(NEW YORK): I dag er det lite som minner om slum nede ved havna i Red Hook. På en stor kunstgressbane rigges det til fotballkamp for ungdomsskoleelever.

Men historien står i sterk kontrast til det grønne, striglede kunstgresset.

Alkoholisme, søppel og enkle skur. Forholdene var elendige for nordmennene som bosatte seg i området kalt Ørkenen Sur i Brooklyn. Dette var del av en søppelfylling på en jernbanetomt i havneområdet Red Hook.

Hvordan kunne det gå så galt for nordmennene som hadde reist med håp om et godt liv i Amerika?

Hundrevis av nordmenn i slum

Flere hundre norske innvandrere levde her. I boken Ørkenen Sur beskriver forfatterne Thor Gotaas og Roger Kvarsvik det som en uteliggerleir og en brakkeby i 1920- og 1930-åra.

For mens mange fikk bedre levekår i USA, gjaldt det ikke alle. I Ørkenen Sur havnet noen av dem som ikke klarte seg. De var nederst på rangstigen, hadde falt ut av samfunnet.

For mange av dem var situasjonen resultat av kriser i internasjonal sjøfart, skriver forfatterne. 1930-årene var preget av nedgangstid. 

Mange rederier gikk konkurs. Sjøfolk verden over ble arbeidsledige. Av de norske sjøfolkene dro mange hjem, men ikke alle hadde råd. I Brooklyn ble konsekvensene fatale for mange norske innvandrere. 

200 år siden de første amerikafarerne dro

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Søkte ly i rør og mellom tønner

Den norske slummen eksisterte i forbudstiden i USA, som varte fra 1920 til 1933. I mangelen på brennevin drakk folk gjerne farlig sprit. 

Stedet var gjennomsyret av alkoholmisbruk. I 1930 døde åtte mennesker da de fikk i seg tresprit med metanol i det mest fatale drikkelaget i historien til den norske slummen.

Til tross for sult og elendighet var humøret og selvironien på plass i Ørkenen Sur. Det var også skammen over å være der, skriver Gotaas og Kvarsvik. 

De brukte heller kallenavn enn sine egne navn. De gikk under navn som Greven, Borgermesteren og Fyrbøteren. 

Ørkenen ble etablert på en kommunal tomt som fungerte som søppelfylling. Det gjorde også at folk kunne være kreative med å finne ly fra vind og kulde. 

Folk søkte ly under blikkplater, i store rør, bygget jordhytter og brukte tomme tønner til å bygge skur.

Nordmennene som lyktes

Men det gikk ikke ille for alle nordmennene som kom til New York. De var i all hovedsak arbeidsomme og lite kresne på hvilke jobber de tok, ifølge historieformidler Victoria Hofmo. 

– De var entreprenører. Det har vel nordmenn alltid vært? sier hun.

Hofmo har i en årrekke undersøkt og formidlet fra norske innvandreres liv i New York. Hun driver stiftelsen Scandinavian East Coast Museum. 

Mange nordmenn jobbet i havnene i Brooklyn. Blant annet havna i Sunset Park.

Den var viktig for New York, forteller Hofmo.

Stor sjøfartsnasjon

– Norske innvandrere var en mangfoldig gruppe.

De var sjømenn og bygningsarbeidere, flinke snekkere - og noen av dem var også eiere, sier Hofmo.

Hun mener rollen nordmenn tok, henger sammen med Norges rolle som skipsnasjon på 1800- og 1900-tallet. I 1870-årene var Norge verdens tredje største skipsnasjon. Mot slutten av 1930-årene den fjerde største.

– De klarte å konkurrere i handelen på havna i Norge lenge etter at dampskipene kom. Så gode var de.

Det ble krise i norsk skipsfart i denne perioden. Det skyldtes manglende vilje til å legge om fra seil til damp, ifølge Store norske leksikon (SNL).

– Bygget for å vare

– Uten de norske innvandrerne tror jeg ikke dette hadde blitt til, sier Hofmo og ser ut over havneområdet i Sunset Park i Brooklyn.

Hun tror nordmennene som ble i New York og de som dro til Midtvesten for å drive jordbruk, var ganske like.

– Nordmenn var motstandsdyktige uansett hvor de befant seg, sier Hofmo. 

De begynte på nytt igjen om alt falt i grus. De tok vare på lokalsamfunnet og på hverandre, gjennom blant annet å bygge sykehus. Dugnadsånden var til stede i det norske samfunnet, ifølge Hofmo. 

Bygget sykehus i Brooklyn

Den norske diakonissen Elizabeth Fedde bidro sterkt til å få på plass helsetjenester i det norske samfunnet i New York. 

Hun var den første norske diakonissen i Amerika. Ni dager etter at hun ankom Brooklyn i 1883, slo hun seg sammen med prester og andre og stiftet Den frivillige Syge- og Fattigpleie, ifølge SNL. De startet arbeidet med å få i gang helsehjelp for trengende i området.

I 1889 åpnet det norske sykehuset med 30 senger. 

Da Fedde vendte tilbake til Norge 13 år senere, hadde hun vært med å opprette norske sykehus både i Brooklyn, Chicago, Minneapolis og Grand Forks i Nord-Dakota. 

– Skrekkelige arbeidsforhold

Arbeiderne i New York var gjerne organiserte. Fagforeningene fikk gjennom viktige krav om arbeidsforholdene. Det kom også andre innvandrere i New York til gode.

Det forteller professor emeritus Daniel J. Walkowitz ved New York University.

Fagforeningene kjempet for regulering av husleie og matpriser.

– Men arbeidsforholdene var ganske skrekkelige, sier Walkowitz.

Likevel klarte fagforeningene etter hvert å kjempe frem både ti- og åttetimersdager. De klarte også å få gjennom rett til utdanning og sommerleirer for barna sine.

Nordmennene var arbeidsomme og lite kresne på hvilke jobber de tok, ifølge Hofmo. Men ifølge Walkowitz hadde de også svakheter.

Sjefene bekymret for blåmandag

– De drakk mye.

Det var en utfordring. Ofte hang det sammen med dårlige arbeidsforhold, sier professoren. Irer og andre innvandrergrupper hadde det samme problemet, poengterer Walkowitz. 

– Sjefene var alltid bekymret for det som kalles Saint Monday. Det er mandagen du ikke går på jobb fordi du var full på søndag.

Etniske grupper har sine egne nabolag

– Alle etniske grupper i New York City har sine egne nabolag. Området Bay Ridge i Brooklyn var et veldig norsk nabolag, forteller Robert Snyder. 

Der bodde mange av arbeiderne i Sunset Park.

Snyder er professor emeritus i journalistikk og historie ved Rutgers University Newark.

I dag er ikke Bay Ridge lenger norsk, men befolket av folk fra Midtøsten, forteller Snyder. 

Flyttet til forstedene

Snyder husker han syklet i Brooklyn på 1990-tallet og stoppet i Bay Ridge. Der kjøpte han en fiskepudding i en norsk delikatessebutikk. Han var nysgjerrig og ville prøve.

Fiskepuddingen var grei, sier Snyder:

– Men denne norske verdenen har forsvunnet. 

Nye innvandrere danner enklaver i New York for en stund, men etter hvert flytter de ut i forstedene. Da kommer nye grupper inn, sier Snyder.

Det har også skjedd med den såkalte Lapskaus Boulevard, som var en slik enklave for norskamerikanere. Nå har gaten fått nytt liv, med innvandrere fra Kina og Midtøsten. 

Effektivisering av samfunnet

Byene i USA vokste intenst på 1920-tallet, beskriver professor Kevin Kenny ved New York University.

Dette er kjent som den progressive perioden. Gjennom sosiale og politiske reformer forsøkte myndighetene å gjøre samfunnet mest mulig effektivt og rasjonelt, forklarer Kenny. Det kunne også gjøre livet vanskelig for noen grupper.

– De fleste innvandrerne bosetter seg i bykjernene og får alle problemene ved å være fattig i byen.

Gikk bra for noen

Fra midten av 1930-årene var det slutt. Beboerne fikk ikke lenger lov til å bo i Ørkenen Sur, og hyttene ble revet. 

Noen slo seg ned på en privat eiendom rett ved. Flertallet flyttet lengre unna, og de yngre som bodde i Ørkenen Sur og ikke hadde alkoholproblemer, gikk det ofte bra med. Noen av dem ble uteliggere ved utkanten av området og rakk gjerne ikke å bli særlig gamle.

– Det var røft nok inntil ganske nylig, kommenterte en lokalkjent i området da forskning.no spurte om han hadde hørt om den norske slummen. 

Det hadde han ikke. Den gamle fattigdommen i Brooklyn forsvant ikke, men tok nye former.

LES OGSÅ

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

Sara var på den aller første båten med norske utvandrere til USA

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev