Naboer til vindmøller er bekymret for om støyen fra vindmøller er helsefarlig. Her er forskernes vurdering.
Kan lavfrekvent lyd fra vindmøller gi hodepine, søvnforstyrrelser og andre helseproblemer?(Illustrasjonsfoto: Fredrik Varfjell / NTB)
Tanya Maria Møller KnudsenTanya Maria MøllerKnudsenTanya Maria Møller KnudsenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
En dyp, brummende tone, som når du blåser ned i en flaske. Andre ganger høres det ut som torden mot vinduene.
Slik beskriver en rekke dansker fra Thy på Nordvest-Jylland den lavfrekvente lyden som kommer fra vindmøllene de bor ved.
Naboene til vindmøllene er med i en ny dokumentar på dansk TV 2 om at det nasjonale testsenteret for store vindmøller i Thy skal utvides. Naboene er bekymret, blant annet for hva støyen kan ha å si for helsen deres.
Noen beskriver at de får spenninger i hodet av lavfrekvent støy fra vindmøllene, som høres ut som en lastebil på tomgang.
Det er ikke første gang vindmøllestøy kobles til helseproblemer.
I en studie fra 2009 brukte den amerikanske barnelegen Nina Pierpont uttrykket «vindmøllesyndrom» om hodepine, trøtthet, kvalme og søvnproblemer hos folk som bor nær vindmølleparker.
Men hva sier forskningen?
Ikke mulig å si
Det er ikke funnet en generell, sterk, direkte sammenheng mellom lyd fra vindmøller og helseproblemer hos folk som har bodd nær vindmøller over flere år. Det sier forskere til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
Dansk forskning viser likevel tegn på en sammenheng mellom støy fra vindmøller og bruk av sovemedisin og antidepressiva. Det samme gjelder lett økt risiko for blodpropp i hjerte eller hjerne.
Men det er ikke mulig å si om støy fra vindmøller påvirker helsen, fordi det ikke finnes solid nok forskning, sier forskerne.
Forskningsprosjektet var det første i sitt slag som undersøkte sammenhengen mellom støy fra vindmøller og helseproblemer.
Studie med 700.000 dansker
Forskerne så på helseopplysninger fra 700.000 dansker, inkludert folk som var utsatt for både høy vindmøllestøy og lavfrekvent lyd fra 1982 til 2013.
De undersøkte om det å bli utsatt for støy fra vindmøller over lang tid, hadde sammenheng med:
Negative fødselsutfall i svangerskapet, som tidlig fødsel
Nyoppstått diabetes
Blodpropp i hjerte og hjerne
Bruk av medisin mot høyt blodtrykk
Men forskerne fant ingen sammenheng.
Annonse
Derimot fant de en sammenheng mellom å bli utsatt for støy fra vindmøller over lang tid og økt risiko for å hente ut resepter på sovemedisin og antidepressiva hos eldre over 65 år.
– Resultatene om sovemedisin passer godt med det folk er misfornøyde med, at «møllene bråker, jeg får ikke sove», sier Aslak Harbo Poulsen.
Han er epidemiolog ved Kræftens Bekæmpelse, den danske kreftforeningen.
Forskerne fant også en lett økt risiko for blodpropp i hjerte eller hjerne på netter med høy støy fra vindmøller. Men usikkerhetene var så store at de ikke kunne utelukke at det var tilfeldig.
Hva betyr det?
– Vår undersøkelse er ikke et klart bevis for at det er risikofritt å bo tett på vindmøller, sier Poulsen.
– Men man kan heller ikke si at resultatene er et sterkt argument for at det er farlig å bo tett på vindmøller.
Han understreker at undersøkelsen er den første i sitt slag og at det er få som bor nært en vindmølle og utsettes for høye støynivåer. Dermed er det vanskelig å finne nok personer til å måle den reelle effekten.
Derfor etterlyser han mer forskning.
Behov for mer forskning
Det gjør også forsker Daniel Nordstrand Frantzen. Han er sosiolog ved Institutt for teknologi, ledelse og økonomi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og har forsket på debatten om støy fra vindmøller.
Frantzen mener ikke at fenomenet «vindmøllesyndrom» har støtte i vitenskapen.
Annonse
– Mitt inntrykk er at det ikke er et begrep som er bredt faglig anerkjent, sier Frantzen.
Men resultatene fra den danske undersøkelsen viser at vi heller ikke kan være helt sikre.
– Det ville vært fint å få resultatene bekreftet gjennom mer forskning, og det er også det jeg hører forskerne bak studien foreslå, sier Frantzen.
Hva er lavfrekvent støy?
Lyd med frekvenser fra 20 til 200 svingninger per sekund (hertz). Fra for eksempel motorer, kompressorer, ventilasjons- og kjøleanlegg, industrianlegg, kraftverk – og lastebiler på tomgang.
Enda dypere lyder under 20 hertz kalles infralyd. Vindmøller lager også infralyd, men forskerne mener lyden er for svak til å plage mennesker.
(Kilde: AAU)
De fleste studier om vindmøllestøy og helse bygger på hva folk selv svarer, noe som kan gi usikkerheter.
Den store danske undersøkelsen var derimot en såkalt registerstudie.
Om registerstudier
Befolkningsstudier – også kalt observasjonsstudier, populasjonsstudier, kohortstudier og registerstudier – kan som utgangspunkt si noe om generelle tendenser i virkeligheten, fordi de ofte bygger på store mengder data om mange mennesker.
Slike studier kan dermed finne statistiske sammenhenger – altså koblinger mellom to eller flere faktorer – men ikke direkte årsakssammenhenger, fordi mange andre faktorer kan påvirke resultatet.
Det er mye som kan påvirke hvordan folk opplever støy fra vindmøller og dermed hvordan de svarer på spørsmål om det, ifølge Frantzen.
For eksempel kan naboer føle seg ekstra plaget hvis de opplever at de ikke har vært nok involvert i planleggingen av vindmøllene eller hvis de savner økonomiske fordeler av at møllene står der.
Frantzen mener det kan være vanskelig å kommunisere om støy fra vindmøller på en måte som tar hensyn til dem som bor nær vindmøller og deres opplevelser.
I forskningen snakker man om en nocebo-effekt hos folk som bor nær vindmøller – en slags omvendt placebo. Det betyr at folk kan oppleve irritasjon og helsesymptomer fra vindmøller fordi de forventer å få dem.
– Det gir også grunn til å tenke over om færre ville blitt påvirket av vindmøllestøy hvis vi hadde en annen type dialog om vindmøller og lydene de lager, sier Frantzen.
Basert på den danske undersøkelsen alene er det altså ikke grunnlag for å si at folk som bor nært vindmøller, bør selge huset hvis de er redde for helsen sin.
Annonse
– Det er ikke slik at vi står med en rykende pistol her, sier Aslak Harbo Poulsen.
Håpet er at det kommer flere studier i Danmark eller andre land.
– På den måten kan vi få mer statistisk styrke og komme frem til mer pålitelige resultater, sier forskeren.
