Andelen av de amerikanske psykologene som oppgir at de aldri har brukt KI i arbeidet sitt, falt fra 71 prosent i 2024 til 44 prosent i 2025. 

Dette viser en spørreundersøkelse fra American Psychological Association.

Nesten tre av ti bruker KI minst én gang i måneden. 

Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2024. Rundt én av ti bruker det daglig. 

Høy arbeidsbelastning 

Selv om få psykologer bruker KI direkte i behandling, blir verktøyene stadig viktigere i administrative oppgaver som forskning og journalføring. Dette viser undersøkelsen, som er basert på svar fra nær 1.800 psykologer. 

Undersøkelsen viser også at mange psykologer opplever høy arbeidsbelastning. Mange rapporterer om at pasientenes symptomer har blitt mer alvorlige. Og mange opplyser at de har begrenset kapasitet til å ta imot nye pasienter.

Økende bekymring

Samtidig som bruken av KI øker dramatisk blant psykologer i USA, melder de også om økende bekymringer rundt å bruke disse verktøyene. 

Dette gjelder blant annet faren for datainnbrudd, feilaktige svar og mulige samfunnsmessige skadevirkninger.

Nylig skrev VG om et KI-basert analyseverktøy som norske psykologer har brukt.

Med en mikrofon i terapirommet transkriberte verktøyet dialogen mellom pasienten og terapeuten og genererte ferdige journalnotater og vurderinger for behandling. 

I praksis innebar dette at systemet tolket innholdet fra pasientens møte med behandleren. Det produserte test som fremsto som kliniske vurderinger, skriver avisa. 

Da VG selv tester verktøyet, opplevde de at verktøyet hallusinerte hva som skjedde i rommet, uten at verktøyet hadde tilgang til video eller sanseobservasjon. Det hadde kun tilgang til tekst. 

Det kom til og med en tentativ diagnose ut av VGs test: moderat depressiv episode. 

Kjenner seg igjen

Psykologforeningen i Norge har ikke undersøkelser eller statistikk på KI-bruken blant norske psykologer. 

Nyvalgt president i foreningen, Hanne Indregard Lind, sier likevel at hun kjenner seg igjen i undersøkelsen fra USA. 

– Vi kjenner oss igjen i at stadig flere bruker KI i jobben sin som psykolog. Også at bekymringene knyttet til bruken melder seg. 

Karine Frost, forsker og psykologspesialist ved Modum Bad, er ikke overrasket over at stadig flere psykologer tar KI i bruk. 

Den økte bruken speiler utviklingen i samfunnet generelt, mener Frost.

– Spesielt ser vi økt bruk til administrative oppgaver og dokumentasjon, noe mange behandlere nok vil ønske velkommen. 

Samtidig reiser det viktige spørsmål om datasikkerhet og bias, sier hun. 

Behov for regulering

Frost understreker behovet for tydelige rammer og reguleringer. 

Utviklingen går raskt, og regulering og lovverk sliter med å holde tritt. Dette er særlig utfordrende innen psykisk helsevern, hvor det er snakk om sårbare grupper, mener Frost.

– KI er allerede her. Pasientene bruker det, og teknologiselskapene driver utviklingen fremover. Vi som fagfolk må ta stilling. Vil vi bidra til å forme denne utviklingen på en måte som ivaretar pasientenes interesser og bygger på faglig kunnskap? Eller vil vi overlater det til kommersielle aktører alene?

Viktige refleksjoner kan gå tapt

Presidenten i Psykologforeningen mener at utviklingsmulighetene for KI er store på psykisk helsefeltet, samtidig som det er fallgruver. 

Blant fallgruvene nevner hun at data kan komme på avveie, uforutsette sosiale skader, feil input og output og at man ikke tester og vurderer verktøyene grundig nok underveis. 

– Det er også en bekymring at man bli «hengende etter» KI-analysene, og at viktig refleksjon underveis i behandlingen, kan gå tapt, sier Lind.

Store politiske forventninger

De er store politiske forventninger til at KI vil effektivisere og avhjelpe også psykiske helsetjenester. 

Derfor er det viktig at norske myndigheter tar aktiv del i reguleringen og bruken av KI, og også følger opp EU-utviklingen på feltet, mener Lind.

– Psykologforeningen er positiv til god tjenesteutvikling innen digitalisering og KI. Vi ser potensialet i tjenesteutvikling og arbeidsstøtte nå i den tidlige fasen. 

Hun nevner blant annet notat- og journalføring, som kvalitetssikres av fagpersoner.

Innføring av KI bør også følges opp med forskning på følger av KI-bruken, mener Lind.

 – Særlig trenger vi forskning på hvordan behandlingen av pasienter endrer seg med bruken av KI-assistenter og hvordan det påvirker de som bruker det og arbeidshverdagen deres. 

LES OGSÅ

Forsker brukte ChatGPT til å løse 42 år gammelt matematik­kproblem

Mer enn halvparten av innholdet på nettet er nå skrevet av KI

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev