– Min familie er ganske nye her i USA, og vi er veldig stolte av den norske arven vår. Jeg er 99 prosent norsk, sier Julia Ronning. 

Hun er fjerde generasjons innvandrer og studerer norsk på Luther College i Iowa.

200 år siden de første amerikafarerne dro

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Oldemoren kom fra Norge til USA som barn. Oldefaren var krigsseiler i andre verdenskrig, først for Norge, så USA. Familien har god kontakt med slektningene i gamlelandet. 

– Vi heier alltid på Norge i OL og Eurovision. Norge er best, sier Ronning. 

Alle fire besteforeldrene snakker litt norsk, men ingen av dem flytende. For å lære norsk skikkelig, gikk Ronning på folkehøgskole i Oslo i fjor. 

– Det var første gangen jeg hørte noe negativt om det norske samfunnet, sier Ronning. Det var nordmenn som kritiserte Norge. 

Men hun elsket året i Oslo. 

– Jeg var helt fan-girl. Hver dag var en god dag fordi jeg bodde i Norge, sier Ronning. 

4 millioner norskinger

900.000 nordmenn utvandret til USA i løpet av årene 1825 til 1930, ifølge nb.no. Norge og Irland var de landene der størst andel av befolkningen utvandret. 

Nå er det 4 millioner amerikanere som oppgir at de har norske forfedre, ifølge World Population Review. 

Flest er det i Nord-Dakota hvor hver femte innbygger oppgir norsk avstamning, fulgt av andre stater i Midtvesten, som Minnesota, Sør-Dakota, Wisconsin og Iowa.

I slekt med hele bygda

Becky Kroll bor i Minneapolis i Minnesota. Hun visste godt at oldeforeldrene var norske immigranter, men hun kjente ingen slektninger i Norge. 

Alt hun visste var at slektsnavnet Bjordal kom fra en bygd med samme navn i Høyanger i Sogn. 

– Jeg skrev til postkontoret, banken og kirka i Bjordal og spurte om de kunne sette meg i kontakt med familie. Jeg fikk svar. Det viste seg at jeg er i slekt med hele bygda, forteller Kroll. 

Hun reiste på besøk til Bjordal. Der ble det slektsstevne, og hun fikk se hvor oldeforeldrene vokste opp. 

Det var en liten gård. Den eldste sønnen overtok, og de andre barna flyttet ut av bygda eller utvandret til USA. 

Lefse til jul

Becky Krolls familie har holdt på noen få tradisjoner. 

– Foreldrene mine dro lange veier for å få tak i lutefisk til jul. Det gjør jeg ikke lenger, forteller hun. 

Men hun spiser lefse i jula, sammen med mat fra Slovenia, der ektemannen stammer fra. 

Janis Beckman liker heller ikke lutefisk. Moren hennes var søsteren til Krolls bestemor.

Men Beckman liker sin norske bakgrunn, selv om den har ikke vært viktig i livet hennes. 

– Jeg har et norsk bilde på do og et teppe på vaskerommet. Og jeg har vært på cruise langs Norskekysten. Ellers har ikke det norske spilt noen stor rolle, sier Beckman. 

Kroll og Beckman mener likevel at de har arvet norske verdier. 

– Jeg har alltid vært opptatt av likeverd og sosiale forskjeller. Det tror jeg kommer fra min norske arv, sier Kroll. 

De sist ankomne havner i bunnen

Innvandringslovene har endret seg gjennom USAs historie. Fra vidåpne grenser for nordeuropeere, til restriksjoner for alle, utestenging av kinesere og kvoter for land i sør. 

– Folk fra Norge har klart seg bra gjennom restriksjonene. USA har alltid likt norske innvandrere, sier immigrasjonsforsker Michele Waslin ved University of Minnesota. 

Likevel var det vanskelig – også for nordmenn – å tilhøre den sist ankomne innvandrergruppa. 

– De samme argumentene går igjen.  At innvandrerne tar jobbene våre, har med seg sykdommer, lever for mye på staten, lærer seg ikke engelsk og blir ikke amerikanske fort nok, sier Waslin. 

De norske innvandrerne var bønder, fiskere og sjøfolk. Det var ikke yrker med høy status. 

– Til en viss grad ble også nordmenn diskriminert. Sons of Norway ble etablert som forsikringsselskap fordi de fattige norske innvandrere ikke fikk kjøpt forsikring, forteller Caitlin Sackrison, historiker på St. Olaf College i Minnesota. 

Det hjalp at de norske var protestanter. Det satte dem over de katolske innvandrerne fra Irland og Italia. 

Fødte i en kjerre

Birgitta og Greta Meade er på norsk hagefest i den lille byen Spring Grove i Minnesota. 

– Egentlig er vi bare kvart norske, men det er den siden av familien har gjort mest ut av seg. Den tyske og irske delen av familien var ikke så opptatt av kulturarven, forteller Birgitta. 

Oldeforeldrene innvandret i 1848.

– Bestefar var eldst i søskenflokken på ni og den eneste som snakket norsk, sier Birgitta.  

Han lærte Birgitta norsk, men ikke søsteren Greta.

Med seg til hagefesten har Birgitta en kransekake. 

– Jeg lager kranskekake bare til spesielle anledninger, men lefse hele tiden, sier hun. 

Oldeforeldrene reiste med kjerre dratt av okser fra New York til Wisconsin, der de bosatte seg. På veien fødte oldemoren et barn. 

Flere generasjoner seinere er Birgitta med på en fødsel i familien. 

Niesen hennes skal føde. Underveis blir det tøft. 

Niesen vil gi opp. Da setter Birgitta pekefingeren i pannen til den fødende kvinnen og sier: «Du husker familiehistorien vår. Din tipptippoldemor fødte i en kjerre. Da må du klare dette.»

Mange ble ikke statsborgere

De norske utvandrerne på 1800-tallet kom fra små gårder med lite jord. Mange var husmenn. De solgte alt de eide for å betale billetten til Amerika. 

I sitt nye hjemland ventet hardt slit og trange kår. De måtte orientere seg i et nytt samfunn, bryte land eller finne seg jobb, bygge eller skaffe seg bolig og lære et nytt språk. 

Men selv om nordmenn hadde det vanskelig den første tiden i USA, fikk de likevel fordeler som senere innvandrergrupper ikke har fått. 

– Mange konservative i USA i dag mener at deres forfedre innvandret på riktigere eller en bedre måte enn dagens innvandrere. Men de kom på en tid med gunstig innvandringspolitikk, sier Caitlin Sackrison.

De som dro til Midtvesten fikk 650 mål land gratis av myndighetene, mot at de drev jorda i fem år. De fikk rettigheter.

– Innvandrerne fikk store eiendommer. De fikk stemme ved valg. De ble akseptert i lokalsamfunnet uten å noensinne bli statsborgere. Se for deg at det skulle skje i dag, sier Sackrison. 

Overraskende DNA-resultat

Selv om mange det er mange etterkommere fra Norge i USA, kan det handle vel så mye om identitet som om faktisk slektskap. Dustin Bakken fra Oregon trodde han var norsk. Det har bestefaren hans alltid sagt. 

– Men så tok jeg en DNA-test. Den viste at jeg bare er sju prosent norsk. Det var overraskende, sier Bakken.  

Bestefaren fortalte ikke mye om Norge. 

– Det er dere som har den tortillaen som heter lefse? Den har jeg lyst til å smake, sier Bakken. 

Fra lefse til hele bildet 

Før var forskere mer opptatt av norske tradisjoner i Amerika, som nettopp lefse. Men også språk og 17. mai. 

Nå fokuserer de mer på innvandring som fenomen.

– Tidligere gjorde vi etniske studier. Vi forsket på nordmenn i USA, italienere i USA og så videre. Nå har vi et bredere perspektiv, forteller Michele Waslin.

Forskerne er nå mer opptatt av innvandring som fenomen på tvers av tid, kultur og avsenderland. Og hvordan innvandringslover og politikk påvirker erfaringer og muligheter. 

I tillegg er forskere opptatt av hvordan innvandringen til USA påvirket urbefolkningen i landet.

– Vi er også opptatt av forskjellene i hvordan ulike innvandrergrupper har blitt behandlet. Det har vært mye rasisme og fremmedfrykt i amerikansk innvandringspolitikk, sier Waslin. 

Du er ikke norsk

Olivia Gunn er forsker i staten Washington. Hun ble oppdratt som norsk. Hun stammer fra norske innvandrere på morssiden. De dro til vestskysten av USA, til Washington på 1920-tallet. 

Da hadde det blitt enklere å innvandre, for mange nordmenn hadde slektninger som var godt etablert. Det gjorde det lettere å få jobb, bolig og banklån. Det gjaldt Gunns familie. De ble fiskere og kom raskt i gang med integreringen. 

Men de holdt på sin norske identitet. Gunns besteforeldre fortalte at hun var norsk. Så dro hun til Norge på folkehøgskole. 

– Da ble jeg fortalt at jeg ikke var norsk. Jeg ble overrasket, for det hadde jeg aldri hørt før, forteller Gunn. 

LES OGSÅ:

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

Sara var på den aller første båten med norske utvandrere til USA

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på