I år er det 200 år siden de første utvandrerne seilte fra Norge til USA. 900.000 menn, kvinner og barn fulgte etter dem i årene 1825 til 1930. 

Mange slo seg ned i New York, flere dro til Midtvesten for å bli bønder.  

Til slutt nådde bølgen av norske innvandrere fram til Stillehavet i vest. I staten Washington vokste det siste store norske samfunnet fram.

Der bodde Henry Jackson, en av de mektigste norsk-amerikanerne i USAs historie. Han var sønn av norske innvandrere fra Nordmøre og Nordland. I 40 år satt han i Kongressen for staten Washington. To ganger forsøkte han å bli president i USA. 

– Han lærte meg at nordmenn står på og jobber hardt, forteller datteren Anna Marie Jackson Laurence.

– Og at de aldri klager. Han fortalte at morens familie rodde veldig langt til kirken hver søndag. Når de orket det, kunne ikke jeg klage. 

Anna Marie viser fram bildene av faren som henger tett i det fasjonable huset i byen Everett. Der står han med verdensledere og alle amerikanske presidenter siden krigen. 

Han døde på kontoret i Kongressen i 1983.

Fristet flere til å komme vestover

– Det norske immigrant-samfunnet i Seattle og staten Washington er nyere enn i Midtvesten og New York. Dit var det norsk innvandring frem til andre verdenskrig, forteller historiker Terje Mikael Hasle Joranger.  

Han er fag- og forskningsdirektør ved Utvandrermuseet på Hamar og professor II ved Universitetet i Innlandet.

Nordmenn i Midtvesten flyttet vestover da det var slutt på gratis land rundt 1890. Jernbanen var bygd ut og gjorde reisen lettere. 

De skrev innlegg i de norskspråklige avisene i USA, og de skrev brev hjem til Norge. 

– Slik påvirket de andre til å flytte etter, sier Joranger.

Mange kom direkte fra Norge, særlig fra Vestlandet og Nordland.

200 år siden de første nordmennene dro til USA

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Ifølge en folketelling fra 1910 hadde staten Washington en av de største norske bosetningene, i tillegg til Illinois, Wisconsin, Iowa, Minnesota, Nord- og Sør-Dakota og staten New York.

Fikk jobbe med noe de kunne

I Seattle-området fikk de norske immigrantene jobber de kunne fra før. 

– Mange arbeidet i fiskerinæringen, på alt fra fiskebåter til hermetikkindustrien. Andre jobbet på verft og bygde båter. Mange fant jobber på sagbruk, i skogsdrift eller byggebransjen, sier Joranger. 

Ikke alle de norske som kom, hadde tenkt å bli. 

Av de 900.000 som innvandret, dro en fjerdedel hjem igjen. 

Det var også planen til Mari-Ann Jackson fra Kvæfjord. Hun kom for å studere i 1959, noen år etter den norske innvandringsbølgen til Vestkysten. Så fikk hun amerikansk kjæreste, giftet seg og ble. 

Var ikke interessert i folks besteforeldre

Det er lenge siden 89-åringen bodde i Norge, men nordlandsdialekta er intakt. Hvert ord som kommer ut, er korrekt norsk. 

Og hun har blitt stadig mer koblet på gamlelandet.

– Da jeg kom, var jeg ikke det minste interessert når folk fortalte om besteforeldre som kom fra Norge, Sverige eller Finland. Jeg tenkte at jeg er i Amerika nå, er amerikansk student, så jeg er mer amerikansk enn norsk.

– Det har forandret seg veldig. Nå er jeg med i alle de nordiske klubbene og veldig involvert i det som foregår der, sier Jackson.

Natur som hjemme

Norske innvandrere til Vestkysten kom til en natur og et klima som ligner på Norge, med varme somre og våte, kalde vintre. 

I noen år bodde Mari-Ann Jackson og ektemannen i staten Indiana. Der er det mange hundre kilometer til nærmeste havgløtt.

Jackson kjente seg innestengt. Hun sa til mannen sin at hun kom til å dø. 

De flyttet tilbake til havet, skogen og fjellene i vest. 

Flyttet fra skammen

Ed Petersen kom i 1948. Han var to år da foreldrene tok med ham og tre brødre fra Haugesund til USA for å bli. Nå bor han i Everett, en times kjøretur fra Seattle. 

Faren fortalte lite om hvorfor de emigrerte, men etterlot seg brev og dokumenter som ga svar. 

– Først da jeg var 70 år, fant jeg ut at farfaren min sympatiserte med Quisling, sier Petersen.

Farfaren ble dømt for sitt medlemskap i Nasjonal Samling og for økonomisk og politisk landssvik.

Petersen tror farens skam var så stor at han valgte å forlate Norge.

En grandtante som hadde emigrert til staten Washington, garanterte økonomisk for familien. Slik fikk de oppholdstillatelse og havnet i byen Everett, der han fortsatt bor. 

– Vi skulle være amerikanere

Faren snakket engelsk, men det gjorde ikke moren. 

– Hun var fast bestemt på at vi skulle være amerikanere. Hun lærte seg engelsk, men snakket alltid med en tydelig norsk aksent, forteller Petersen.

Petersen og kona har mange venner av norsk herkomst og har gitt barna norske navn.

Fordi Ed ble født på norsk jord, har han en spesiell rettighet. Han har akkurat fått tilbake sitt norske statsborgerskap. Belønningen var å kunne stemme i stortingsvalget 2025. 

Han liker mange sider ved det norske samfunnet.

– Jeg beundrer det økonomiske systemet i Norge. Jeg skulle ønske USA var mer sosialdemokratisk orientert.

– Møtte slektninger gjennom Facebook

Da senator Henry Jackson skulle til Norge på jobbreise, tok han med datteren Anne Marie. 

– Han sa jeg trengte å kjenne til røttene mine og forstå hvordan det norske samfunnet fungerer, sier Anne Marie. 

Hun ble nysgjerrig på Norge. 

For mange norskamerikanere gikk kontakten med gamlelandet tapt da den første generasjonen innvandrere døde. 

Facebook og økt interesse for slektsgransking har reparert brutte bånd. 

Danna Star Phillips er en slektning av Anne Marie. De to ble først kjent for noen år siden. Begge var i kontakt med samme slektning i Norge, og han fortalte dem om hverandre. Anne Maries bestemor var søsteren til Danas tippoldemor. Nå er de gode venner.

Dana har vært tettere på sin norske arv, og hun har besøkt norsk familie. Hun lærte av oldemoren og besteforeldrene sine.

– Vi spiste mye brunost og torskekaker, sier Danna om oppveksten.

Forstår ikke norsk i den norske bydelen

Viggo Førde er norsk konsul i statene Washington, Oregon, Montana og Idaho - oppnevnt av den norske regjeringen. Som konsul skal han fremme norske interesser og hjelpe norske borgere.

– De første som kom vestover, drev med tømmerhogst og fiske, men etter hvert ble det større mangfold, forteller Førde. 

Seattle vokste med ny industri og teknologiselskaper, som Microsoft og Amazon. Flyprodusenten Boeing er en av de store arbeidsgiverne, også for norske ingeniører. 

Førde mener at unge etterkommere og nye innvandrere er mindre interessert i det norske miljøet i Seattle.

– Da jeg kom til Seattle i midten av 1980-årene, kunne jeg gå inn i et halvt dusin norske butikker og kafeer i bydelen Ballard. Mange forsto norsk. Sånn er det ikke lenger.

Førde mener det kommer av byens raske vekst. 

Den norske bydelen ble et hipt sted, og da flyttet nye folk, barer og restauranter inn.

Nå er det bare en norsk innvandrerbutikk igjen og noen få barer med vikingnavn. 

LES OGSÅ

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

Her var den norske slummen i New York

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev