De kalles LFBOT-er.

Navnet står for Luminous Fast Blue Optical Transient og beskriver nettopp hva teleskopene ser:

Et blink av blått og ultrafiolett lys i verdensrommet, som så blekner til svak røntgen- og radiostråling i løpet av noen få dager.

Lysene er ekstremt kraftige. Så sterke at de er synlige flere hundre millioner – til og med milliarder – av lysår unna.

Den aller første LFBOT-en ble oppdaget i 2014, og så langt har astronomene observert litt over ti stykker.

Men hva er de?

Trodde det var supernova

Til nå har forskerne trodd at det måtte være snakk om en type supernova. Dette er voldsomme eksplosjoner som skjer når en stor stjerne kollapser på slutten av livet.

Men i 2024 skjedde det noe, ifølge en pressemelding fra NOIRlab. 

Da observerte en rekke store teleskoper en LFBOT, i en galakse som ligger 1,1 milliarder lysår unna jorda. LFBOT-en fikk navnet AT 2024wpp, og var den aller kraftigste slike hendelsen forskerne noensinne hadde sett.

Den sendte ut så mye lys at den rett og slett ikke kunne ha blitt skapt av en supernova.

Hundre ganger mer energi

En gjeng med forskere har nå skrevet to vitenskapelige artikler om fenomenet, som skal publiseres i The Astrophysical Journal Letters.

Beregningene deres viser at AT 2024wpp sendte ut hundre ganger mer energi enn en normal supernova ville ha gjort.

I tillegg strålte den ut en hel masse nær-infrarødt lys, som ikke er til stede i en vanlig stjerneeksplosjon.

Nå heller forskerne mot en annen hypotese.

Dødsdans rundt sort hull

Forskerne tror vi kan ha vært vitner til dødsøyeblikket til en stor stjerne som sirklet stadig tettere rundt et digert sort hull – med over hundre ganger massen til vår egen sol.

Det sorte hullet hadde lenge sugd til seg materiale fra stjernen. Gass og stoff hadde lagt seg som en tykk sky rundt det sorte hullet – akkurat så langt unna at hullet ikke kunne svelge den.

Men så kom skjebneøyeblikket. Stjernen var kommet nær nok til at gravitasjonskraften fra det sorte hullet rev den i fillebiter.

Alt det nye materialet braket inn i stoffet som sirklet det sorte hullet fra før. Og dette skapte et voldsomt glimt av røntgenstråling og blått og ultrafiolett lys. Jetstråler fra gass som falt inn i det sorte hullets poler, skapte radiostråling da de traff gasskyen rundt.

Tror forskerne.

Definitivt ikke en stjerne

Hvorvidt denne modellen stemmer helt med det som skjedde, over en milliard lysår unna, vil antagelig framtidens forskning kunne si mer om.

Nye UV-teleskoper vil skaffe flere observasjoner av LFBOT-er i årene som kommer. Kanskje kan de gi sikrere svar på akkurat hva som skjer når det blinker blått i fjerne galakser.

– Hovedbudskapet fra AT 2024wpp er at modellen vi startet med, er feil. Den er definitivt ikke forårsaket av en eksploderende stjerne, sier Natalie LeBaron, førsteforfatter av en av de vitenskapelige artiklene, i en pressemelding fra Bekeley. 

Referanser:

Natalie LeBaron, m. fl., The Most Luminous Known Fast Blue Optical Transient AT 2024wpp: Unprecedented Evolution and Properties in the Ultraviolet to the Near-Infrared, The Astrophysical Journal Letters, foreløpig lagt ut på arxiv. 

A.J. Nayana, m. fl., The Most Luminous Known Fast Blue Optical Transient AT 2024wpp: Unprecedented Evolution and Properties in the X-rays and Radio, The Astrophysical Journal Letters, foreløpig lagt ut på arxiv.

LES OGSÅ

Her stikker vulkanen opp av skyene på en helt annen planet

Finnes det utenom­jordisk liv? Dette svarer forskere selv

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på