– Internasjonalt ser vi en tydelig økning i bruken av såkalte KI-terapeuter, særlig blant unge, forteller Marita Bjaaland Skjuve, forsker i SINTEF Digital. 

Hun har bakgrunn i psykologi og forsker på forholdet mellom mennesker og teknologi. 

På plattformer som Character AI, som ofte brukes av en yngre brukergruppe, har terapeut-lignende karakterer hatt hundrevis av millioner interaksjoner, forteller hun. 

Kan være flaut

Forskeren er ikke overrasket over utviklingen.

– Ungdomstiden kan være forvirrende. Unge trenger noen å snakke med, men det kan være flaut eller vanskelig å få kontakt med en person man stoler på. Da blir slike tjenester et lett tilgjengelig alternativ.

Det er mangel på psykologer her i landet og også stor mangel på helsesykepleiere ved skolene mange steder. Ofte er det lang ventetid på helsehjelp generelt. 

Dette være også årsaken til at unge i økende grad tar i bruk nettbaserte hjelpetjenester, søkemotorer og sosiale medier for å finne informasjon om mental helse, tror Skjuve.

– Samtidig har KI-teknologi som ChatGPT utviklet seg til å bli en god samtalepartner de siste årene. Teknologien kan bidra til umiddelbar hjelp og støtte til personer som trenger hjelp, noe som gjør at denne bruken har blitt mer vanlig, mener Marita Bjaaland Skjuve. 

Sammenliknet ChatGPT med ung.no

Hun har vært involvert i et forskningsprosjekt som har undersøkt hvordan unge i Norge bruker kunstig intelligens til informasjon om psykisk helse. 

Forskerne ba 123 unge i alderen 16 til 20 år om å vurdere svar fra ChatGPT og fagpersoner hos ung.no. Spørsmålet var: Hvem opplevde de unge ga best svar? 

ung.no er Norges offentlige informasjonstjeneste for unge. Der kan de lese artikler og stille spørsmål om ting de lurer på og få svar fra fagpersoner. 

Vant med å få svar umiddelbart

I fjor besvarte ung.no rundt 104.000 spørsmål fra unge. Gjennomsnittlig svartid var rundt to dager. 

– På tjenesten kan unge stille spørsmål hvor de beskriver problemene sine ganske utførlig og får da grundige svar fra fagpersoner tilbake. Man kan også lese spørsmål og svar andre har stilt tidligere, og slik få innsikt i egne problemstillinger. Men hvis man ønsker svar på eget spørsmål, så kan det ta litt tid. Dette er ikke en umiddelbart spørsmål og svartjeneste.

Ventetiden på svar kan oppleves som lang i en tid der unge er vant til å få svar umiddelbart, mener forskeren. 

– Samtidig er tjenester som ung.no underlagt strenge etiske retningslinjer. De kan gi råd, men ikke helsehjelp i juridisk forstand.

Visste ikke hvem som hadde svart

Forskerne hentet spørsmål og svar innenfor kategorien mental helse fra ung.no og samlet dem i en database. Deretter rekrutterte de 123 elever fra videregående skole i Norge. 

Hver deltaker fikk presentert to spørsmål som unge tidligere hadde stilt på ung.no, med to ulike svar til hvert spørsmål: ett opprinnelig svar fra en fagperson og ett svar generert av ChatGPT.

– ChatGPT fikk spørsmålene uten føringer eller begrensninger. Det eneste vi fjernet, var formuleringer som kunne avsløre at svaret var KI-generert. På samme måte fjernet vi referanser til ung.no i fagpersonenes svar. Deltakerne visste altså ikke hvem som hadde skrevet hvilket svar, forteller Skjuve.

Deretter ble ungdommen bedt om å vurdere svarene ut fra ulike kriterier, som hvor anerkjennende, relevante og hvor nyttige de opplevde dem. De skulle også velge hvilket svar de ville anbefalt til en person i samme situasjon og forklare hvorfor.

Flest foretrakk ChatGPT

Både svarene fra fagpersonene og ChatGPT ble generelt vurdert svært positivt, forteller Skjuve. 

Likevel var det en overvekt som foretrakk ChatGPT-svarene – rundt 50 prosent. Omtrent 20 prosent foretrakk fagpersonenes svar, mens rundt 30 prosent likte begge like godt.

– Det handler i stor grad om at de opplever at svarene til ChatGPT er veldig godt strukturert, lett å forstå og så oppleves de empatiske. Rådene ble opplevd som konkrete og praktiske, noe som gjorde dem enkle å relatere til i en virkelig situasjon.

To oppfølgingsstudier

I den norske studien vurderte ikke forskerne om innholdet var faglig korrekt, eller om rådene var for konkrete. De undersøkte kun hvordan unge opplevde svarene, forteller forskeren, forteller Marita Skjuve.

– Vi har gjennomført flere oppfølgingsstudier som ennå ikke er publisert. I én av dem ba vi rundt 30 fagpersoner om å gjøre den samme vurderingen. Ingen av dem påpekte at ChatGPT-svarene var direkte feil, selv om noen mente de kunne være litt for orientert om diagnoser.

Forskerne har også gjennomført en større studie en studie med 440 deltakere, der en gruppe visste hvem som hadde skrevet svarene og andre ikke. 

– Da så vi at når deltakerne visste at et svar var KI-generert, foretrakk de oftere fagpersonens svar. Når de ikke visste det, foretrakk de oftere KI-svaret, forteller Skjuve. 

Et støtteverktøy

Dette betyr ikke at hjelpetjenester som ung.no bør erstattes med KI, mener Skjuve.

– Det kan brukes som et støtteverktøy, for eksempel til å forbedre språk og struktur, så lenge en fagperson kvalitetssikrer innholdet, mener Skjuve.

Likevel tyder resultatene deres på at KI er i stand til å formulere svar om mental helse som unge opplever som meningsfulle. 

– Det handler trolig om språklig kvalitet, struktur og normalisering. Samtidig er KI ikke nødvendigvis like sterk på faglig presisjon.

– Vi kan lære

Anne Holter Bentzrød er senior helserådgiver i ung.no, som drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Hun sier at de kan lære noe av resultatene fra denne undersøkelsen. De har lært at de unge likte at KI-svarene var godt strukturert, lett forståelige og oppleves empatiske. 

– Vi merket oss også at ungdommene var mer positive til svarene fra svarene når de fikk vite at det var fra ekte mennesker. Dette har vi også tatt med oss videre og ser en klar verdi av at ungdommene hos oss får svar fra ekte mennesker. 

Tar tatt grep

Hun forteller også at de har gjort grep for å få ned svartiden på ung.no. Den siste tiden ligger den på ett døgn.

– Når ungdom stiller spørsmål til ung.no, vet de at de må vente litt på svar. Det at ungdom får raskt svar, kan være bra, men det behøver ikke å være et problem at de ikke får svar veldig raskt. Det kan til og med ha en effekt i seg selv, det å skrive et spørsmål om noe som er vanskelig. 

De har opplegg som gjør at hastespørsmål svares innen få timer, forteller Bentzrød. 

– Vi har også systemer som gjør at ungdommen som stiller spørsmålet, blir vist til nyttig innhold, hjelpetjenester og tidligere besvarte spørsmål. Disse kan være til nytte mens de venter på svar. 

Kan ha en kostnad

Marita Bjaaland Skjuve mener at omfattende bruk av KI kan ha en kostnad. 

– Studier har vist at fagpersoner kan bli dårligere til å utføre oppgaver selv. Derfor er det avgjørende med gode systemer for kritisk bruk og kvalitetssikring.

Flere teknologiselskaper innfører nå aldersbegrensninger, men erfaringen tilsier at det er vanskelig å håndheve effektivt. Det kan derfor være behov for egne, trygge KI-tjenester for unge, utviklet av aktører uten kommersielle interesser, mener hun.

– Dette tror jeg kan bli veldig viktig fremover for at unge skal få støtte som er både tilgjengelig og ansvarlig i møte med den teknologiske utviklingen.

Kilde: 

Marita Skjuve m.fl: Unge og helsehjelp, CharGPT vs. fagpersoner. Tidsskrift for velferdsforskning, 2025.

LES OGSÅ

Klara hadde tvangstanker i 40 år. Nå foreslår forskere hjerne-pacemaker

Hun ser spor av tvangslidelser inne i hjernen

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev