar kildene på alvor, sier Kjær.
Orning og Sigurdsson mener at Theodoricus ikke er en troverdig kilde. Som kirkens mann var han part i striden og hadde interesse av å svartmale situasjonen.
Engelske leiesoldater
De to UiO-historikerne mener at sagaenes skildring av en gjeng leiesoldater forteller om vanlig norsk praksis. De ble sendt til Sverre fra kong Johan av England.
De engelske soldatene herjet vilt. I Sverres saga står det om dem: «Hvor de kom, drepte de alle mann, unge og gamle, kvinner og menn; de drepte også alt bufe de kom over, hunder og katter og alt levende de møtte. De brente bygdene der de kom.»
– Disse leiesoldatene har ingen sosiale nettverk i Norge, derfor kan de gjøre akkurat hva de vil, sier Sigurdsson.
– Sagaforfatterne er helt sjokkert over hvordan leiesoldatene turer fram med drap, voldtekt og ødeleggelse. Det er et godt bevis på at dette ikke var vanlig praksis blant de norske troppene, sier Orning.
Kjær mener dessuten at arkeologiske funn kan si noe om volden. For eksempel skjeletter fra borgerkrigsperioden, gravd opp fra kirkegårder i Oslo. Kvinner og barn hadde merker av sverd og økser.
– Arkeologene knytter disse skadene til perioden med borgerkrig og til Sverres angrep på Oslo i 1197, mener Kjær.
De to andre historikerne er helt uenige.
Annonse
– Arkeologien kan ikke bidra med noe som helst her. Ett eller to funn sier absolutt ingenting, sier Sigurdsson.
– Det var en forferdelig risikabel strategi å utøve vold mot bøndene og folk i byene. Kongen mistet deres støtte om han presset dem for hardt. Han fikk støtte om han var rimelig, sier Orning.
