Hvert år rammes over 100 millioner mennesker av hjerneslag på verdensbasis. Tilstanden er den nest vanligste dødsårsaken i land med middels til høy inntekt.
I Norge registreres årlig rundt 9000 hjerneslag, mens Sverige ser omkring 27.000 tilfeller.
For både pasienter og helsevesen er det avgjørende at behandlingen starter så raskt som mulig – hver eneste minutt teller.
Hvem trenger umiddelbar behandling?
Når et hjerneslag oppstår, er målet å gjenopprette blodstrømmen i løpet av de første timene etter at symptomene starter.
For slag med blodpropp kan dette gjøres gjennom intravenøs behandling med medisiner som løser opp proppen. En annen metode er mekanisk fjerning med et kateter.
Blødningsslag krever andre tiltak, som regulering av blodtrykket og eventuell drenering av blod fra hjernen.
– Først må vi bygge den tilliten og kompetansen som trengs for at teknologien skal fungere i praksis, sier professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.(Foto: HiØ)
Den største utfordringen ligger i den akutte fasen: Å raskt skille mellom ulike typer slag og identifisere pasienter som trenger umiddelbar behandling.
Her spiller ambulansepersonellet en kritisk rolle, men diagnostiseringen er ikke alltid enkel. Symptomene kan være vage, og mange tilstander kan ligne på hjerneslag.
– Det kliniske blikket er den største hjørnesteinen
En ny studie fra Norge og Sverige har undersøkt hvordan ambulansepersonell opplever bruken av kunstig intelligens (KI) i diagnostikk av slag.
Forskerne har intervjuet 24 ambulansearbeidere fra begge land etter at de hadde testet et KI-basert verktøy som bruker mikrobølger for å oppdage hjerneslag.
Alle deltakerne i studien mente at et KI-basert verktøy kunne være nyttig ved vurdering av pasienter med mistanke om hjerneslag. Men de var krystallklare på ett punkt: Det skulle kun være et tillegg til deres egen kliniske vurdering, aldri en erstatning.
Det sier professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, en av forskerne bak studien,
– Jeg har jobbet så lenge og sett så mange pasienter... Det kliniske blikket og følelsen du får nesten umiddelbart når du ser pasienten... det er virkelig den største hjørnesteinen, sa en av deltakerne.
Ambulansepersonellet beskrev KI-verktøyet på forskjellige måter: Som et annet verktøy i verktøykassa, eller en brikke i puslespillet. De så størst nytte i tilfeller med vage symptomer som hodepine eller svimmelhet, der diagnosen er mer usikker.
Tillitskrisen som må løses
En av de viktigste funnene handler om tillit – eller mangel på sådan. Ambulansepersonellet opplevde ofte at sykehuslegene ikke stolte på deres vurderinger, til tross for deres lange erfaring og nære kontakt med pasientene.
Annonse
En av deltakerne i studien forteller:
– For to uker siden hadde jeg en pasient som var lammet på høyre side for 13 år siden. Nå hadde han hengende munnvik på venstre side og var forvirret. Nevrologen stolte ikke på det i det hele tatt, men etter mye diskusjon fikk vi komme inn. Dagen etter sjekket jeg pasienten, og han var fullstendig lammet på venstre side.
For at et KI-verktøy skal få gjennomslag, må både ambulansepersonell, leger og pasienter ha tillit til teknologien. Dette krever tid, erfaring og grundig iverksetting under hele behandlingsløpet.
Praktiske hensyn i en travel hverdag
Studien avdekket også konkrete, praktiske utfordringer. Ambulansene er allerede overbelastet med utstyr, og personellet har for mange vesker å bære. Et nytt verktøy må derfor være lett, kompakt og enkelt i bruk.
Viktigst av alt må verktøyet kunne skille mellom blødnings- og propptyper av hjerneslag. Dette avgjør hvilken behandling som skal gis, og hvilket sykehus pasienten må transporteres til.
Studien viser at KI har et klart potensial i ambulansetjenesten, men iverksetting krever mer enn bare god teknologi. Det trengs:
Tillit og aksept i hele behandlingsløpet.
Klare retningslinjer for når og hvordan verktøyet skal brukes.
Grundig opplæring av alle involverte.
Praktisk tilpassede løsninger som ikke stjeler verdifull tid.
Ambulansepersonellet vil fortsatt stole først og fremst på sitt kliniske blikk. Det består av en kombinasjonen av erfaring, vurdering av symptomer og vitale parametere, og utgjør kjernen i deres arbeid.
Men med riktig iverksetting kan KI-verktøy bli en verdifull støtte, særlig i vanskelige tilfeller der diagnosen er usikker.
– For pasientene kan dette bety raskere og mer presis behandling. For helsevesenet kan det bidra til bedre ressursbruk og færre feildiagnoser. Men først må vi bygge den tilliten og kompetansen som trengs for at teknologien skal fungere i praksis, sier Leonardsen.
