Før nøyde de fleste seg med et enkelt vindustermometer og et
barometer på stueveggen.
Nå spretter hele værstasjoner opp i hager og på
verandaer. For eierne er værobservasjonene moro å følge med på. For dem som vil
ha bedre værvarsler, er de en skatt.
Marie Pontoppidan, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret, jobber med å forbedre datamodellene som brukes i vær- og klimavarsling.
– Nedbør kan være veldig lokal
I en ny studie har hun og kolleger fra NTNU, NINA og Universitetet i Warszawa brukt data fra vanlige folks regnmålere til å fylle ut bildet de offisielle værstasjonene gir.
Med en mer detaljert oversikt over været som var, har de lettere kunnet teste hvor godt værvarslingsmodeller representerer virkeligheten.
– Nedbør kan være veldig lokal, sier Marie Pontoppidan.
Et regnskyll i Bergen i 2023 bekreftet dette til det fulle.
Slik kan en hageregnmåler se ut. Stasjonene er av typen Netatmo, der observasjonene automatisk blir tilgjengelige via internett.(Foto: Marie Pontoppidan)
Et regnskyll i Bergen i 2023 ga verdifull informasjon
I Norge finnes rundt tusen offisielle værstasjoner, godkjent
og drevet av Meteorologisk institutt.
Stasjonene står spredt rundt i landet og gir
god oversikt, men det kan være langt mellom hvert målested.
Tusen stasjoner er
mange, men når man skal dekke fjorder, fjell og daler, blir det hull.
Værstasjonene folk setter opp i hagen, kan fange opp
variasjoner man ellers ikke ville visst om.
Under et kraftig regnskyll i august 2023 målte en privat
værstasjon i Fyllingsdalen, sørvest for Bergen sentrum, nesten 60 millimeter nedbør på under 1 time.
Farevarselet bommet
Ingen av Meteorologisk institutts 14 nedbørmålere i
bergensområdet registrerte så mye som halvparten av dette.
– Men vi har radarbilder som viser at det stemte, sier Marie
Pontoppidan.
Selv når værsituasjonen legger til rette for regnbyger i en
hel landsdel, slipper hver enkelt bygesky dråper over et begrenset område. Forskjellen
kan være stor bare en kilometer unna.
Annonse
At styrtregnet faller så lokalt, gjør det også vanskelig å
varsle nøyaktig.
Den augustdagen i 2023 var det utstedt farevarsel for regn i indre
strøk av Rogaland, men det regnet mer lenger nord.
Målingene blir mer og mer detaljerte
Den teknologiske utviklingen de siste tiårene har forandret
både værvarslenes form og nøyaktighet.
Regnet, temperaturen og vinden i Norge
fremstilles mer og mer detaljert, som i et bilde med høyere oppløsning.
Værvarslingsmodeller legger et rutenett over kartet og
beregner været i hver rute. Modellen Meteorologisk institutt lager alminnelige
værvarsler med, har nå 2,5 kilometer store ruter.
I modellene Marie Pontoppidan og kollegene bruker til
forskning, kan det være så lite som én kilometer mellom hvert punkt der været
beregnes.
De private hagestasjonene fyller hull
Ulempen ved at modellene er blitt så detaljerte, er at de
har gått forbi observasjonene. Bildet de offisielle værstasjonene gir, er for
grovt til å sammenligne med modellen.
Man får dermed ikke sjekket om det finmaskede
modellbildet stemmer med været slik det virkelig ble.
Derfor forsker Marie Pontoppidan på muligheten for å bruke
stasjonene i folks hager til å fylle hullene mellom offisielle målesteder.
– Værstasjonene er ikke gratis. Men de står allerede der ute. Så mange har kjøpt slike stasjoner, at det ville
være for galt ikke å bruke dataene hvis de er gode nok, sier Marie Pontoppidan.
Annonse
Forskere delte ut værstasjoner gratis
I et samarbeid med Sunnfjord kommune fikk folk i flomutsatte
Viksdalen utdelt værstasjoner til å sette opp hjemme. Også i Kinn og på Osterøy
ble stasjoner levert ut.
– Mange ble kjempemotiverte, sier Marie Pontoppidan.
Hun forklarer at et område må ha et visst antall stasjoner
for at observasjonene derfra skal kunne brukes.
De private stasjonene er enklere enn de offisielle og har dårligere
vindskjerming, noe som gjør at dråper kan blåse forbi eller sprette ut når det
regner kraftig.
For kvalitetssikringens skyld må observasjoner sammenlignes med
data fra andre stasjoner i nærheten. Hvis en stasjon avviker for mye, tas
dataene derfra ut.
Å la målinger fra folks hager fylle hull i offisielle
regnobservasjoner er foreløpig på forskningsstadiet. Men temperaturen målt ved
private værstasjoner inngår allerede i Meteorologisk institutts
værvarslingssystem.
Forsker ønsker også hyttestasjoner
Augustdagen da det regnet så mye, fikk Marie Pontoppidan og
kollegene data fra 62 private værstasjoner i Bergen. Ville det hjulpet å sette
opp enda flere?
– Jo flere, jo bedre. Men jeg ville heller hatt dem i
grisgrendte strøk eller, enda bedre, ved folks hytter oppe på fjellet, sier
værforskeren.
